digitalisering og offentlig it
Domstolene får ti millioner ekstra til digitalisering
Bare et halvt år siden «krisebudsjett».
I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen bevilget ti millioner ekstra til digitalisering av domstolene, etter at det er enighet mellom Ap, Sp og SV.
De ekstra midlene kommer i tillegg til at Domstoladministrasjonen (DA) fikk 25 millioner i «friske midler» i regjeringens forslag tidligere.
Odd Harald Hovland sitter i justiskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, og han skriver i en e-post til Digi at digitalisering av domstolene har vært etterspurt lenge og at dette er et skritt på veien mot å sikre en fullverdig digitalisering.
– Digitalisering vil gjøre rettssalene mer tilgjengelige for folk flest, og dette er et viktig prinsipp. Det blir mer åpenhet, slik at folk har muligheten til å finne aktuell informasjon og ikke minst bli informert om prosesser og rettstilstand. I tillegg er lyd- og bildeopptak viktig av hensyn til rettssikkerheten, fordi man får dokumentert hva som faktisk kommer frem under rettsforhandlingene på en helt annen måte enn tidligere.
De ekstra midlene skal også sikre en effektivisering av saksarbeidet, blant annet fordi ankeprossesser kan bli enklere, heter det i e-posten.
Fornøyd
Domstoladministrasjonens (DA) direktør Sven Marius Urke sitter i styremøte da Digi forsøker å ta kontakt, og seksjonssjef kommunikasjon Yngve Brox svarer i hans sted.
– Vi er veldig fornøyd med å ha fått ti millioner ekstra i denne runden.
Senest høsten 2022 ble statsbudsjettet beskrevet av DA-direktøren som «krisebudsjett», og budsjettreduksjonen ble beregnet til 100 millioner kroner.
Nå sier han seg imidlertid fornøyd med ti millioner ekstra.
– Jeg ser dette som et signal fra SV og regjeringen om at domstolene må styrkes i budsjettet for 2024, uttaler Urke i en pressemelding.
Stort behov for utstyr og utvikling
Hovland mener mener ti millioner er en god start som vil styrke rettssikkerheten for folk flest. Har han rett i det?
– Revidert nasjonalbudsjett er jo bare en justering av budsjettet, og vi forventer ikke at politikerne skal løse alle utfordringer i en slik runde. Det er ingen tvil om at en slik styrking bidrar til å lette budsjettutfordringene våre og slik vil styrke rettssikkerheten.
Brox understreker likevel at det fremdeles vil være et stort behov for penger.
– Det er for tidlig å si i detalj hvordan vi skal disponere midlene, men vi har stort behov for både utstyr og utvikling. Vi har de senere årene innført mange gode og viktige tjenester for domstolene og deres brukere – for eksempel Aktørportalen. Det hadde ikke vært mulig uten at politikerne bevilget midler til dette.
Hovland trekker også frem nettopp Aktørportalen i sitt svar til Digi:
– Økt digitalisering vil gi bedre tilgang til domstolene, blant annet for folk som er selvprosederende, altså som kjører sin egen sak uten advokat. For eksempel kan det bety at folk som fører saken selv, får tilgang til aktørportalen. I dag er tilgangen til denne portalen veldig begrenset.
Høstrituale
Domstolene har fått ekstra midler fra justiskomiteen omtrent hvert eneste år siden 2013. Ifølge Rett24 var det nærmest et høstrituale.
Da det skjedde i 2019, uttalte Urke til Rett24 at de ekstra 20 millionene kunne løfte digitaliseringen av rettssalene fra 55 prosent til rundt 75 prosent.
Noen få uker tidligere hadde Riksrevisjonen fremlagt en rapport som konkluderte med at «situasjonen i domstolene kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse» og at det var et vesentlig potensial for effektivisering i små domstoler, spesifikt de med under fem årsverk.
Digi har foreløpig ikke fått noe estimat på hva prosentandelen digitalisering er på nå, eller hva den eventuelt kan løftes til av de nye midlene.
Trenger mer penger
– Den videre digitaliseringen vil være avhengig av at vi får friske midler, sier Brox til Digi.
Også her sier Hovland seg enig.
– Vårt reviderte nasjonalbudsjett er et viktig skritt på veien, men vi er ikke i mål.
Brox forteller at det nå arbeides med et satsningsforslag for den videre digitaliseringen av domstolene. Der vil det fremkomme hva som trengs av investeringer i årene som kommer.