Eie eller leie? Forsvaret lanserer egne spilleregler for data og teknologi

Onsdag lanserte Forsvaret sin «datasentriske arkitektur». Det er spilleregler for hvordan Forsvaret skal kjøpe, utvikle og drifte data og teknologi fremover.

Blant annet innebærer reglene at sikkerhet følger dataene, at dataene skal forvaltes av dem som kjenner dem best, at de bygges på felles standarder for hurtig dataflyt og sømløs samvirke med Nato og sivil status.

FDSA («Målbildet for Forsvarets datasentriske referansearkitektur») er utviklet sammen med hele forsvarssektoren, Statens graderte plattformer, Nato, NSM og FFI og eksperter fra akademia og sivil sektor, og over 100 personer har vært involvert.

Eie eller leie?

– Forsvaret kommer alltid til både eie og leie data. Det avgjørende skillet går et annet sted: Mellom det som er varig og det som skal være utskiftbart, sa Bjørn Tore Markussen, teknologidirektør i Forsvaret, under et arrangement i Arendal onsdag.

– For å si det enkelt: Vi kan godt leie huset, men vi må eie tomta, sa han, og utdypet:

– Tomta er dataen våre, begrepene, semantikken og retten til å bestemme over dem. Huset, applikasjonene, skytjenestene og KI-modellene skal vi kunne bytte ut når det finnes noe bedre, eller når en leverandør ikke lenger er trygt eller økonomisk bærekraftig valg.

Mister hukommelsen

Hovedprinsippet er altså: Teknologien skal være utskiftbar, mens dataene består. Norske forsvarsdata skal være sikre, forståelige og mulige å dele på tvers samtidig som teknologien som brukes på toppen kan byttes ut.

– I dag gjør vi ofte det motsatte i offentlig og privat sektor. Vi kjøper et system, så arver dataene systemets levetid, leverandør og språk. Når systemet dør, mister vi hukommelsen eller må betale dyrt for å få data ut eller koble dem sammen, sa Markussen.

Avhengigheter til utenlandsk teknologi

Teknologidirektør Markussen påpekte at mange er opptatt av at Forsvarsløftet ikke bare skal gi mer avhengighet til amerikansk og utenlandsk teknologi.

– Det er nettopp det FDSA gjør mulig, mener han.

– Når dataene fra de store internasjonale plattformene er tilgjengelig som våre data gjennom standardiserte grensesnitt og det vi kaller for sidevognsarkitektur, kan norsk industri og våre egne fagmiljøer bygge videre på dem med beslutningsstøtte, analyse og KI-tjenester.

– Første gang siden Mast

5. oktober inviterer Forsvaret industri, akademia og øvrig sivil sektor til Akershus, hvor også detaljene kommuniseres og gjøres tilgjengelig med opptil 300 deltakere tilstede.

Det er første gangen at Forsvaret går tilbake til markedet etter at gigantprogrammet Mast ble avlyst for tre år siden, der Forsvaret skulle knytte leverandørmarkedet tettere til seg på IT-området.

Det forteller Markussen når TU møter ham og Digital Norway-sjef Liv Dingsør i Arendal onsdag.

– Vi går samlet ut med et sett av behov for hva vi trenger å anskaffe og hvor vi starter anskaffelesesløpene, og vi vil fortelle om hvordan, sier Markussen.

– Dette er noe som noen vil omfavne med åpne armer, og noen som sitter på proprietære svarte bokser, lure på hva det betyr for dem, sier han.

– Målet er å få kontroll på datene. Hvordan var ting praktisert før? Hvor stor blir overgangen fra det til dette?

– Det er ikke noe som Forsvaret starter med nå. Men vi har gjort det litt fragmentert frem til nå, svarer Markussen.

Markedsplasser for deling av data

Markussen viser til den nye Dataforvaltningsloven har klare føringer for ugraderte data, og at det vil komme en datakatalog, en appstore for datapunkter i det offentlige.

– Da kan jeg gå inn og hente de API-ene, og så kan vi plugge det inn i systemene våre, sier teknologidirektøren.

En rekke ugraderte data kan være svært viktig oppover det krisespektret for forsvaringen av Norge, ifølge Dingsør og Markussen.

Og vice versa: Forsvaret kan lage en datakatalog for graderte data, der Forsvaret kan dele data med selskaper som er underlagt Sikkerhetsloven og som har klareringer av sine systemer.

– Det finnes en sånn datamarkedsplass også i Nato, som i dag er tilgjengelig for selskaper som bygger Natos infrastruktur. Nå skal de begynne å bruke den inn mot Nato-land, da vil vi kunne legge ut våre API-er med regler rundt dem, og andre Nato-land kan hente dem på premissene vi setter for bruk av datastrømmene.

Prinsipielt er det noe av det samme som datadelingsprosjekter mellom aktører i sivil sektor som har gitt løsninger som gir store produktivitetsgevinster for staten Norge, forteller de, og understreker at prinsippene Forsvaret nå innfører er overførbare og nyttige for sivil industri.

F35 og andre kan avvike

Forsvaret vil kunne komme til å avvike fra målbildet de nå har lagt på bordet, understreker Markussen.

– Svært sensitiv militær teknologi som er innebygd i våpen og høygradert, der forbeholder ofte land som selger militært utstyr seg, til å begrense hva man får se av det som er under panseret. F35 er et eksempel på det.

– Det å vekte verdien av å vike av, mot risikoen ved å ikke gjøre det, vil nå kunne foregå helt transparent og i møte med industri, sier han.