digitalisering og offentlig it
Ekspert langer ut mot Google-vurderinger: – At nivået på analysene er så lavt, kom brått på meg
Barna i Helsingør kommune er tilbake på skolen uten PC-er. Snart kan barn i flere danske kommuner følge etter.
Det danske Datatilsynet gjennomgår nå 20 kommuners Google-bruk i skolen. Sakene skal være ferdigbehandlet i løpet av høsten. Det kan komme til å se svært stygt ut.
Det skriver den danske IT-publikasjonen Version2.
– Overraskende mange av kommunene har gjort svært overfladiske vurderinger i konsekvensanalysene. Det grenser til useriøst, sier advokat Jesper Løffler Nielsen i Focus Advokater.
Data overføres til USA
I undersøkelsen til det danske tilsynet svarer to av 18 kommuner at de ikke vet om danske skoledata kan overføres til USA. Seks svarer at data kan overføres, mens sju svarer kontant nei.
Tre kommuner svarer nei, men mener allikevel det er en risiko for det. To har valgt å ikke svare på kartleggingen.
Løffler Nielsen sier til den danske avisen at han har forståelse for at kommunene har mange oppgaver og få ressurser, men at han hadde forventet mer profesjonalitet av offentlig forvaltning.
Den danske advokaten legger vekt på at kommunene behandler sensitive opplysninger om barn.
La ned forbud i sommer
– At nivået på analysene er så lavt, kommer faktisk brått på meg, sier han.
Det var tidligere i sommer det danske Datatilsynet nedla forbud mot behandling av personopplysninger ved hjelp av Google Chromebooks og Workspace for Education i Helsingør kommune.
Danskene mente kommunenes risikovurdering av bruken av skytjenestene ikke lever opp til kravene i GDPR.
Datatilsynet mener avtalen med Google gir rom for at danske personopplysninger overføres til USA i supportsituasjoner, og at databehandlergrunnlaget derfor ikke møter kravene i GDPR.
Nederland vurderte risikoen som for høy
Det danske tilsynet ba derfor kommunen dokumentere på nytt at bruken er i samsvar med kravene som stilles i personvernforordningen.
Det gjorde de, men det danske tilsynet ble ikke fornøyd og nedla behandlingsforbud for andre gang.
− Etter Datatilsynets vurdering har kommunen fortsatt ikke dokumentert at de har tatt ned den høye risikoen for barna i kommunens skoler, skrev det danske datatilsynet i en pressemelding torsdag i forrige uke.
Personvernlektor Ayo Næsborg-Andersen ved Syddansk Universitet sier hun ikke er overrasket over det lave nivået på de danske kommunenes risikovurderinger.
Universitetslektoren etterlyser bedre samarbeid mellom kommunene. Hun mener det ville styrket forhandlingskortene når de prøver å fremforhandle avtaler med Google.
− Digitalisert med hodet under armen
Hun viser til at nederlenderne hentet inn et konsulentselskap som, etter grundige analyser, konkluderte med at det ikke var mulig å bruke Google som leverandør med en vanlig standard databehandlingsavtale.
− Denne saken illustrer altfor godt at vi er for avhengige av amerikanske teknologiselskaper. Samtidig viser den av at vi har digitalisert med hodet under armen.
− Vi har digitalisert fordi det har vært effektivt, men vi har ikke vurdert konsekvensene ved digitaliseringen, sier Næsborg-Andersen til Version2.
Også i Norge har debatten om sporing av barn på nett gjennom verktøy delt ut av lærere fått oppmerksomhet.
Datatilsynet i Norge ønsker som personvernlektoren mer samarbeid hos norske kommuner. Tilsynet mener vi blant annet må få på plass gode samstyringsmodeller, kompetanseutvikling og arenaer for læring for å få bedre kontroll på norske data.
Regjeringen er i gang med sitt arbeid for videre strategi for digital infrastruktur i skolen.
I april var det et innspillsmøte med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) der norsk IT-bransje fikk komme med sine tilbakemeldinger.
– Vi må få på plass bedre samordning enn det vi har i dag. Det er helt klart. Det er mange aktører inne i bildet fra både stat og kommune, og det jobbes med strategier fra nasjonalt hold, sa Janne Stang Dahl i Datatilsynet til Digi.no tidlig i august, og fortsatte:
– Datatilsynet er selvsagt opptatt av at elevenes personopplysninger tas vare på en forsvarlig måte. Selv om det er kommunene og den enkelte skoleeier som har ansvaret for å sikre elevenes personvern, trenger de hjelp og støtte i dette arbeidet.