Elhub-sjefen slutter: «Jeg ser tilbake på det som en intens og spennende periode som endte godt til slutt»

– Jeg har vært lenge i Statnett og Elhub og gjort mye spennende der, men noe i meg ønsker å gå videre og få utfordringer. Denne mulighet dukket opp nå, og da grep jeg den, sier Tor B. Heiberg.

Han er i dag leder for Elhub, databasen som samler data fra de 2,9 millionene AMS-målere som ble installert i norske hus og hytter for et par år siden.

Nå sier Heiberg opp jobben for å bli konserndirektør for digitalisering og IT i Skagerak Energi i Porsgrunn. Der skal han jobbe med digitalisering, og elektrifisering av industrien. I Grenland kommer behovet for både kraft og nett til å øke kraftig i årene framover.

Tredjeparter kan bruke Elhub-data

På samme måte som kraftnettet, er også Elhub en infrastruktur for kraftmarkedet. Også tredjeparter kan hente ut data fra Elhub og lage tjenester ut fra dette.

– Med Elhub kan mye gjøres mer automatisk enn før, og det vil vokse fram nye tjenester. Det er ikke vår fortjeneste, men vi er en brikke som må til.

Heiberg mener at Tibber og andre nye selskaper som har vært tidlig ute med å ta dette i bruk, har satt nye standarder for hva kundene kan vente av digitale tjenester fra et strømselskap. Nå følger de etablerte selskapene etter.

– Kuldeperioden nylig viser at det er et stort potensial i å få forbrukerne til å tilpasse strømforbruket sitt. Hvis alle varmtvannstanker hadde slått seg av automatisk under forbrukstoppen om morgenen, ville det hjulpet mye. Dette er tjenester som vil utvikle seg framover, sier Heiberg.

Slet med å sende inn kundenes måledata

Ifølge Heiberg er Elhub-systemet nå i god flyt, datakvaliteten blir gradvis bedre, og aktørene er i ferd med å ta i bruk mulighetene som ligger der.

Men det har vært flere utfordringer på veien. Like før Elhub skulle begynne å ta imot måleverdiene fra nettselskapene i februar 2019, fikk over hundre nettselskaper vedtak om tvangsmulkt fordi de ikke greide å sende ut strømkundenes AMS-data på riktig måte.

Hele prosjektet sto i fare for å måtte utsettes, men Heiberg ga i stedet beskjed om at nettselskaper som ikke var i mål, måtte fortsette å jobbe og teste i romjulen.

– Nå ser jeg tilbake på det som en intens og spennende periode som endte godt til slutt. Jeg er skrudd sammen slik at jeg bare husker det som var bra. Jeg har fortrengt det slitsomme og husker det først når folk spør. Men det var en veldig spesiell situasjon, der alt måtte skje på en gang, sier Heiberg i dag.

Var økonom, ble IT-mann

Nå er Elhub-styret er i gang med prosessen for å finne en etterfølger. Heiberg tror at også den neste Elhub-sjefen får nok å gjøre. Han trekker frem at Elhub innen to år må tilpasses 15 minutters oppløsning for målerverdiene. I dag skjer balanseavregning over produsert og forbrukt strøm på timebasis.

Heiberg er utdannet samfunnsøkonom, men har stort sett jobbet med IT hele karrieren.

– Jeg begynte på Institutt for Energiteknikk i Halden. De lagde IT-systemer for kraftbransjen, blant annet børssystemet som samlet bud og kalkulere priser for Nordpool. Jeg fikk også jobbe med handel og risikostyringssystemer, og fikk forståelse av hvordan markeds- og finansinstrumentene funket.

Mange bransjespesifikke systemer

– Når man skal lage et IT-system er selvsagt IT-kompetanse viktig, men det er også viktig å ha en forretningsmessig forståelse av hva systemet skal gjøre, og hva det skal serve.

Heiberg fikk etter hvert prosjektlederansvar, og så «ballet det på seg i retning mer og mer IT».

– Jeg har vært heldig og fått jobbet med utvikling på mange områder, og lært etter hvert. Den perfekte kraftbransjemannen kommer ikke ferdig ut fra universitetet. Man må både kunne markedsløsninger, elkraft og IT.