Er det en bommert å lære kidsa å kode?

Kunstig intelligens (KI) er på fremmarsj i alle bransjer. Hva betyr det for fremtidens programvareutviklere? Er det i det hele tatt noen grunn til å lære seg å programmere lenger?

Ja – definitivt, mener grunnlegger av Lær Kida Koding, Torgeir Waterhouse, og resten av paneldebattfeltet i Arendal onsdag formiddag.

– Vi lærer fortsatt ungene å lese og skrive, og jeg håper og tror at KI kan være en motivasjonsboost som bidrar til at enda flere føler seg trygge på å eksperimentere med programmering, argumenterte Waterhouse fra scenen på Thon Hotell Arendal.

– Nysgjerrig på hvordan det blir

– Disse nye verktøyene korter ned veien til å lage kode som virkelig kan gjøre noe, men jeg er fortsatt nysgjerrig på hvordan dette blir over tid. Derfor er det nok lettere å svare skikkelig på dette først om tre-fire år. Nå er vi bare i startgropen for hva disse verktøyene kan utføre.

I debattpanelet, som Tietoevry hadde satt sammen for å diskutere om kunstig intelligens kommer til å ta fra dagens unge mulighetene til å jobbe med kode i fremtiden, satt også teknologidirektør Christopher Frenning i Microsoft, utviklingsdirektør Per Kristian Mengshoel i Norsk Tipping og direktør for innovasjonsavdelingen til Tietoevry, Kåre Nygård.

De fire var samstemte om at på tross av de store fremskrittene innen generativ kunstig intelligens det siste året, er det liten tvil om at det fortsatt vil være behov for utviklere også i morgendagens Norge.

Drastisk endring for alle

Men at rollene kommer til å endre seg drastisk fremover, var det heller ingen som stakk under stol.

– Vi kommer til få to grupper fremover. De som bygger plattformene og holder i infrastrukturen, og alle de som bygger noe kreativt og sikkert på toppen av dette avanserte og tunge feltet.

– I så måte er IT-bransjen veldig rar. Vi lager verktøy for andre, som de før i tiden lagde selv. Fremover kommer alle til å ha tilgang til å utvikle sine egne verktøy, og det kommer til å gi muligheter vi for bare få år siden ikke kunne forestille oss, resonnerte teknologidirektør Christopher Frenning i Microsoft.

Han var, som Waterhouse, klar på at KI-verktøyene – som selskapets Github Copilot – gjør at alle har mulighet til å lære seg ting fortere enn de ellers ville vært i stand til.

Laget app uten kodeerfaring

Han benyttet en journalist i Aftenposten uten kodeerfaring som eksempel. Journalisten var nesten i stand til å bygge sin egen app ved hjelp av ChatGPT, men på oppløpet gikk det skeis.

– Du er avhengig av å ha en viss forståelse i bunn. Vi hadde en ansatt hos oss som ikke kunne skrive en eneste kodelinje, men som likevel klarte å bygge en funksjonell app fordi han hadde bedre grunnforståelse og stilte bedre spørsmål.

– Den største produktivitetsveksten kommer vi derfor til å se hos ekspertene. De kan sette seg ned og angripe oppgavene på en annen måte, fordi de vet hvordan legoklossene ser ut og dermed kan finne de riktige bitene, argumenterte Frenning.

Teknologidirektøren fortalte at de internt hadde sett en effektivitetsvekst på 50 prosent etter at egne utviklere tok i bruk KI-verktøyet.

Viktig med grunnutdanning

Innovasjonsdirektør Kåre Nygård i Tietoevry sa seg enig i den oppfatningen. Han mener at skolepensumet er mer relevant nå enn noen gang tidligere, fordi barn og unge er helt avhengige av å ha en grunnleggende forståelse av matematikk, samfunnsfag og fysikk.

– Selv de som står bak ChatGPT kan ikke helt forklare hvordan KI-modellene fungerer. Om vi får flere med algoritmisk forståelse av KI, vil vi forstå verktøyene bedre og kunne utnytte dem på enda flere områder i fremtiden, konstaterte Nygård.

Tietoevry-direktøren oppfordrer derfor nyutdannede til å holde seg oppdatert og kontinuerlig lære og utvikle seg. Det gjør at man kan holde tritt med utviklingen og stadig holde seg relevant i arbeidslivet, argumenterte han.

– Vi må gire opp og utfordre, ikke bare unge og nyutdannede, men alle har godt av å lære noe nytt hver dag. Når vi tar inn nyutdannede, ser vi at de er mest opptatt av å jobbe med noe som gir mening, men de er også svært opptatt av å lære seg nye ting hele tiden. Det er én av de aller viktigste knaggene de etterspør når vi ansetter, fortalte han.

Bytte domenefelt

Også utviklingsdirektør Per Kristian Mengshoel i Norsk Tipping sa at jobbmarkedet fremover står overfor en stor endring. Det blir mer tverrfaglighet, nye verktøy og teknologi som kommer til å bli tatt i bruk, spådde han.

– Digitaliseringen kommer til å spille en stor rolle også fremover, og det blir stadig flere områder der den hjelper og bidrar til samfunnsutviklingen. Derfor er vi også avhengige av at nye utviklere utdanner seg også fremover. Det blir ikke mindre å gjøre selv om vi får nye produktivitetsverktøy, snarere tvert imot.

– Også før inntoget av KI var du avhengig av å bygge opp erfaring, selv om utviklingen også da gikk svært fort. Arbeidslivet er et langt løp, og det kommer ikke til å bli annerledes i fremtiden. Når du har domenekunnskap på ett felt, kan du også bygge domenekunnskap raskere på et annet. Dermed blir du raskere og mer effektiv med de nye KI-verktøyene, sammenfattet han.