Erna Solberg på åpningen av digital Arendalsuke – snakket om utfordringer i offentlige IT-prosjekter

Mandag deltok Erna Solberg i åpningen av IKT-Norges digitale alternativ til Arendalsuka.

Konstituert administrerende direktør i IKT-Norge, Fredrik Syversen, ledet en samtale med statsministeren, Telia-direktør Stein-Erik Vellan, Visma-direktør Merete Hverven og Lyse-direktør og styreleder i IKT-Norge Toril Nag.

– Forvaltes ikke riktig

Under samtalen hadde Telia-direktør Vellan en beskjed til statsministeren angående offentlige IT-prosjekter.

– Ambisjonsnivået på investeringer som gjøres i det digitale området er mer enn godt nok, hvis jeg ikke tar helt feil så tror jeg at det er rundt 100 milliarder kroner som investeres. Dette er mer enn godt nok for et land som Norge. Men det forvaltes ikke riktig når det skal tas ut i prosjekter, mente han.

Han argumenterte med at det altfor ofte kun handler om pris, og at man da går glipp av mulighetene som midler av en slik størrelse kan gi.

Solberg sa seg langt på vei enig med Vellan, og uttalte at det ikke er noen tvil om at offentlig sektor bør bli bedre innkjøpere og bruke pengene på en bedre måte. Hun pekte imidlertid på behovet for forutsigbarhet på pris.

Støtte til Akson-kritikk?

Det er vanskelig å ikke tolke det statsministeren sa videre om utfordringer med offentlige IT-prosjekter som et bidrag i debatten om helsejournal-prosjektet Akson – og en viss støtte til kritikerne.

Akson-prosjektet har blant annet fått kritikk for å ville bruke store summer på å kjøpe hyllevare som skal skreddersys, i stedet for å drive egen utvikling. Det har også fått kritikk for å ikke brytes opp i mindre deler, men heller planlegges som ett stort, kostbart og tidkrevende prosjekt. Prosjektet har dessuten fått kritikk for altfor omfattende konsulentbruk.

– Jeg innrømmer at vi på noen områder har sagt at det er bedre å kjøpe hyllevare enn utvikling, fordi vi har hatt så mange budsjettoverskridelser og så mange skandaler. Og folk i offentlig sektor blir redde, for det havner jo i kontrollkomiteen på Stortinget og andre steder.

– Men vi er jo opptatt av at vi skal bruke utviklingskontrakter mer, at vi skal ha innovative innkjøp, at vi skal tenke nytt gjennom de innkjøpene vi gjør, sa hun.

Hun pekte på at de i hennes tid som statsminister har, særlig innenfor IT, tatt ned noen store prosjekter til mindre biter for å få bedre kontroll.

– Det har med kompetanse i offentlig sektor å gjøre, men også med at prosjektene blir til sånne ønskedrøm-prosjekter, i stedet for å bygge sten for sten slik at du bygger systemer som du klarer å håndtere på veien. Så vi har en del å lære av det, det betyr at det offentlige må ha kompetanse på etterspørselssiden.

Videre uttalte hun at hun ville ta et hjertevarmt forsvar for at staten bruker penger på konsulenter.

– Staten kan ikke ha eksperter på alle sånne ting, vi må hente inn noen. Det er ikke sånn at staten i hver enkelt etat kan ha folk som har spisskompetanse på alle disse områdene. Men når vi digitaliserer så mye som vi gjør, så får vi også høyere konsulentregninger, sa statsministeren.

Infrastruktur er avgjørende

Under samtalen snakket statsministeren også om digitalisering, infrastruktur og kompetanse.

En fersk undersøkelse fra Computas viser at en stor andel norske virksomheter har gjennomført digitaliseringstiltak i løpet av koronapandemien. Solberg pekte på viktigheten av en god digital grunnstruktur i landet for å klare å få til en slik digitalisering.

Hun presiserte at det er avgjørende med tilgang på bredbånd, og viste til at det ligger 460 millioner kroner i offentlig støtte til det. Hun mener imidlertid at den markedsdrevne bredbåndsutviklingen har vært vellykket.

– Det er kanskje land som har brukt mer over statsbudsjettet enn oss, men vi har bedre dekning enn de fleste.

Hun vedgikk at det er noen steder i landet som likevel trenger støtte, og at de derfor blant annet har gitt Finnmark 90 millioner i revidert statsbudsjett for å styrke telenettet.

Trenger også kompetanse

Likevel hjelper det ikke med god infrastruktur hvis du ikke har kompetansen til å bruke det, la statsministeren til.

– Derfor var det sånn at i de 4000 nye studieplassene i revidert statsbudsjett, så var 1500 av dem i teknologi- og IT-fag. Men jeg er opptatt av at man ikke bare kan telle IT-studieplasser, for jeg er like opptatt av at sykepleiere, lærere og andre grupper kan IT, sa hun.

– Du må ha folk med dobbeltkompetanse i samfunnet fremover for å kunne dra nytte av det, og som kan være gode etterspørrere etter de tekniske løsningene, fordi de har forståelse av hvilken teknologi de kan bruke i sitt hovedfag.