Etterlyst digitalt helsekort for gravide i 19 år – nå skjer det

Siden 2005 har sektoren ønsket seg en digital versjon av papirlappen alle gravide forventes å gå med i veska.

− Nå starter arbeidet med å utvikle og teste det digitale helsekortet for gravide, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Lucie Aunan.

Etter flere ulike utredninger kom regjeringen med øremerkede midler til prosjektet i 2024-budsjettet. Om to år kan det være klart for innføring i hele landet.

− Å realisere digitalt helsekort for gravide er komplekst. Både helsestasjoner, fastleger, sykehus, legevakt og gravide kvinner skal samhandle digitalt. Helsekortet krever at mange involverte aktører må tilpasse sine systemer for å samhandle, sier Aunan.

Lang vei hit

− Mange gravide stiller seg uforstående til at de i dagens digitale samfunn må gå rundt med et papirark i veska.

Slik åpnet Helsedirektoratet sin siste utredning i rekken om digitalt helsekort for gravide, i 2023. Det var ikke første gang behovet ble utredet.

Sist i 2016 ble prosjektet behandlet i Digitaliseringsrådet, Digitaliseringsdirektoratets rådgivningstjeneste for prosjekter i offentlig sektor. Prosjektet ble likevel stanset før det kom på plass noen løsning.

Heller ikke arbeidet med å beskrive en minimumsløsning for elektronisk helsekort for gravide i 2018 ga konkrete resultater.

Hvorfor er det så vanskelig spurte Digi i april 2023, og fikk grundig svar.

Når selve utviklingen starter nå i 2024, er det på grunnlag av utredningen fra 2023. Der har direktoratet identifisert flere røde risikoer: Manglende finansiering, mangel på samtidighet for testing og innføring, økt registreringsbyrde for helsepersonell og at løsningen ikke imøtekommer brukerbehov.

− Tror dere digitalt helsekort for gravide er innenfor rekkevidde i løpet av de neste par årene?

− Helsedirektoratet og Norsk helsenett jobber hardt for å få på plass et digitalt helsekort for gravide. Det er et krevende arbeid med mange aktører, men alle jobber sammen nå for å lykkes. Om to år håper vi å være i gang med nasjonal bredding, svarer Aunan.

Sentral nasjonal løsning

Utredningen anbefaler en «sentral nasjonal løsning», med felles lagring for alle aktørene som skal bruke informasjonen i helsekortet.

Kostnaden ligger et sted mellom 110 og 187 millioner kroner, gitt en årlig forvaltningskostnad på mellom fem og syv millioner kroner i året.

Hadde utrederne tatt utgangspunkt i DFØs veileder som anslår at drift og vedlikehold står for rundt 80 prosent av den totale kostnaden ligget på en halv milliard, gitt en levetid på mellom 15 og 20 år.

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen øremerket 26 millioner kroner til tiltaket.

− Et viktig tiltak for helhet og sammenheng i svangerskap-, føde-, og barselomsorgen, heter det i statsbudsjettet, som legger opp til en trinnvis utvikling.

Trinnvis utvikling

Siden formålet med kortet nettopp er å sikre informasjonsflyt mellom ulike aktører, må testen inkludere mange roller.

− Vi skal prøve ut hele løsningen med alle aktørene som er involvert i svangerskapet, sier Aunan.

Mot slutten av året skal løsningen testes i et begrenset geografisk område. Både helsestasjoner, noen få gravide, deres fastleger og ett sykehus må rekrutteres til testen som skal vare ett år.

Så er planen å utvide til et større område, men før det må kjernejournalforskriften endres, forteller Aunan.

− Når utprøvningen er ferdig og evaluert, må det tas stilling til om tiltaket skal innføres nasjonalt, heter det i statsbudsjettet

Allerede nå har direktoratet hentet inn høringsinnspill fra hele landet om informasjonsmodell til den nye digitale løsningen.

− Sektoren er positiv til arbeidet som er gjort med informasjonsmodellen. Vi fikk mange nyttige innspill på det helsefaglige innholdet som vi vurdere. Prosjektet gjennomgår og vurderer alle innspillene og justerer informasjonsmodellen ved behov, sier Aunan.