EU-rapport: Nordmenn er blant de beste på å ta i bruk digitale løsninger i det offentlige

Norge er blant de beste i Europa til å møte innbyggerne med gode digitale tjenester.

Det viser årets utgave av rapporten eGovernment Benchmark, som for 16. året på rad leverer en statusrapport for digitalisering i offentlig sektor i alle de europeiske landene. Konsulentselskapet Capgemini produserer rapporten på oppdrag fra Europakommisjonen.

EUs eGovernment Benchmark sammenlikner brukerorientering, transparens, digital infrastruktur og mobilitet innenfor digitalisering av offentlige tjenester i EU-landene (samt Norge, Island, Sveits, Montenegro, Serbia og Tyrkia).

Målingene tar utgangspunkt i ulike livshendelser hvor innbyggere benytter seg av tjenester fra det offentlige. Årets undersøkelse legger spesielt vekt på digitaltjenester fra offentlig sektor ved oppstart av bedrifter, i ulike familierelaterte hendelser, og i forbindelse med jobbsøking og studier.

Mer enn 10.000 nettsteder i 36 europeiske land utgjør grunnlaget for undersøkelsen.

Tillit

Torsdag denne uken overleverte Capgeminis Norgessjef Jens Middborg rapporten til digitaliseringsminister Nikolai Astrups (H) kontor hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Digi.no var tilstede under overrekkelsen.

– Dette er en dom over den jobben som mine forgjengere har gjort, så mitt mål må jo være at det skal gjøre en forskjell at vi har fått en digitaliseringsminister, slik at vi hever oss ytterligere på disse parameterne fremover, sier Astrup.

– En av grunnene til at Norge og Norden gjør det såpass bra på digitaliseringsindekser er fordi vi har høy tillit. Og det er ikke noe vi kan ta for gitt, det er noe vi må jobber for hver eneste dag, sier ministeren.

Ministeren var nylig i Tyskland, der implementeringen av digitale løsninger ligger langt bak Norge på flere områder.

– Tyskland har en kontantandel på 74 prosent, mens Norge har ligget på 11 prosent. Mye av det skyldes av at folk der ikke har tillit til elektroniske betalingsløsninger, sier Astrup.

Det vi har med Altinn fremstår for eksempel som science fiction for dem. At andre skal rapportere inntektene dine og hva du har på bankkontoen til myndighetene, slik vi har i Norge, som muliggjør selvangivelsesløsninger som går unna på sekunder, er ganske utenkelig for veldig mange andre.

Enklere å starte bedrift

Rapporten gir full pott for tilgjengelighet for digitale løsninger knyttet til å starte opp en ny bedrift i Norge.

– Jeg tror de aller fleste i næringslivet vil kunne si at vi virkelig har løftet tilgjengelighet på den type tjenester de 10 siste årene og gjort hverdagen enklere for dem, sier Middborg.

I juni la ministeren frem en ny digitaliseringsstrategi for offentlig sektor.

– Strategien er veldig ambisiøs på nettopp livshendelser, som er et av de parameterne som vi blir målt på her. Og en av livshendelsene som vi har pekt ut i digitaliseringsstrategien er er nettopp det å starte og drive bedrift. For vi vet at selv om det meste er tilgjengelig elektronisk, så er det ikke nødvendigvis sømløst og enkelt å forholde seg til, sier Astrup, og utdyper:

– Å starte et serveringssted eller andre typer virksomheter gjør at du må forholde deg til mange ulike forvaltningsnivåer og offentlige myndigheter. Det er fantastisk å få 100 av 100, men vi må sørge for at vi nå setter en ny standard for hva 100 skal være.

Domstolene ligger bak

– 40 prosent av europeiske innbyggere er ikke i stand til å bruke digitale tjenester, enten fordi de ikke har tilgang, eller fordi de ikke har kunnskap. Der ligger Norge langt fremme, sier Middborg.

– En av de tingene som har vært utfordringen i mange land er adopsjon rundt digipost, og få den akselerasjonen som man ønsker å få til der. Det handler om hvorvidt brukerne opplever at sikkerheten er god, eksemplifiserer han.

Når det gjelder tilgjengelighet og brukeropplevelsen på mobil ble Norge spesielt trukket frem.

Ett av de elementene Norge skårer lavere på er digitalisering av domstolene, og tilgjengeliggjøring og åpenhet om disse tjenestene.

– Det er nå et pågående arbeid der de er i gang med å digitalisere domstolene. Det er noe vi bevilger ganske mye penger til neste år, med ulike prosjekter. Forhåpentligvis vil det gi seg utslag i de neste rapportene, sier Astrup.

Sammenligner landene

Ifølge Capgeminis norgessjef Jens Middborg ligger Norge på topp fem, og det er tett i tet blant de landene som skårer best.

– De baltiske landene skårer generelt veldig høyt. Spesielt på automatisering, der du får ende til ende-tjenester med predefinerte valg, sier Middborg.

Ifølge en pressemelding fra Capgemini blir Europa jevnt over bedre på digitalisering, og de landene som tradisjonelt har gjort det dårligst nærmer seg resten av feltet.

– Det er noen land som har ligget ganske langt bak, men tatt noen ganske store steg de siste to årene. Rapporten viser også at Danmark har havnet litt bak i hastigheten på digitaliseringen, men Norge ligger godt foran gjennomsnittet, sier Jens Middborg.

Andre kilder: Norge skårer dårlig på endring og kompetanse

Mens Capgeminis rapport viser høy digitaliseringstakt i det offentlige, faller Norge på en annen internasjonal måling om digital konkurransekraft fra den sveitsiske handelshøyskolen IMD. Nærmere bestemt fra 6. Til 9. plass fra i fjor.

Rangeringen skal vise hvorvidt landene har bygget digital kunnskap, teknologi og fremtidig konkurransedyktighet innen digitale omveltninger. Sverige og Danmark havnet både i år og i fjor på henholdsvis 3. og 4. Plass, mens USA og Singapore topper listen.

Brutt ned på målfaktorer skårer Norge spesielt dårlig innen fremtidig beredskap og kunnskap. Vi har få internasjonale studenter (nummer 53), få uteksaminerte studenter innen realfag (nummer 45) og dårlig produktivitet innen forskning og utvikling (nummer 45).

Dette tyder på at selv om vi i Norge er gode på implementeringen av ny teknologi, er vi ikke like gode på å produsere den selv.

Siste utgaven av IKT-Norge og Rambølls rapport «IT i praksis» tegner også et sammensatt bilde.

– Vi ser stadig en positiv utvikling opp til et visst nivå. Men når det gjelder å komme over på mer avanserte helhetlige tjenester ser vi at mange virksomheter fortsatt stagnerer. Det er her fokuset bør ligge fremover, sa IKT-Norge-sjef Heidi Austlid i en pressemelding da «IT i praksis» ble publisert i mai i år.

«IT i praksis» konkluderer med at «endringskompetansen» er den mest mangelfulle digitale kompetansen blant medarbeiderne. «Endringskompetanse» er altså rangert over både grunnleggende og avanserte digitale ferdigheter.

Vil hjelpe norske scale-ups

– Hvis man har tillit til tjenester som i stor grad produseres av arbeidstakere i andre land, vil det gjøre det vanskeligere å mobilisere og utvikle mer kompetanse i Norge?

– Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Vi må både legge til rette for at teknologien kan utvikles her, samtidig som vi kan ta i bruk teknologi som er utviklet andre steder. Til syvende og sist må den enkelte offentlige virksomhet som tar en ny tjeneste i bruk, stå ansvarlig for de produktene de leverer til sine kunder når det kommer til sikkerhet og personvern, svarer Astrup.

– Vi har god kompetanse tilgjengelig for de som ønsker å ta i bruk nye løsninger. Difi har et system for å veilede ulike offentlige virksomheter som tar i bruk denne typen teknologi, og Datatilsynet gir råd, legger han til.

– Vi sørger for å legge til rette for utvikling på oppstartssiden til nye digitale løsninger, blant annet gjennom å bruke den offentlige innkjøpsmakten, slik at det er mulig for dem å gå fra start-ups til scale-ups. I den nye digitaliseringsstrategien har jeg foreslått at vi skal lage et nytt program for oppstartsbedrifter for å stimulere til mer nyskaping.

– Utdanningsinstitusjonene har et ansvar

– Kompetansesiden er også viktig, påpeker ministeren.

Han fikk nylig kritikk fra IKT-Norge for å bevilge altfor få nye studieplasser innenfor teknologi over neste års statsbudsjett.

– Vi har kommet med en rekke nye studieplasser, men her er det viktig å også påpeke at utdanningsinstitusjonene har et selvstendig ansvar for å skalere opp og dimensjonere utdanningen i henhold til de behovene samfunnet har. Og det går ikke over natten, men det må være god hastighet i riktig retning, sier Astrup.

Capgeminis rapport inngår i et større datagrunnlag som utgjør EUs Desi-indeks (Digital Economy and Society Index).