Fikk 45.000 begjæringer om innsyn til IT-løsning på få dager. Nå tar de flere grep: − Det skapte støy

Over en tredagersperiode ble titusenvis av innsynsforespørsler sendt til et fåtall arkivavdelinger i Norge. Det skapte både hodebry og lengre saksbehandlingstid hos flere statlige virksomheter og norske kommuner.

Basert på omfanget og karakteren av trafikken mener direktoratet at henvendelsene er sendt inn via roboter.

− Belastningen ligger på dem som mottar kravene. Det store antallet forespørsler skapte en del støy i forvaltningen. I og for seg er det ikke noe problem at man sender inn maskinelle krav, men i dette omfanget kan konsekvensene bli store, sier Jon Håkon Odd, som er seksjonssjef for strategi og forretningsutvikling i Digitaliseringsdirektoratet.

Dette er endringene

Etter angrepet har direktoratet gjort noen mindre endringer i innsynsløsningen.

De har blant annet hevet alarmnivået slik at de får beskjed på et tidligere tidspunkt når unormal aktivitet oppdages på serverne.

I tillegg er det satt antallsbegrensning til 25 dokumenter per bestilling. Nå må også alle som ønsker å bestille dokumenter, verifisere seg som rett mottaker på e-postadressen innsynsforespørselen blir gjort på.

Det skal sørge for at tredjeparter ikke kan spamme ned intetanende mottakere med dokumenter fra offentlig forvaltning.

− I utgangspunktet gjør vi veldig lite. Målet er at det skal være lett å kreve innsyn i offentlig sektor. Alle skal lett få tilgang til informasjonen de har krav på gjennom offentlighetsloven, sier seksjonssjefen.

Offentlighetsloven gir alle rett på innsyn i dokumenter som skapes i stat og kommune. Det spiller ingen rolle i hvilken egenskap man sender innsynskravet. Om du befinner deg i Norge eller USA har du lik rett på informasjon fra det offentlige.

− Skal ikke være hindringer

Derfor kan ikke Digitaliseringsdirektoratet sette begrensninger på løsningen etter eget forgodtbefinnende.

− Hele intensjonen med einnsyn.no er at det ikke skal være noen sperrer. Vi tror identifiseringen med en verifikasjonse-post vil forhindre spamforsøk i fremtiden. Det er et enkelt tiltak, samtidig som det sørger for at man ikke kan plage andre med uønskede innsynsforespørsler, sier Odd.

Sammen med Presseforbundet og Pressens offentlighetsutvalg har de kommet frem til at verifiseringsløsningen er den beste måten å forhindre store spamforsøk på uten at det går på bekostning av åpenheten.

Leder Trond Strand i offentlighetsutvalget sier at Presseforbundet skjønner at den offentlige forvaltningen ikke har tid til å behandle innsynsforespørsler i et så stort omfang som de måtte i desember.

Offentlighetsutvalget er fornøyd

− Det viktigste for oss er at det opprettholdes full funksjonalitet for mediene. Det gjør man med denne løsningen. Samtidig sikrer man seg mot bruk som det offentlige har problemer med å håndtere, sier Strand og fortsetter:

− Vi forstår det sånn at man med verifiseringen fortsatt kan bestille dokumenter anonymt, og da er dette helt OK for oss.

Vivian Fashing er leder for Agder kommunale støttetjenester. Der har hun blant annet ansvaret for innsynsbegjæringer til postmottaket hos Arendal og Grimstad kommune.

Kommunene skal ha mottatt rundt 10.000 av kravene som dukket opp i desember.

Hun sier at Agder-kommunene fort forstod at innsynskravene kom av unormal aktivitet. Derfor ba de saksbehandlerne sette kravene i bero til de fikk sjekket dem nærmere.

− Vi fikk bekreftet at dette var spam og ba systemleverandør Tietoevry om å slette overskuddsmateriellet. Det store antallet med forespørsler ble levert via noen få e-postadresser og var åpenbart falske, sier Fashing.

140 statlige virksomheter påkoblet

Ifølge henne skaper denne type masseinnsynskrav stort press på saksbehandlerne i kommunen.

− Når vi får forespørsler av denne mengden, skaper det et unødvendig høyt arbeidspress på de ansatte. Heldigvis skjønte vi fort at forespørslene avvek fra normalen og fikk sjekket det opp med leverandør og direktorat, sier hun.

Jon Håkon Odd i Digitaliseringsdirektorat sier at rundt 140 statlige virksomheter er tilknyttet einnsyn.no i dag.

I tillegg er et fåtall kommuner koblet opp. Blant disse er Oslo kommune. Hovedstaden har vært med å utvikle innsynsløsningen siden 2015 og har vært en av de store pådriverne i prosjektet.

Foreløpig finnes det ingen planer for å koble på resten av offentlig og kommunal sektor. De som plikter å være tilkoblet de offentlige postlistene, er allerede omfattet av ordningen.

− Noen kommuner er allerede på plass, samtidig som det stadig kommer til nye virksomheter som ønsker å bruke einnsyn.no, sier seksjonssjefen til Digi.