Fikk IT-slakt av Riksrevisjonen: Tillitsvalgte fortsatt bekymret for IT-tilstanden i politiet etter milliardbevilgning

Regjeringen foreslår å øke den varige bevilgningen til politiet med 635 millioner kroner.

Pengene skal blant annet styrke politiets driftsbudsjett, og sikre opprettholdelse av bemanningen av politistillinger, forklarer regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Elisabet Haugsbø, president i fagforeningen Tekna, reagerer på at det i budsjettet og tildelingsforslaget er øremerket midler til politistillinger, og ikke står noe om sivile stillinger som IKT-eksperter og annen teknologikompetanse.

– Dette er funksjoner som er avgjørende for å etterforske og løse et stort antall alvorlige straffesaker, sier hun til Digi.

Teknas tillitsvalgte har tatt opp bekymringen med statsråden, forteller hun.

– De opplever at regjeringen prioriterer de som er utdannet politi og ikke de med annen akademisk utdannelse. En satsing på begge deler er helt nødvendig dersom vi skal vinne kampen mot de kriminelle, sier Haugsbø til Digi.

Digital kriminalitet

Politiet opplever turnover blant teknologer som er attraktive i det private arbeidsmarkedet, ifølge fagforeningen, som mener det vil kreve mer ressurser for at politiet skal kunne løse samfunnsoppdraget sitt.

– Moderne politivirksomhet i dag foregår som et samarbeid mellom vanlige politiutdannede betjenter og sivilt ansatte med spisskompetanse innen for eksempel økonomi og teknologi, skriver Haugsbø, som mener det er spesielt bekymringsfullt at det ikke øremerkes midler innen teknologi.

Haugsbø viser til at kriminalitetsutviklingen går stadig mer mot digitale arenaer, og mener at oppklaring av saker i det digitale rom krever satsing på slike ressurser. Blant annet påpeker hun at sikring av digitale bevis er en viktig kompetanse å ha for å kunne oppklare saker.

– Det daglige politiarbeidet blir mer og mer digitalt og mer og mer teknisk. Man må greie å være like kompetent som de kriminelle, kanskje helst litt mer, sier hun.

Milliard mot organisert kriminalitet

Regjeringen foreslår også en økt bevilgning på én milliard kroner for å bidra til styrket grunnfinansiering av politiets virksomhet og øke innsatsen mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk, blant annet gjennom økt bemanning.

– Vi forventer at disse ekstramidlene også brukes til å styrke teknologi- og IKT-kompetanse i politiet. Vi vinner ikke over gjengene uten å være i toppen i digitalt politiarbeid, sier Haugsbø.

De endelige føringene for tildelingene kommer først i tildelingsbrevet som politiet får tilsendt etter at Stortinget har behandlet budsjettet.

POD: – Politiet skal ha handlingsrom

Politidirektoratet (POD) er opptatt av at politiet skal ha handlingsrom til å kunne prioritere hvilke behov som skal prioriteres for å løse samfunnsoppdraget på en best mulig måte, skriver Hallvard Holm Brenna, fungerende avdelingsdirektør i styringsavdelingen i Politidirektoratet, i en e-post til Digi.

Dette inkluderer også behovet for forskjellig type kompetanse for å levere gode tjenester til samfunnet, skriver han.

«Politidirektoratet opplever med dette å ha blitt hørt i den krevende økonomiske situasjonen politiet har stått i», skriver han.

Elisabet Haugsbø i Tekna er i tvil om politiet selv ville velge å prioritere ressursene på IT og teknologikompetanse.

– Spørsmålet er om det blir gjort. Våre tillitsvalgte har tatt opp bekymringen. De opplever at politiet tidligere har prioritert litt for tradisjonelt, og at de prioriterer de som er utdannet politi og ikke de med annen utdannelse, sier hun.

Digi har kontaktet Justisdepartementet, som ikke kommenterer Teknas uttalelser, eller hvorvidt politiet står fritt til å fordele pengene til bemanning selv, og viser til forklaringene i budsjettet.

Kritisert for digitaliseringsarbeidet

I november i fjor fikk politiet kritikk fra Riksrevisjonen for mangelfull digitalisering og kortsiktige prioriteringer. Politiet sliter med høy teknologisk gjeld, høye driftskostnader, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger, konkluderte Riksrevisjonen.

Konsekvensen er mindre trygghet for befolkningen og dårligere bekjempelse av kriminalitet, skrev Riksrevisjonen.

Revisjonen kritiserte Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet for manglende langsiktighet i styringen av politiet. Også en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) konkluderte med at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har manglet teknologikompetanse.

Riksrevisjonen har også tidligere kritisert politiet sterkt for mangelfull innsats mot datakriminalitet.

– Ingen varig løsning

Lokallagsleder for Politiets IKT-tjenester (PIT) i Politiets fellesforbund, Polya Johansen, mener at det er et positivt signal at politiet blir tatt på alvor med de tilbakemeldingene som har kommet fra tillitsvalgte og ledere, men at de ferske midlene fra regjeringen ikke er tilstrekkelig for å løse problemene i politiet.

Johansen viser til Riksrevisjonens kritikk og at etterslepet i politiet innen digitalisering er stort, både innen bemanning, drift og utvikling, sammenlignet med andre offentlige etater.

– Tildelingen vil kanskje bidra til at bemanningen ikke svekkes ytterligere, men jeg tror ikke det vil være en varig løsning. Ut fra rapportene som finnes er det en betydelig større satsing som skal til for å bedre IT-feltet i politiet, sier hun.

Digital kriminalitet skjer ikke i stedet for annen kriminalitet, det kommer i tillegg, understreker hun.

Lokallagslederen mener det er behov for en felles diskusjon om en langsiktig plan for bemanning og strategisk prioritering i politiet, og fokus på hvilken verdi som leveres og har blitt levert.

Lite igjen til utvikling

PIT utvikler og drifter politiets fellesløsninger, og forebygging av datainnbrudd.

– Hvis man ser på prioriteringene og alle tildelingsbrev er det sikker og stabil drift som er førsteprioritet, og vi har ikke veldig stor kapasitet til utvikling, sier hun, og legger til:

– Den formuleringen sier i seg selv noe. I 2024 burde sikker og stabil drift være en forutsetning, og ikke en nødvendig øremerking.