Forsvaret skal kjøpe ny IKT-plattform for opptil 1,5 mrd kroner

Bak den intetsigende koden P8171 skjuler det seg et oppdrag helt i toppklassen for norsk IT-næring.

Muligheten bør få blodet til å bruse hos aktuelle kandidater. Oppdraget er nemlig verdt opptil 1 500 000 000 kroner.

Forsvaret skal kjøpe inn ny IKT-plattform for sikker kommunikasjon. Og de gjør det med en for dem litt uvanlig innkjøpsmodell.

Kostnadsrammen inkluderer etablering av nye datasentre. Samlet skal investeringen gi forsvarsmakten en «mer ensartet struktur og arkitektur på de ulike graderingsnivåene».

Uten spekk - går heller i dialog med leverandørene

Anbudskonkurransen er ikke belemret med detaljerte eller ferdige spesifikasjoner. I stedet går Forsvaret ut og ber næringen om råd.

Det blir en dialogbasert anskaffelse der leverandørene skal gi tilbakemeldinger om alt fra kompetanse og erfaringer til kapasitet og andre innspill.

– Veldig bra. Ved å føre en dialog i forkant kan de unngå innkjøp på en teknisk spesifikasjon som kanskje blir foreldet. Det kan åpne for mer innovative løsninger, sier direktør med ansvar for digitalisering Christine Korme hos Abelia, NHOs forening for kunnskapsbedrifter.

I dag møtes spente leverandører til en teknisk markedsdialog arrangert av Forsvaret. Der skal 40 personer fra rundt et dusin forskjellige IKT-tilbydere gjøre sine hoser grønne.

Knytter sammen alt

Det er Forsvarsmateriell som står bak kjempeprosjektet. Det er en statlig etat direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Slik forklarer de behovet.

– Det er en rivende utvikling innen IKT både teknologisk og i samfunnet. En del av investeringsbehovet skyldes behovet for å holde oss oppdatert. Forsvaret har behov for å få til en sterk konsolidering og koordinering på tvers av en mengde ulike systemer. I tillegg har vi flere store våpensystemer på vei inn.

Det sier Petter Moe, sjef for avdelingen Sikre Plattformer, som sorterer under IKT-kapasiteter i Forsvarsmateriell, og fortsetter.

– Alt fra nye jagerfly til fartøy og kjøretøy. Alle de trenger å full-integreres for gi ytelsen man trenger. I forsvarssektoren er det også en viss grad av arv-systemer (legacy, - red.anm.), som gir økte driftskostnader over tid. Vi ønsker å ta tak i alt dette.

Forsvarets IKT-plattform blir i praksis brukt av alle militære og til alle slags operasjoner. Men det er også deler av løsningen som er skjult eller gradert til bruk for enkeltgrupperinger på «need-to-know»-basis.

Gradert og robust

Sikkerhet er avgjørende i Forsvarets plattformer. Ikke bare inneholder de gradert informasjon i flere nivåer. Løsningene må være seige eller robuste, ha redundans og være tilgjengelige enten det er fred, krise eller krig.

– Systemene må inneholde akkurat det de skal av data og ikke modifisert informasjon. Innleid personell må dessuten sikkerhetsklareres, noen ganger helt opp til høyeste nivå, sier Moe.

Han kan ikke gå i detalj om dagens IKT-kapasitet eller løsningene de planlegger å fase ut.

– Vi har en ganske bred portefølje. Det er systemer på forskjellige graderingsnivå som har en del likheter, men også er langt ifra hverandre. Systemene våre er laget for å fungere når resten av samfunnet eventuelt ikke gjør det. Det gir ganske sterke føringer på hvordan vi må sette dem sammen. Jeg kan ikke si så mye om de enkelte systemene, det ligger i vår virksomhets natur.

Hva skjer under den tekniske markedsdialogen 4. oktober?

– Da skal vi gå igjennom RFI-en (Request for Information), svare på spørsmål og eventuelle uklarheter rundt det vi har bedt om så langt. Dette er en markedsdialog som skjer to uker før industrien sender sine besvarelser til oss.

Fra hype til naturlig å vurdere nettsky

Årsaken til at de velger en dialogbasert anskaffelsesprosess forklarer han slik.

– Vi ser at det finnes en menge ulike måter for informasjonseier og systemtilbydere å arbeide sammen på i samfunnet generelt. I flere land har man funnet kreative og nyttige samarbeidsformer. Vi ønsker å starte på en mer åpen dialog. I stedet for at vi foreskriver en løsning og forretningsmodell ønsker vi å spørre leverandørene om råd, inkludert hvordan vi kan strukturere samarbeidet. Vi tenker på begreper som offentlig sky og alt som ligger rundt.

Ja, for nå vil Forsvaret også vurdere skytjenester som leveransemodell. Hva er bakgrunnen for det? Tidligere har ikke det vært så aktuelt i forsvarssammenheng.

– Det har endret seg fra i noen sammenhenger å være befengt med hype, og det har vært litt uklart hva sideeffektene er, til å bli såpass modent at det kan – og bør – tas i bruk også av kostnadshensyn. For eksempel sier analyseselskapet Gartner at andelen selskaper som vurderer skybaserte løsninger i en eller annen form er svært stor. Det er helt naturlig for oss å gjøre de avveiningene.

– Så er vi ikke helt sikre på hva det betyr for sikkerhetsvurderinger og våre spesielle behov, men det får blir en del av læringsprosessen.

Frist for besvarelse av RFI-en løper ut om to uker. Deretter vil oppdragsgiver kalle inn til møter etter behov. Den videre veien vil være avhengig av svarene de får fra bransjeaktørene.

Prosjektet er fortsatt i en definisjonsfase. Forsvarsmateriell skal lage et beslutningsgrunnlag til Forsvarsdepartementet. Endelig avgjørelse om valg av tilbyder ligger et stykke fram i tid.

– Det er fint om vi kommer igang til neste år, men det er mer sannsynlig at det skjer en gang i 2019, sier Moe.

Byr opp til tango

Det er også først i 2019 at de nødvendige investeringsmidlene utløses. Føringene om å velge leveranser som bidrar til å styrke norsk næringsliv og industri stammer fra Stortingsmelding 9 (2015-2016).

I en sak på Forsvarets intranett blir Moe spurt om dette er julekvelden for norske IT-virksomheter. Et oppdrag verdt inntil halvannen milliard er jo ikke småtterier. Svaret er at han heller ser på anbudet som en invitasjon til dans.

– Ikke bare dans, men til tango. Tango er preget av svært tett samarbeid hvor man agerer koordinert og sørger for at det man gjør på begge sider henger vakkert sammen. Det blir fint med et slikt samarbeid.

Leverandørene kan godt være datterselskap i Norge av internasjonale IT-virksomheter, som jo ofte er tilfellet i bransjen. – Så lenge man har etablert det som skal til for å ha tilstrekkelig evne til å opprettholde tjenestene også i krise og krig. Vi lager systemer etter sikkerhetsloven. De som bidrar må i stort være sikkerhetsklarert. De leverandørene vi jobber mot har stort sett dette på plass, sier Moe.

Venter kamp fra «alle de store»

Konsulentselskapet Sopra Steria er allerede en storleverandør av IT-tjenester til Forsvaret. De vil selvsagt stille i dialogmøtene og er spent på resultatet.

Men nettopp fordi de er midt oppe i konkurransen, så ønsker ikke administrerende direktør Kjell Rusti å si stort når digi.no ringer.

– Modellen med dialog i forkant er god. Det er absolutt en forbedring fra tidligere, men dette krever styring også fra begge sider. Ellers er det prisverdig at de tar inn synspunkter fra bransjen, mener Rusti.

Hvor mange leverandører oppdraget reelt sett vil kunne stå mellom, synes han det imidlertid er vanskelig å svare på.

– Det vil være alle de store leverandørene, vil jeg tro.

De store IT-prosjektenes tid er ikke forbi

Et oppdrag i denne størrelsesorden er ikke hverdagskost. I hvert fall ikke for IT-næringen, bekrefter advokat Tore Frellumstad fra Abelias næringspolitiske avdeling.

Han er teknologi- og kunnskapsforeningens ekspert på offentlige anskaffelser, og sier at mange oppdragsgivere er engstelige for å innlede dialog i forkant av en anskaffelse. Argumentet er at de kan komme i konflikt gjennom å motta råd fra interessenter.

Dialogmodellen er imidlertid ikke bare lovlig, men også anbefalt i det nye regelverket for offentlige anskaffelser, ifølge Frellumstad.

– Vi er positive til dialogmodellen. Det er oppdragsgiver som vet best hva behovet er, og leverandørene vet best hvordan oppdraget kan løses, for det er de som sitter på den kompetansen, sier Abelias advokat.

Han er ikke overrasket over at Forsvaret lyser ut anbud på et IKT-prosjekt til opptil halvannen milliard kroner.

– Det er et stort beløp. Regjeringen har sagt at de store IT-prosjektenes tid er forbi, men det er ikke helt slik. Man kunne kanskje brutt oppdraget opp i mindre deler for å utnytte markedet bedre. Men gjør man det kan du få en grensesnittproblematikk, og flere leverandører kan krangle og skylde på hverandre hvis noe går galt. Med mindre en offentlig etat er ekstremt proffe på innkjøp vil de ofte oppleve at det er bedre å ha én kontraktspart enn flere, sier Frellumstad.

Forsvaret er ifølge ham en slik profesjonell part med inngående ekspertise på innkjøp.

Når det er sagt mener han at politikerne særlig bør følge med på hva innkjøpsmakten kan bidra til av innovasjon og de uttalte ambisjonene om å løfte næringslivet.

– Det bør egentlig være en selvfølge når man skal bruke 1,5 milliarder av fellesskapets midler, sier advokaten.