Gigaprosjekter bør deles opp, mener forsker

Politiet har bedt om 12,4 milliarder norske kroner til å gjøre et vesentlig løft av IT-porteføljen.

Politiet sliter med teknisk gjeld og enormt etterslep. Alternativene politiet har lagt på bordet for å løse problemene, er i størrelsesorden 10 til 20 milliarder norske kroner.

− Jeg har ingen tvil om at de faktisk trenger den satsingen, sier Magne Jørgensen, som er professor og forsker ved senteret Effektiv digitalisering av offentlig sektor ved Simula Met.

Han er forsiktig med å kommentere politiets gigantprosjekt direkte, men er likevel tydelig på sine generelle råd:

− Det er jo sterkt ønskelig å dele opp slike investeringer i mindre deler, ikke minst i gjennomføringen.

Bør deles opp

Jørgensen mener det rent praktisk er helt klart at satsingen bør deles opp, og han peker på flere grunner.

For det første er det mer sannsynlig at politiet vil få penger dersom de ikke går så høyt ut med en gang. Politiet har tidligere opplevd å be om penger til et løft av IT-plattformen og fått nei.

For det andre er tidsløpet politiet legger opp til, for langt. Planen er å bruke elleve år på prosjektet.

− Det er så mye som kan endre seg på elleve år. Bare i løpet av fem år er verden på en del områder, blant annet på grunn av kunstig intelligens, så annerledes. Det de tenker nå, vil ikke være det de tenker om fem år, sier Jørgensen.

Til sist er det et poeng at politiet får mulighet til å bevise at de kan levere, mener han.

Kritikk fra Riksrevisjonen, og politiets egen rapport, viser at det har vært vanskelig for politiet tidligere.

− Det er bedre for politiet å starte ett sted, vise at de kan levere og så be om penger til neste steg, sier Jørgensen.

− Man må prøve ut

Jørgensen er sterk tilhenger av stegvis utredning, finansiering, utvikling og avvikling av IT-løsninger, understreker han.

− Det er en bekymring at dagens finansiering av offentlig IT-utvikling synes å stimulere til mega-prosjekter i stedet for en mer smidig tilnærming, sier han.

Forskeren har tidligere vist at at de prosjektene som brukte lang tid på utredning, i snitt hadde dårligere måloppnåelse i selve gjennomføringen.

Det er mulig å kombinere midler til eksperimentering og stegvis finansiering med god kontroll for departementene, mener Jørgensen.

− Noen ganger er det ikke engang mulig å utrede seg i mål, man må faktisk prøve ut, sa Jørgensen til Digi tidligere i år.

Han tror finansieringsmodellen vi bruker for store IT-prosjekter i dag, senker produktiviteten.

Modellen legger opp til at etatene som ber om penger, får alt eller ingenting. Det øker risikoen for at prosjektene blir store. Det kan også være fristende å blåse opp estimatene. Det er krevende og ubehagelig å komme og be om mer etter du har fått det du ba om, mener han.

− Når man får for høye estimater, går produktiviteten ned, det har en del studier vist.

Romslige estimater skaper ingen kultur for effektivisering og å lete etter måter å øke produktiviteten på, mener han.