Gjennombrudd for datadeling i kommunene: Får data direkte fra Skatteetaten

Skatte- og inntektsopplysninger fra Skatteetaten er i utgangspunktet ikke digitalt tilgjengelig for kommunene, og innbyggerne må selv dokumentere dem inn når de mottar kommunale tjenester.

Et samarbeidsprosjekt mellom Skatteetaten, KS og Oslo kommunes digitaliseringsetat, Oslo Origo, jobber nå med å endre dette.

KS anslår at kommunene kan spare mellom 60 og 70 prosent av arbeidstida si ved å få opplysningene digitalt direkte fra Skatteetaten.

– Vi så at det var et skrikende behov for tilgang på skatte- og inntektsopplysninger i mange ulike tjenester, og at innbyggerne må opptre som postbud mellom ulike offentlige instanser. Det ville vi gjøre noe med, sier prosjektleder Marte Nyang Martinsen i Oslo Origo, i en nyhetsmelding.

Prosjektet definerer datasett som inneholder skatte- og inntektsopplysningene som kommunene skal bruke. Kommunene har om lag 30 lovpålagte tjenester som benytter skatte- og inntektsopplysninger i saksbehandlingen.

– Der det er sammenfallende krav i flere regelverk til de skatte- og inntektsopplysninger som kommunene kan eller skal bruke, tar vi sikte på å få datasettene presentert i felles API-er (tekniske grensesnitt, red.anm.). Dette har vi nå gjort for redusert foreldrebetaling i barnehage og i skolefritidsordningen, sier prosjekteier Anne Mette Dørum i KS til Digi.no.

Første tjeneste: Foreldrebetaling i barnehage

Den første tjenesten som er i bruk med automatisk innhenting av skattedata, er søknad om redusert foreldrebetaling i barnehage og skolefritidsordning. Tidligere har kommunalt ansatte tastet inn skatte- og inntektsopplysningene i sine systemer manuelt, etter at opplysningene er hentet inn fra innbyggerne selv.

Kommunene som fram til nå har tatt i bruk API-et for barnehage og skolefritidsordning er Kongsberg, Stavanger, Rana, Narvik og Oslo. Tinn, Flesberg og Rollag i gang med test.

Oslo kommune utvikler tjenestene selv gjennom Oslo Origo, mens de andre bruker fagsystemer som er tilpasset til å kunne hente ut opplysningene fra Skatteetaten for kommunene.

Oslo Origo jobber med å forbedre og automatisere denne tjenesten i Oslo kommune, i samarbeid med bydelene i kommunen.

Første steg har vært å innføre elektroniske søknader, samt å innhente opplysninger automatisk: Hele 90 prosent av søknader om redusert foreldrebetaling fylles nå automatisk ut med data fra det nye folkeregisteret og fra fagsystemet for barnehager. I tillegg berikes søknaden med skatte- og inntektsopplysninger fra Skatteetaten så fort de er klare.

Valget falt forholdsvis raskt på barnehage som første tjeneste ut. Her kom det nemlig en oppdatert forskrift i 2020, som har gjort at prosjektet ikke møtte på de like store juridiske utfordringene som i andre tjenester.

Gammeldags lovverk

Avdelingsdirektør i Avdeling for strategisk IKT og digitalisering i KS, Asbjørn Finstad, skriver i en e-post til Digi.no at dagens regelverk ofte er til hinder for å utvikle gode og brukerorienterte tjenester.

– Skal vi lykkes med effektivisering i offentlig sektor, og samtidig levere bedre tjenester til innbyggere, blir det stadig mer viktig at moderniseringen av regelverk går hånd i hånd med tjenesteutviklingen, skriver han.

– Arbeidet tar mye lengre tid enn vi beregnet, fordi jusen er mer tidkrevende enn vi trodde – både det å forstå hva man har plikt eller rett til å bruke av opplysninger, og om kommunene har rett til å hente opplysninger digitalt fra Skatteetaten, sier prosjekteier Dørum til Digi.no.

– Lovgivningen er basert på en papirbasert forståelse av virkeligheten. Ofte står det formuleringer som “innbygger skal...” og “Kommunen skal be innbygger om å få…”, der innbygger blir ansvarlig for å dokumentere opplysningene, sier hun, og spør:

– Hvor bokstavelig er det egentlig ment at innbygger skal gi fra seg opplysninger? Skyldes formuleringen at det var praksis og eneste mulighet da regelverket ble skrevet? Kan det tolkes på en annen måte nå, når digitaliseringen tillater digital flyt av opplysninger fra avgiver til konsumet? Kan man gjenbruke opplysninger innbygger allerede har gitt til Skatteetaten, riktignok til et annet formål?

De 30 lovpålagte tjenestene som benytter skatte- og inntektsopplysninger i saksbehandlingen, er regulert i separate forskrifter og lover, som eies av til sammen ni departement.

– Vi må gå løs på én og én. Vi går til departementene og spør om det kan legges på et digitaliseringsperspektiv slik at regelverket kan tolkes på en mer digitalt orientert måte. Hvis ikke går vi i en diskusjon med departementet om regelverket bør endres, sier hun.

Ifølge Dørum ivaretas personvernet på en bedre måte når opplysninger deles digitalt fra Skatteetaten.

– Datasettet er både nødvendighetsvurdert og dataminimert i tråd med GDPR. Opplysningene er korrekte. Det er ikke lenger omfattende dokumentasjon som skal kontrolleres av ansatte i kommunen, det er tall som kommer fra API-et og inn i fagsystemet der de ansatte faktisk ikke trenger å se annet enn den summen som skal legges til grunn for vedtaket i kommunen.

– Ettersom kommunene skal bruke alle opplysningene i datasettet – verken mer eller mindre – sikres innbygger en likebehandling, legger hun til.

– Helt uforsvarlig

Når KS i samarbeid med Skatteetaten og samarbeidskommuner har satt opp et datasett med hvilke skatte- og inntektsopplysninger som skal deles fra skatteetaten til kommunene bestilles det tekniske grensesnittet (API), som må eies av Skatteetaten. Deretter går prosjektet i pilot og samarbeidskommunene i test på API-et.

På sikt vil API-ene deles fra Skatteetatens delingsløsning på skatteetaten.no og skatteetaten.github.io, og via «Fiks-plattformen», KS´ plattform for digitale fellesløsninger.

Etter de prioriterte tjenestene (se faktaboks) skal resten av de rundt 30 kommunale tjenestene gjennom samme prosess, forhåpentligvis innenfor en ramme på tre år, som er perioden prosjektet har fått midler til å fortsette arbeidet.

– Vi har et håp om at det går an å få prosessen – særlig de juridiske vurderingene – litt mer strømlinjeformet etter hvert som prosjektet vårt får litt mer oppmerksomhet på departementshold.

– Vi brukte ni måneder på å få på plass API-et for redusert betaling i barnehage og skolefritid. Vi mener det er helt uforsvarlig at det skal være så omstendelige juridiske prosesser. Det er ikke noe nytt at kommunene behandler disse opplysningene, kommunen har jo fått dem i alle år, men de har spurt innbygger hver gang.

Andre virksomheter som sitter på data kommunene kan effektivisere sine tjenester ved å få utlevert, er Nav, forteller Dørum. Der erfarer KS at kommunal sektor fortsatt må spørre innbygger om nødvendige opplysninger, selv om NAV har opplysningene digitalt, forteller hun.