Helleland åpnet Nasjonalt ressurssenter for deling av data

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) hadde mandag gleden av å åpne Nasjonalt ressurssenter for deling av data.

– En gledens dag, for dette er en viktig milepæl i arbeidet med å digitalisere Norge, sa statsråden under et videooverført fagseminar hos Digitaliseringsdirektoratet, der det nye senteret er plassert.

Mer datadeling er avgjørende for å nå regjeringens mål om en mer brukerrettet offentlig forvaltning. Selv om Norge er langt fremme, er vi langt ifra gode nok, mente hun.

Gullgruve-metaforen om verdiene som kan utløses ved å frigjøre data fra lukkede siloer, slik at de kan viderebrukes, ble selvsagt brukt. IT-ministeren tok også til orde for at sensitive opplysninger må behandles på sikkert og forsvarlig vis.

Ingen enkel oppgave

– Det krever kompetanse og gode retningslinjer. Målet om en digital offentlig sektor med sammenhengende tjenester krever at vi endrer måten vi arbeider på, og det endrer en del strukturer. Systemer må snakke sammen og kunne dele informasjon. Fellesløsninger må virke på tvers av forvaltningsområder og sektorer. Det er ingen enkel oppgave, men her har Digitaliseringsdirektoratet tatt en sentral rolle, sier Helleland.

Senteret skal by på kompetanse innen data, juss, organisering og teknologi. Det skal være et læringsmiljø og en kompetansebank både for offentlig sektor, kommunene og næringslivet.

Helleland skrøt av arbeidet som direktoratet har gjort med Felles datakatalog og veiledere. Nå skal det jobbes videre på alle plan, og ressurssenteret «vil være motoren i det hele».

Det føles godt å kvittere ut oppstarten på et av tiltakene fra regjeringens digitaliseringsstrategi, sa Steffen Sutorius, som leder Digitaliseringsdirektoratet.

Ifølge ham har vi allerede en ganske god struktur for datadeling, men fundamentet må også utvides og forbedres. Samtidig er det ikke bare å dele data, og tro at alt går i orden.

– Det er også noen juridiske floker. Det må vi ta på alvor. Faktisk er det et stort samfunnsansvar å dele de data vi kan og skal dele, men også å skjerme de data som vi ikke ønsker at skal komme på avveie og ikke kan dele. Nettopp det blir hovedoppgaven til det nye ressurssenteret å svare på, sier Sutorius.

Et slikt prosjekt kan ikke direktoratet gjøre alene. Derfor skal de trekke på ressurser også i andre virksomheter, som blant annet Skatteetaten og Lånekassen.

42 år gamle ideer

Dag Wiese Schartum (64) er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo og leder for Senter for rettsinformatikk. Han representerte også akademia da han mandag var invitert til å holde innlegg.

– Utgangspunktet er trist, når man slår opp i gamle offentlige dokumenter som Elgaas-utvalgets innstilling fra 1978. Der finner vi helt presise beskrivelser av problemer som dette senteret skal jobbe med, sa juristnestoren.

Problemet siden den gang har vært mangelen på effektive tiltak, mener han, som likevel tror at etableringen er et slikt tiltak som kan få til noe, sammen med datakatalogprosjektet i regi av det offentlige samordningsorganet Skate.

Han gjorde oppmerksom på at det er flere strategier knyttet til deling. En ting er å dele data man allerede har. Det å prøve å skaffe seg en oversikt over hva man har, og se hvordan dette kan brukes på andre måter enn opprinnelig tiltenkt.

– Det føler jeg er hovedutfordringen. Men det betyr at vi ikke har hatt orden i det huset, og at det vi egentlig holder på med er å rydde opp.

Fellesregister er den andre strategien han nevnte, der intensjonen på forhånd er at dette skal brukes til fellestjenester, slik vi kjenner det fra ordninger som matrikkelen eller folkeregisteret.

– Hva kjennetegner situasjonene og i hvilken grad kan man dele data som opprinnelig er samlet inn for andre formål? Den oppgaven dere går løs på er vanskelig, men alt er ikke like vanskelig, mente Schartum.

Han sikter til at veldig mye data ikke er personopplysninger. Det kan være geografiske data, statistiske data, vedtaksdata og annet, som han tror det er relativt enkelt å håndtere.

– Problemområdet og det vanskelige er juridiske data. Data som stammer fra eller har opphav i rettskildene. Det skyldes rett og slett to viktige kvaliteter med hele rettssystemet – at vi forstår begreper i en kontekst. Setter vi begreper i en ny kontekst må det få en innvirkning på forståelsen av begrepet. I tillegg er begrepene dynamiske og vi kan utvikle de over tid. Det er en spenning mellom fleksibiliteten og det å formalisere disse dataene og «fryse» dem fast.

Problemene kommer ifølge ham fra lovgiverne. Hvorfor vente til de har utarbeidet en lovtekst og sendt det på høring før man tar hensyn til spørsmål om tekniske konsekvenser?

Det bør kanskje på plass allerede i arbeidet med regelverksutforming, gjennom et systematisk og metodisk arbeid. Schartum tror det er viktig, men minner om at Elgaas-utvalget anbefalte at det skulle skje allerede for 42 år siden.

Digitaliseringsklar lovgivning

Danskene har rukket å danne seg noen erfaringer om dette siden 2018. Det danske motstykket til det norske direktoratet heter Digitaliseringsstyrelsen, som mandag deltok på fagseminaret via videolink.

Mick Bundgaard Dige, fungerende kontorsjef ved den danske etaten, sier at de ikke blander seg inn i demokratiske prosesser, men at de vil fortelle historien eller fremme budskapet om hva som skal til for å oppnå digitaliseringsklar lovgivning.

– Vi forsøker å skrive høringssvar på alle lovforslag om implementeringskonsekvenser. Det nytter, men det krever atferdsendringer og er vanskelig. Veldig vanskelig. Vi er ikke i mål. Konsekvensene av lovgivningen er ikke alltid fullt ut beskrevet. Da kan vi være en vakthund, og det er vi. Dette krever tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Byråkratiet er stort og komplekst og det er data alle steder.

Bundgaard Dige sier at de nå ser fram til å samarbeide med det norske motstykket, som han ønsket hell og lykke på veien.

Bredt samarbeid

I tur og orden holdt også banknæringen, representert ved BITS AS, kommunesektorens organisasjon KS og Nav andre innlegg. Alle ga uttrykk for at de ser fram til å samarbeide med det nye ressurssenteret.

Nav fortalte også at de ikke bare vil høste, men også foreta egne innskudd i den nye kunnskapsbanken med bakgrunn i deres erfaringer.

– Vi lover at vi skal forsøke å forrente innskuddet godt slik at det blir en vinn-vinn-situasjon, kvitterte ordstyrer og seniorrådgiver Tone Bringedal i Digitaliseringsdirektoratet.