Her gir hun Norge lærdom i ekte digitalisering: – Staten bør vite hva du trenger før du spør

– Det trenger selvsagt ikke være krig. Det er så mange andre ting som kan ramme dere.

Slik åpner Natalia Mishnya under et foredrag for Norsk Datasenterindustri i Oslo.

Mishnya er rådgiver for internasjonalt samarbeid hos ledelsen i Ukrainas statlige tjeneste for spesiell kommunikasjon og informasjonsbeskyttelse.

Nå skal hun prate om digital innovasjon i krigstid.

Den «agentiske» stat

Hovedbudskapet fra Mishnya er behovet for å endre statens rolle fra å være reaktiv til proaktiv – et konsept Ukraina kaller «agentic state».

Dette er ikke fjerne fremtidsvyer, men en strategi som rulles ut med full tyngde midt i en forsvarskrig.

– Den digitale staten er ikke lenger bare «fancy». Med alle KI-systemene og datasettene vi har, bør vi skifte fra bare å reagere på forespørsler til å tilby tjenester proaktivt, forklarer hun.

Hun bruker eksempler fra hverdagen for å illustrere poenget: Hvis førerkortet løper ut, skal systemet automatisk minne deg på det og tilby fornyelse.

Hvis du får barn på sykehuset, skal KI-systemet automatisk spørre om du trenger fødselsattest eller sosial stønad, uten at du må fylle ut skjemaer.

– Staten bør være for folket. Staten bør styrke folket.

Digital suverenitet er kritisk

For Ukraina er ikke kunstig intelligens (KI) bare innovasjon, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet og digital suverenitet.

– Det handler om hvor politisk tilpasset systemene vi bruker er, og hvilket nivå av kontroll vi kan sikre når det gjelder trening og infrastruktur, sier Mishnya.

Hun trekker frem prosjektet «Diia AI» for offentlig forvaltning, som skal sikre trygg bruk av KI på tvers av departementene. Grunnlaget for dette er lagt av frivillige forskere som samler datasett om ukrainsk språk og historie for å sikre at modellene trenes på korrekte data.

Superappen Diia (ukrainsk for «handling») er hjørnesteinen i Ukrainas digitale infrastruktur og brukes i dag av over 22 millioner innbyggere. Den ble opprinnelig lansert i 2020 for å samle førerkort, pass og offentlige skjemaer på ett sted, og gjorde Ukraina til verdens første land med fullt likestilt digital ID.

Etter den russiske invasjonen ble appen raskt videreutviklet til også et krigsverktøy:

I dag brukes den til alt fra å rapportere inn fiendtlige bevegelser og kjøpe krigsobligasjoner, til å søke erstatning for bombede boliger og se nyhetssendinger når TV-master er nede.

Advarer mot datasiloer

Mishnya utfordrer den norske forsamlingen på interoperabilitet – evnen ulike datasystemer har til å snakke sammen.

– Hvis dere har de beste datasettene, men ikke bruker dem, tenk på hvor flott det ville være om de kunne snakke sammen, lyder oppfordringen.

Ukraina bruker systemet «Trembita», som henter informasjon fra ulike registre uten å lagre dataene sentralt.

Trembita utgjør grunnmuren i Ukrainas digitale infrastruktur og er bygget på den estiske X-Road-teknologien. Løsningen er åpen kildekode og fungerer i praksis som en distribuert tjenestebuss: I stedet for å samle informasjon i én sårbar, sentral database, muliggjør systemet sikker og kryptert datautveksling direkte mellom ulike offentlige registre uten mellomlagring.

Innovasjon fra små aktører

Avslutningsvis understreker hun viktigheten av offentlig-privat samarbeid, spesielt i krisetider. I Ukraina er 80 prosent av de offentlige tjenestene bygget av mindre IT-selskaper.

– Vær så snill, tenk på deres nasjonale selskaper, deres små og mellomstore bedrifter. Det er en kilde til styrke dere kan bruke, sier Mishnya.

Som representant for ukrainske sikkerhetsmyndigheter er Mishnya underlagt strenge restriksjoner i krigstid. Hun kunne derfor ikke la seg intervjue, men Digi fikk godkjenning til å referere fra innlegget hennes.