ID-porten trygt over på ny sky-plattform

Du bruker ID-porten når du sjekker skatten, logger inn på Nav, fornyer resepten eller søker barnehageplass. Byggeklossen tar deg fra BankID til offentlige digitale tjenester. Omtrent én million ganger hver dag logger noen inn gjennom løsningen. Den regnes, kanskje ikke overraskende, som samfunnskritisk.

Nå har løsningen blitt grundig modernisert og flyttet til ny skyplattform. Over 600 offentlige etater måtte migrere egne løsninger over på ny ID-port. Endringen har skjedd uten nedetid.

− Alle som er involvert i omlegginger som dette, kjenner nok ekstra på ansvaret og spenningen. Men vi var godt forberedt, og resultatet var en nærmest støyfri overgang til ny, skybasert teknologi, sier seksjonssjef Jørn Stenehjem.

Han leder utviklingsseksjonen i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), som har ansvar for fellesløsningene.

Underveis måtte prosjektgruppa håndtere covid-pandemi og hjemmekontor, Schrems II-dom, hasteoppgaver og stramme budsjetter – og forsinkelser hos leverandøren.

Men i sommer ble det satt strek i prosjektet, 19 måneder etter opprinnelig plan. Ny ID-port skal være rustet for mer trafikk, sikrere og mer stabil i drift og mer fleksibel for videre utvikling.

Arbeidet startet allerede i 2019 og har kostet 110 millioner, i tillegg til rundt 56 årsverk internt i Digdir.

Oppgradering på sparebluss

Oppgraderingen var på ingen måte valgfri. Ikke bare var driftsavtalen i ferd på løpe ut, løsningen måtte håndtere ti ganger så mye trafikk i 2022 som i 2012. Sikkerhetskravene har blitt strengere, og den teknologiske utviklingen i samfunnet har vært rask. Løsningen var altfor lite fleksibel for videre utvikling, mente Digdir.

Dermed hadde prosjektet høyeste prioritet. Likevel har finansieringen vært en nøtt. Direktoratet opplevde seg kronisk underfinansiert og måtte flytte rundt på ressurser for å sikre driften av kritiske fellesløsninger.

Forsommeren 2022 sendte toppledere i stat og kommune en felles bekymringsmelding til Kommunal- og distriktsdepartementet om situasjonen. Digdir manglet penger til den kritiske oppgraderingen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 var det få løfter om bedring.

− Overordnet er det ingen tvil om at utviklingsaktiviteter vil være på et minimum, sa daværende Digdir-direktør Steffen Sutorius.

Senere la regjeringen mer penger i potten, da hadde Sutorius allerede valgt å gå av, fem måneder inn i åremålet.

Stramme rammer var ikke eneste kneik prosjektet måtte forsere.

Covid, Schrems II og UkrainaID

Covid-pandemien ga ikke bare hjemmekontor, Digdir ble pålagt å bruke ressursene på endringer pandemien krevde av fellesløsningene. Flyktningestrømmen fra Ukraina kom med behov for «UkrainaID». Det bidro til forsinkelser.

Den såkalte Schrems II-dommen, som slo fast at man ikke uten videre kan lagre persondata hos amerikanske skykjemper, krevde en ny vurdering av skyplattformen. Løsningen ble en «sovereign cloud» for Digdir på norsk jord.

− I praksis betyr dette at samfunnskritiske fellesløsninger er lagret i Norge og etablert i henhold til NSMs anbefalinger, skriver Digdir på egne hjemmesider.

Samlet ga hendelsene en forsinkelse på ett år.

Også leverandøren støtte på utfordringer. Høsten 2022 ble det klart at driftspartner Tietoevry «hadde store utfordringer med sin leveransepresisjon», kommer det frem i sluttrapporten fra prosjektet. Det forskjøv sluttdato med ytterligere sju måneder.

Men å snu var ikke et alternativ. Her var kvalitet viktigere enn fart. Og å ta ned løsningen for å gjøre oppgraderingene var noe Digdir helst ville unngå.

Stor spenning før lettelse

Mens folk flest merket lite til endringene, var nok skuldrene høyere hos Digdir. Det var flere produksjonssettinger og spennende flyttedager, forteller Stenehjem.

− De to med høyest risiko var 6. februar og 21. november i fjor. I februar ble den nye tekniske plattformen tatt i bruk, samtidig som maskinporten ble satt i produksjon. Den 21. november ble hovedandelen av trafikken til ID-porten flyttet over på ny plattform, forklarer Stenehjem.

Til begge disse dagene rigget Digdir opp «war room». Eksterne leverandør og Digdirs egne ressurser fra teknikere til brukerstøtte satt sammen fra klokka seks om morgenen. De la om trafikken og overvåket løsningen gjennom hele dagen.

− Felles for begge dagene var stor spenning, en smule nervøsitet og så lettelse etterhvert som en observerte at trafikken gikk som normalt uten feil eller endringer i brukerhenvendelser, sier Stenehjem.

Lettelsen ble med videre i avslutningen av prosjektet, og Digdir kan konkludere med klapp på egen skulder i sluttrapporten:

− Alle resultatmål er oppnådd fullt ut.