– Ingen reell styrking av Datatilsynet

I regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem mandag, viste det seg at Datatilsynet ikke fikk noe nær så mye penger som man hadde håp om.

– Det er synd vi ikke ser en sterkere satsing på personvern i budsjettforslaget denne gangen, sier kommunikasjons­direktør Janne Stang Dahl i Datatilsynet.

I 2024 fikk tilsynet tilsammen 82,2 millioner kroner, mens summen i 2025 ser ut til å bli 84,9 millioner.

Under halvparten av denne økningen på 2,7 millioner kroner skal ta høyde for økte lønnskostnader, men gir ikke Datatilsynet flere stillinger å rutte med, til tross for at arbeidsmengden har økt dramatisk de siste årene.

– Ingen reell styrking av Datatilsynet, sier Dahl.

– Vi har en stor økning i saksmengden og jobber hardt for å effektivisere saksbehandlingen vår. Vi har samtidig behov for å drive med mer utstrakt veiledning og dialog – dette er også et sterkt og helt betimelig ønske fra virksomhetene i hele landet.

Kapasitetsproblemer

Datatilsynet har lenge hatt kapasitetsproblemer, blant annet som følge av at de nå får nesten åtte ganger så mange avviksmeldinger som i 2017. Antallet nærmest eksploderte etter at GDPR ble innført.

Ifølge statsbudsjettet ble også antall innsynskrav mer enn doblet fra 2022 til 2023, med henholdsvis 3671 og 7443 i tallet.

– Det haster å gjøre noe med håndteringen av den økende og omfattende saksmengden vi har, sa Datatilsynets direktør Line Coll til Digi tidligere i år.

Trygg digital oppvekst

Datatilsynets økte tildeling for 2025 skal, dersom statsbudsjettet blir vedtatt slik det ble fremlagt, også inkludere 1,5 millioner kroner som skal gå til Datatilsynets arbeid med å styrke arbeidet med barn og aldersgrenser på sosiale medier.

– Vi vil nå gå i dialog med departementet om innretningen av dette arbeidet, sier Dahl.

Dermed gjenstår kun 1,2 millioner kroner til å kompensere for lønns- og prisvekst i 2025.

Men i tillegg til det er bevilgningen til Datatilsynets regulatoriske sandkasse i 2025 redusert med én million kroner, ned fra syv millioner i 2024.

I 2023 hadde Datatilsynet for øvrig inntekter på i overkant av 98,3 millioner kroner, i form av gebyr og tvangsmulkt fra blant andre Meta – en sak som også krevde store ressurser å forfølge, står det i statsbudsjettet.

Disse inntektene går imidlertid ikke direkte til Datatilsynet, men inngår i statskassen.

Ekstrabevilgning

I august 2024 ba Datatilsynet om en ekstrabevilgning for å finansiere digitalisering av arkivet.

Det er varslet et stedlig tilsyn hos Datatilsynet i desember 2024, og Datatilsynet forventer at et resultat av det vil være pålegg om å gjøre noe med arkivet. Dette ønsket Datatilsynet å komme i forkjøpet ved å be om ekstramidler til å iverksette digitalisering av papirarkivet.

– Papirarkivet består av dokumenter fra 2001 til 2015 og inneholder alle saker vi har behandlet i denne perioden, opplyser Dahl.

Arkivmaterialet er pakket ned i arkivbokser og plassert i et midlertidig arkivrom, står det i brevet Datatilsynet sendte til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) 24. juni 2024. Arkivrommet oppfyller ikke alle krav etter riksarkivarens forskrift, noe som medfører at det bør avvikles innen tre år, står det videre i brevet.

– Dette materialet må på et tidspunkt digitaliseres, blant annet for å gjennomføre avlevering til Arkivverket. Denne prosessen innebærer en kostnad for oss. Vi har foreløpig ikke hatt økonomiske rammer til å gjøre dette innenfor budsjettet, men har nå fått en belastningsfullmakt fra departementet som foreløpig gjelder for 2024.

Dokumenter fra perioden 2001-2005 er kun på papir, mens perioden mellom 2005 og 2010 er delvis digitalisert. Etter 2010 er alt digitalisert, men fordi det er ikke innført noe skarpt periodeskille, må alt likevel oppbevares på papir.

Nøyaktig sum for digitaliseringen er unntatt offentlighet, da det for tiden innhentes anbud for arbeidet.