Jobbet natt og dag for å lage løsningen på tre uker

Alle registrerte foretak i Norge kan nå søke om «kontantstøtte» hvis de er rammet av betydelig bortfall av inntekter som følge av virusutbruddet.

Den såkalte kompensasjonsordningen er en redningsplanke fra regjeringen til et næringsliv i dyp krise. Bedrifter har rett til stønad etter visse kriterier.

På rekordtid har flere hundre personer gjort en kjempeinnsats for å stable på plass løsningen, der informasjonsteknologi spiller en avgjørende rolle.

Det som ble oppfattet som en nær sagt umulig oppgave er gjennomført lynraskt. Tiltakene er så imponerende at vi alle burde åpne vinduet og klappe for de involverte, mener vår bidragsyter Arild Haraldsen på kommentarplass.

Ekstremt prosjekt

Hos Skatteetaten har opptil 300 vært involvert i arbeidet. Hele prosjektet ble rigget på tre uker. Det har vært jobbet natt og dag, samt gjennom påsken for å komme i mål.

– Vanligvis får Skattetaten pengene inn, nå skal de deles ut. Ordningen er en del av krisepakkene rundt korona. Rammede bedrifter skal få en del av sine uunngåelige kostnader dekket, sier prosjektleder Lill Kristoffersen til Digi.no.

Hun ble ringt opp fredag 27. mars og spurt om å ta ansvaret for løsningen, som skulle lanseres allerede 17. april.

Etaten opplyser at de på tre uker fikk satt opp beregningsmotor, en fastsettingsmotor, brevkomponent knyttet mot elark, en kompleks regelmotor, et mottak, grensesnitt mot portal hos DNB og mot innkreving i Mo i Rana, samt verktøy for produksjonsoppfølging og saksbehandling.

– Det er klart dette var veldig kort tid å gjøre det på. Nær umulig, men så viste det seg å være mulig likevel. Normalt ville det tatt 6 måneder eller mer å lage noe slikt, mener Kristoffersen.

Jurister og teknologer

Forskriften som regulerer ordningen har vært utarbeidet underveis. Her har et stort antall jurister og teknologer jobbet side om side. Svært mange har jobbet fra hjemmekontor. En liten gruppe i Grimstad har vært til stede på kontoret.

– Hele veien har vi jobbet parallelt og justert teknologi og regelverk for å få en løsning som er passe kompleks. Det var viktig å få dette ut til en stor søkermasse raskt, slik at bedriftene kan få dekket sine løpende kostnader.

Lill Kristoffersen har ledet store IT-prosjekter tidligere, og leder for tiden også et annet digert moderniseringsløp for merverdiavgiften.

Det kan likevel ikke sammenlignes med hurtigprosjektet som ble lansert forrige lørdag. Siden har mer enn 15.000 virksomheter søkt om støtte.

– Å være med på noe som dette tror jeg ikke man får oppleve så veldig mange ganger i løpet av et arbeidsliv. Både med tanke på tidsrammen og hvor viktig det er for samfunnet. Det har vært en utrolig drivkraft for alle involverte, mener hun.

Innebygd intelligens

90 prosent av søknadsvurderingene må være basert på automatisering. Løsningen skal foreta vurdering av objektive kriterier for stønad, som at søker faller innenfor lovforskriften og om det dreier seg om tilstrekkelig fall i omsetning, ifølge prosjektlederen.

Mye intelligens er bygget inn i løsningen, som fortløpende skal sjekke opp mot kriteriene, men også tidligere erfaringer. Kristoffersen sier de kan kjøre simuleringer og fange opp om kriteriene er gode nok underveis.

Det hun kaller en risikobasert tilnærming betyr at om lag 10 prosent av søknadene går videre til vurderinger av en saksbehandler.

Blant teknologene har om lag 40 personer fra Skatteetaten bidratt på IT-siden. Kjerneteamet har bestått av rundt 15. Gjengen har jobbet tett sammen med DNB og Bits (tidligere Bankenes Standardiseringskontor) som er finansnæringens infrastrukturselskap.

Tidspress

Det er noe som heter at hastverk er lastverk. Er det en fare for at løsningen for kontantstøtte til næringslivet er laget for raskt?

– Veldig vanskelig å svare på. I normale situasjoner ville man aldri ha laget ordninger så raskt. Det er gjennomført sikkerhetstester og slike ting, men vi følger det også veldig tett opp i bakkant. Vi har mulighet til å fortløpende følge med og se på vurderingene og vedtakene som fattes. Dette er ikke en løsning vi lanserer og lar leve uten full oppmerksomhet, sier Lill Kristoffersen, som også nevner at ordningen skal leve kun i 3 måneder.

Folkehelseinstituttet, som også har jobbet raskt i disse dager, har måttet tåle kritikk etter at det er påvist flere sikkerhetsproblemer med Smittestopp-appen.

En app utviklet under tidspress over en måned kan ikke være like sikker som tjenester utviklet over en årrekke, skriver sjefsutvikler Johannes Brodwall i Sopra Steria.

Gjenbruk

Skatteetaten har over mange år jobbet med modernisering av sine IT-systemer. De er bygd opp ved hjelp av mikrotjenester og felleskomponenter.

Det betyr at kompensasjonsordningen også kunne gjenbruke en hel del, inkludert etatens interne skytjeneste, som kjører på OpenShift-plattformen.

– Det betyr at vi kan skalere opp serverkapasitet veldig fort. Vi kunne også rett og slett kopiere deler av løsningen, som vi tidligere har laget til andre formål. Arbeidet har derfor i stor grad handlet om å implementere regelverk og forretningslogikk, forklarer prosjektlederen.

Scrum og Java

Skatteetaten benytter en egen smidig metodikk som bygger på Scrum. Det handler kort fortalt om kort vei fra behov, og beskrivelse av behov, til demonstrasjon av funksjonalitet, for deretter å innhente tilbakemeldinger og gå tilbake å justere.

Rent teknisk er løsningen programmert i språket Java. Selvfølgelig med et utvalg av rammeverk, men Kristoffersen beskriver det som en ganske plain Java-basert løsning.

Selve økonomisystemet som gjør utbetalingene er levert fra Oracle. Dette er noe Skatteetaten har benyttet i mange år.

Sett med IT-øyne har ordningen vært et svært spennende prosjekt, forteller Lill Kristoffersen. Hun tror det kan føre til endringer på lengre sikt.

– Det har vært mye jobbing. Det skal fortsatt også være en del jobbing, men det er veldig spennende å se hva man har klart å få til. Jeg tror også Skatteetaten, i likhet med veldig mange andre IT-miljøer som jobber på hjemmekontor, nå har lært oss smartere måter å jobbe på. Det er mer rett på sak.

Skryt fra skattedirektøren

Etaten understreker at det har vært avsatt ressurser og har vært samarbeidet på tvers av nesten alle deres fagmiljøer i arbeidet.

Det skal nå være 200–300 ansatte i hele verdikjeden fra førstelinje, saksbehandling, klagebehandling, etterkontroll og innkreving som deltar.

– Det er levert en innsats i dette prosjektet som det står voldsom respekt av, og som jeg alltid vil tenke tilbake på som noe helt utenom det vanlige, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en uttalelse.