Journal-løftet skulle koste milliarder. Nå kan kommunene søke om 53,6 millioner

Én innbygger – én journal. Det var ambisjonen allerede i 2013, da Stoltenberg II-regjeringen la frem sin strategi for e-helse.

Etter ti år med utredning av løftet, med estimerte samfunnskostnader på 22 milliarder kroner, skrudde regjeringen igjen pengekrana høsten 2022.

Trøsten fra regjeringen: Vi oppretter en søknadsordning der kommunene kan få midler til konkrete prosjekter.

Nå kan landets 356 kommuner søke om 2024-potten. Den er på 53,6 millioner kroner.

– Et viktig steg, sier Terje Wistner, avdelingsdirektør i KS til Digi.

Drahjelp og samarbeid

– Helseteknologiordninga skal gi drahjelp til kommuner som går foran og tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi, gjerne sammen med andre kommuner, skriver Direktoratet for e-helse på egne nettsider.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol understreker at det er kommunene selv som er ansvarlige for å ha gode teknologiske løsninger til de ansatte i helse- og omsorgtjenesten. Hun mener ordningen er en god måte å hjelpe kommunene på.

– Vi opplever at det er stor enighet om at kommunene må ta i bruk mer og bedre helseteknologi, noe jeg synes er veldig gledelig. Tilskudd er en god måte å hjelpe kommunene på, og gjør at kommuner kan komme raskt i gang med digitale løsninger som er til det beste både for pasienter og fagfolka våre, sier Kjerkol ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Nedjustert ambisjonsnivå

Helsedirektoratet skal samarbeide med KS, som har hatt ansvar for programmet Felles kommunal journal siden 2021, om ordningen.

Etter regjeringens beslutning om å strupe budsjettet for programmet, måtte KS i 2022 nedjustere ambisjonsnivået. Den nye planen ga ingen oversikt over hva satsingen kan koste på sikt, eller hvor stor verdi tiltakene kan gi helsesektoren. Tilnærmingen skal være å teste ut og prøve seg frem til gode løsninger.

To tredeler borte på veien

De første tilskuddene vil bli betalt ut i starten av 2024. I statsbudsjettet for 2024 er det satt av 150 millioner til ordningen.

20 millioner av disse er øremerket allerede prioriterte samhandlingsområder. I tillegg kommer utgifter til en veiledningstjeneste og forvaltning av ordningen.

Da gjenstår 56,7 millioner til den søknadsbaserte tilskuddsordningen. 3,1 millioner av disse er øremerket tiltak for å hjelpe eldre å bo trygt hjemme.

Da gjenstår 53,6 millioner, til støtte for kommuner som vil teste ut ny helseteknologi eller nye journalløsninger.

Vil ha evaluering

Digi har spurt KS om summen monner i det store bildet.

– Det er viktig at det er nok midler til å støtte kommunene i arbeidet med anskaffelse og innføring av helseteknologi, gitt utfordringsbildet og behovet for bedre helseteknologi, svarer Wistner.

Siden dette er første gang kommunene kan søke på slike midler, er det viktig å få evaluert ordningen skikkelig før regjeringen fastsetter rammene for 2025, mener han.

– Målet må jo være at ordningen bidrar til økonomisk bærekraft i kommunene samtidig som det øker gjennomføringskraften og bidrar til å realisere reelle gevinster i sektoren, sier Wistner.