KI brukes mest i administrative oppgaver i det offentlige

Rambøll har lagt frem rapporten «IT i praksis 2025», som viser at kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor, men foreløpig mest i administrative oppgaver.

Ifølge rapporten har 63 prosent av statlige virksomheter og 51 prosent av kommunene allerede tatt i bruk KI i interne prosesser eller tjenesteleveranser.

Totalt har 86 prosent prøvd ut teknologien i en eller annen form, 48 prosent har brukt KI på egne data, 34 prosent har integrert KI i systemer, og 19 prosent utvikler egne KI-løsninger.

Det er også stor forskjell på hvordan kommuner og statlige virksomheter bruker KI.

61 prosent av kommunene og 49 prosent av de statlige virksomhetene bruker eller utvikler KI til administrative oppgaver. Til saksbehandling er andelen 36 prosent i kommunene og 52 prosent i staten, mens 17 prosent av kommunene og 30 prosent av statlige virksomheter bruker KI til beslutningsstøtte for strategi og styring.

Tempoet i digitaliseringen må opp

Norge har gode forutsetninger for å bli verdens mest digitaliserte samfunn, heter det i rapporten. Det krever at vi handler raskt for å utnytte mulighetene, skriver Rambøll.

Selv om norske digitale tjenester regnes som noen av de beste internasjonalt, må tempoet opp for å beholde forspranget, slår rapporten fast.

Rapporten foreslår flere grep for å sørge for dette, og kommer med tre overordnede anbefalinger.

Strategisk og helhetlig tilnærming til KI: KI må brukes målrettet, og det bør identifiseres hvilke tjenester og oppgaver som er best egnet for KI. Handlingsplan for implementering må utarbeides.

Høyere prioritet på informasjonssikkerhet og digital tillit: Sikkerhetsbrudd, ubetenksom bruk av KI og dårlig håndtering av data truer den digitale transformasjonen. Virksomhetene må trene på cyberangrep og datalekkasjer jevnlig. De må ha en risikobasert tilnærming som gjør at sikkerhet er integrert del av alle prosesser.

Styrket samhandling gjennom tydelig styring og bedre insentiver:Virksomheter og sektorer må samhandle bedre. Derfor må finansiering tildeles på en måte som sikrer felles løsninger og bryter ned siloer. Anskaffelser bør i så stor grad som mulig gjøres sammen på tvers av offentlige virksomheter.

Ifølge rapporten henger disse anbefalingene tett sammen. God styring skal gjøre det mulig å bygge og drifte fellesløsninger. Det skal legge til rette for bedre datadeling og kunstig intelligens. Kompetanseløftet ligger til grunn for at dette kan skje.

Pilotprosjekter må bli varige løsninger

Og det må skje raskere enn i dag, heter det. Rapporten viser til at det er behov for at pilotprosjekter går over til å bli varig innførte digitale løsninger som skal gi merverdi for innbyggere og næringsliv.

Rapporten viser til at det skapes flaskehalser på grunn av forskjeller mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Uten tydelig politisk styring og forpliktende politiske beslutninger er det en risiko for at stat og kommune ikke har felles mål og løsninger, heter det.

Rapporten navngir ingen konkrete offentlige IT-prosjekter, og holder seg på et overordnet nivå. Men den peker på at Digdirs veiledning brukes bredt, og stiller spørsmål ved om dette faktisk fører til bedre samordning og prioritering på tvers av sektorer.

Etterlyser mer styring fra staten

Et flertall av virksomhetene som har svart på Rambølls undersøkelse svarer at det trengs mer forpliktende styring fra staten.

Andelen virksomheter som er helt enig eller enig i at det er nødvendig med sterkere styring fra statlige myndigheter for å samordne og koordinere digitaliseringen er 75 prosent i statlige virksomheter, og hele 95 prosent i kommuner.

Rapporten er laget på oppdrag fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), KS, Tek Norge (tidligere IKT-Norge) og NTNU, og er byget på spørreundersøkelser til statlige virksomheter, kommuner og intervjuer med innbyggere. Dette er den 18. gangen Rambøll gjennomfører undersøkelsen.