Kjøper sky for 1,2 milliarder: Dropper fellesavtale

Skatteetaten velger å kjøre sitt eget løp når de nå anskaffer skytjenester innen plattform og infrastruktur, til tross for at de er blant kundene på fellesavtalen staten signerte tidligere i høst.

− Skatteetaten ønsket å bruke CIPS-avtalen, men dette ble ikke mulig da Microsoft trakk seg som leverandør til denne avtalen. CIPS-avtalen er frivillig å bruke og tilbyr dessverre ikke Azure, skriver Jørn Leonhardsen, Divisjonsdirektør for IT i Skatteetaen i en e-post til Digi.

Å bytte plattform ville kostet flere hundre millioner, anslår etaten.

Fellesavtale uten Microsoft

Utlysningen fra Skatteetaten kommer kun uker etter at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) signerte norgeshistoriens største sky-kontrakt.

Den felles rammeavtalen skal sikre skytjenester til 318 kunder i stat- og kommune, og har en ramme på inntil ti milliarder kroner over tre år, med opsjon på ett år til.

Amazon Web Services (AWS), Google Cloud, IBM og Oracle Norge får tilby skytjenester for plattform og infrastruktur til over 300 offentlige virksomheter, deriblant Skatteetaten.

Microsoft, som har et sted mellom 40 og 60 prosent av dette markedet, glimrer imidlertid med sitt fravær. Microsoft valgte å gå fra forhandlingsbordet før den ferske fellesavtalen ble klar.

Det betyr at kundene ikke kan handle Azure på den avtalen.

Inntil 1,2 milliarder

Nå velger Skatteetaten å anskaffe skytjenester utenfor fellesavtalen. De konkurranseutsetter partner-leddet, altså hvilket selskap de skal kjøpe Azure-lisenser fra, men ikke den underliggende teknologien.

− Skatteetaten har bygget sin skyplattform basert på Microsoft Azure. Formålet med denne anskaffelsen er å inngå en rammeavtale som sikrer oppdragsgiver fortsatt rett til å kjøpe Azure skytjenester med support, rådgivning og tilhørende tjenester, heter det i utlysningen.

Avtalen har en verdi på mellom 300 millioner og 1,2 milliarder kroner, og en varighet på seks år. Men den estimerte verdien er svært usikker, skriver Skatteetaten i konkurransedokumentene.

Etaten peker på at Azure ble valgt i en anskaffelse i 2021 som bakgrunn for teknologi-valget i den nye avtalen.

Den gang vant Capgemini med Microsoft frem. Den avtalen utløper i 2026.

− Flere av våre tjenester er allerede implementert på Azure og for Skatteetaten ville det å skulle velge en ny løsning nå innebære at vi måtte starte denne prosessen på nytt. Resultatet ville vært en betydelig utsettelse av flytting av data til sky og medføre en vesentlig større investering enn det vi har gjort til nå, sier Leonardsen.

Etaten har gjort beregninger som viser at det ville koste flere hundre millioner å bytte til ny plattform.

− Når Skatteetaten i denne konkurransen ikke har valgt å ikke åpne for andre leverandører enn Microsoft, er det begrunnet i blant annet høye kostnader ved bytte av produsent, lang implementeringstid, og omfattende behov for å bygge ny kompetanse for å kunne ta ny plattform i bruk på en sikker måte, sier Leonardsen.

Skulle etaten ha byttet teknologi, ville det bety migrering og omskriving av løsninger som er etablert på Azure, i tillegg til en omfattende ny runde med sikkerhets- og IT-arkitekturvalg, mener han.

− Vi ville også måtte ha drift av dagens løsning og ny løsning i parallell i en overgangsperiode på flere år, og måtte bygge kompetanse på ny løsning i flere deler av organisasjonen for å sikre sikker og stabil drift, sier Leonardsen.

− Avtalene er frivillige

Sverre Stoltz, programdirektør for Markedsplassen for skytjenester, vil ikke kommentere den konkrete anskaffelsen Skatteetaten er i ferd med å gjøre, men understreker at avtalene DFØ og MPS har inngått etter flere års arbeid, er solide og balanserte.

− Avtalene gir tilgang til plattformer av svært høy kvalitet, har lavere risiko for virksomhetene, bedre priser, effektive avropsmekanismer, sterkere avtaleforvaltning og høyere krav til informasjonssikkerhet og personvern enn det som ellers er tilgjengelig i markedet for allmenne skytjenester, sier Stoltz og fortsetter:

− Avtalene på markedsplassen er frivillige og ikke eksklusive. Det betyr at virksomhetene kan bruke dem hvis de vil. Skatteetaten kan foreta en selvstendig vurdering om de ønsker å bruke avtalene eller ikke, sier Stoltz.

Har Skatteetaten hjemmel og dokumentasjon på at denne anskaffelsen kan unntas fra hovedregelen om konkurranseutsetting, er det dermed ikke et problem at de går utenfor fellesavtalen.

− Det er ganske mange omstendigheter som gjør at virksomheter kan vurdere å gå utenom våre avtaler. Men generelt kan jeg si at det er ikke så stor anledning til direkteanskaffelser, sier Stoltz.

At kostnadene ved å bytte teknologi blir svært høye, er en forholdsvis vanlig begrunnelse. Men dersom du selv er skyld i innlåsingen, er det ikke sikkert argumentet står seg.

Stoltz anbefaler alle som er tilsluttet avtalen å invitere leverandørene til markedsdialog før de beslutter om de vil bruke fellesavtalen eller ikke.

− Det er nettopp for få belyst viktige forhold som byttekostnad, tidsbruk, ressursbehov og kompetanse, sier Stoltz.

− Mener dere fortsatt at CIPS-avtalen har en verdi på inntil ti milliarder, eller er anslaget for høyt?

− Nei, jeg tror ikke det er for høyt. Vi har snarere hatt diskusjoner på at det kanskje kunne være litt trangt, det er en avtale som i utgangspunktet er tre pluss ett år, men avropene vil jo ofte vare lenger og antatt verdi av disse regnes inn i rammeavtalen, svarer Stoltz.

De store har større muligheter

− Dette er rammeavtaler jeg forventer at offentlige virksomheter tar i bruk, sa digitaliseringsminister Karianne Tung da fellesavtalen ble signert.

− Samtidig er det slik at disse avtalene er frivillige og ikke-eksklusive. Det innebærer at virksomhetene selv velger om de ønsker å benytte dem eller ikke, skriver Tung nå i en e-post via presseavdelingen i departementet.

Hun mener store statlige virksomheter som Skatteetaten har større muligheter enn mindre til å inngå egne og gode avtaler med leverandørene, men oppfordrer likevel virksomheter som inngår egne avtaler om å gjennomføre markedsdialog.

− DFØs rammeavtaler sikrer det offentlige tilgang til skytjenester av høy kvalitet, det er lavere risiko for virksomhetene, det er lavere priser og det krever mye mindre tid og ressurser enn å inngå individuelle avtaler med krevende leverandører, særlig for små og mellomstore virksomheter, skriver Tung.

Hun tror mange virksomheter ser nytten av rammeavtalene, og kommer til å ta dem i bruk.