Kontaktet Helse Midt-Norge da danskene kalte systemet «amatørmessig»: – Det vi fryktet aller mest, gikk faktisk galt

400 mennesker jobbet for å sikre at kravspesifikasjonen som skulle ende opp som Helseplattformen var god nok. Riksrevisjonen mener likevel at jobben som er gjort har vært altfor dårlig.

– Helseplattformen og Helse Midt-Norge har hatt for svakt beslutningsgrunnlag og styring, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Digi.

Han mener helseforetakene burde utredet flere alternativ. Schjøtt-Pedersen påpeker at det ikke ble gjort samfunnsøkonomiske analyser i forkant av milliardsigneringen.

Sterkt kritikkverdig

Helsetoppene hørte heller ikke på advarslene om at en regional løsning ville ha lavere samfunnsmessig lønnsomhet enn en felles, nasjonal løsning, presiserer han.

Den overordnende vurderingen av Helseplattformen fra Riksrevisjonen er «sterkt kritikkverdig». Det er den aller sterkeste kritikken de kan komme med.

Problemene med Helseplattformen har ført til redusert pasientsikkerhet, heter det i rapporten.

Danskene tordnet

Sommeren 2018 tordnet også statsrevisor, Peder Larsen, i den danske Riksrevisjonen mot Sundhedsplatformen.

Danskenes versjon av Helseplattformen ble omtalt som «amatørmessig» og «elendig».

Mens dramaet utspant seg i Danmark, var Helse Midt-Norge i gang med å underskrive milliardkontrakten med Epic. De valgte likevel ikke å lytte til alle advarslene.

Den amerikanske leverandøren fikk kontrakten i fanget etter at konkurrent Cerner trakk seg fra prosjektet.

Høie fulgte problemene i Danmark

Da statsrevisor Larsen overleverte sin rapport til den danske regjeringen, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at han forventet at Helse Midt-Norge tok lærdom av de nedslående funnene i den danske løsningen.

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen sier at de kontaktet Helse Midt-Norge og Helseplattformen og gjorde dem oppmerksomme på rapporten.

– Vi ser at de samme svakhetene som vi påpeker i dag, er de samme som fremkom i den danske rapporten, sier Schjøtt-Pedersen.

– Det er altså viktig å merke seg at helseforetakene visste om alle utfordringene i Danmark før de signerte kontrakten.

I 2018 var Helseplattformen tydelige på at de fulgte med på alle utfordringene danskene slet med.

400 jobbet med kravspekk

Helseplattformen forsikret oss da om at rapporten fra danske Riksrevisjonen var blitt nøye lest.

De var likevel ikke særlig bekymret. For siden prosjektet her var strukturert annerledes, var de ikke redde for at det ville bli samme problemer i Norge.

Samtidig understreket de at de skulle gjennom en helt helt annen anskaffelsesprosess enn danskene.

– Vi forstår at folk er bekymret når de hører rapporter fra Danmark. Vi gjør vårt ytterste for å skaffe pasienter, brukere og helsepersonell et godt arbeidsverktøy, sa daværende kommunikasjonssjef Sigrun Berge Engen i Helseplattformen da.

Helseplattformen jobbet bredt med å involvere fagfolk i norsk helsevesen fra starten av i anbudsprosessen, forsikret hun.

Bare i arbeidet med kravspesifikasjonen jobbet det 400 mennesker.

Satt på all informasjon

De skulle beskrive dagens situasjon, og hvilke ønsker og krav helsearbeiderne i Midt-Norge hadde til Epics system ved innføringen i 2022.

– Problemene som beskrives i rapporten i Danmark understreker for oss hvor viktig det er å bygge opp et godt innføringsprosjekt, sa Berge Engen.

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen er ikke nådig i slakten av arbeidet som ble gjort.

At Helseplattformen og Helse Midt Norge satt på informasjon om alle problemene i Danmark, skulle tilsi at de tenkte seg om bedre underveis i anskaffelsen, argumenterer han.

– Når de først valgte Epic, burde de erkjent at det måtte sterkere risikotiltak og styring til. Dessverre har de ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak. Det har gjort at alle de kjente risikofaktorene har slått til, sier Schjøtt-Pedersen.

– Det vi fryktet aller mest at skulle gå galt, gikk faktisk galt, fortsetter han.

Tar selvkritikk

Administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge sier at de anerkjenner at det har vært betydelige svakheter med innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge.

– Vi tar til oss at Riksrevisjonen har konkludert med at planlegging, organisering og den regionale styringen av prosjektet har vært sterkt kritikkverdig, sier han.

I 2023 bestilte Helse Midt-Norge en ekstern gransking av Helseplattformen. Rapporten pekte på mange av de samme utfordringene som Riksrevisjonen i dag trekker fram.

Styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Odd Inge Mjøen, sier at kritikken er alvorlig, men rettmessig.

– Vår eksterne granskingsrapport kom med en rekke anbefalinger, som vi har tatt tak i. Vi arbeider fremdeles med å gjøre systemet bedre, sier Mjøen.