Kritiserer manglende digitalisering i politiet: – Store konsekvenser

Digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer, ifølge Riksrevisjonen, som mener dette er kritikkverdig.

En fersk gransking konkluderer med at politiet ikke har prioritert å digitalisere sentrale systemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging. Dette har ført til høy teknisk gjeld, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger.

Konsekvensen er mindre trygghet for befolkningen og dårligere bekjempelse av kriminalitet, skriver Riksrevisjonen.

– Bygget på toppen av gammel infrastruktur

Fra 2014 til 2022 brukte politiet 3,7 milliarder kroner på å utvikle nye IT-løsninger, men uten å ha planer for hvordan de skulle redusere den tekniske gjelden eller modernisere viktige systemer, ifølge revisjonen.

Løsninger er bygget på toppen av gammel infrastruktur. Det er ikke bærekraftig over tid fordi driftskostnadene stiger og nytteverdien synker, skriver de.

Revisjonen påpeker at politiet innfører nye, smidige utviklingsmetoder, men at det er utfordringer med viktige forutsetninger for å lykkes.

Kortsiktige prioriteringer

Kritikken rettes både mot Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.

Justis- og beredskapsdepartementets manglende langsiktighet i styringen har stått i veien for å gi brukerne bedre digitale tjenester og mer effektiv ressursbruk i politiet, konkluderer revisjonen. Og Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet har vært lite langsiktig og styrt av kortsiktige prioriteringer.

Også en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har manglet kunnskap om teknologi og om hvordan teknologi kan brukes for å utvikle framtidens politi- og påtaletjenester.

– Enig i at etterslepet er stort

Avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet skriver i en e-post til Digi at de kjenner seg igjen i hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport, og at den danner et viktig kunnskapsgrunnlag for veien videre med digitalisering i politiet.

– Vi er enige i et det digitale etterslepet er stort, men mener at politiet nå er bedre rigget for å sette retning for digitaliseringsarbeidet, skriver han.

Politidirektoratet har utarbeidet en porteføljestrategi som skal sikre langsiktig styring av digitaliseringsarbeidet for å snu kostnadsveksten for drift og forvaltning av stadig mer utdaterte IT-løsninger, forteller han. Dette inkluderer utvikling av nye løsninger for politioperativt- og straffesaks-området, samt en ny turnusløsning.

– Riksrevisjonen har i arbeidet innhentet erfaringer fra blant andre NAV, som viser at kontinuerlig produktutvikling gir effekt og er riktig vei å gå, men det gir noen nye utfordringer. Spesielt at det er behov for å finne god balanse mellom tydelig styring, oppfølging og realistisk kontinuerlig planlegging på den ene siden, og smidig, kontinuerlig læring og justering på den andre for å lykkes, skriver han.

– Ikke god nok datadeling

Riksrevisjonen har også undersøkt hvordan offentlige virksomheter delte data med hverandre i perioden 2021-2023, og har konkludert med at manglende og sene avklaringer av juridiske problemstillinger står i veien for deling og gjenbruk av data.

Rapportene ble overlevert til Stortinget mandag ettermiddag og lansert under «Forbedringskonferansen» i regi av Riksrevisjonen i Oslo tirsdag, den første konferansen i sitt slag. Blant annet deltok digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).