Landets ledende senter for romforskning ser på seg selv som en IT-bedrift. Slik har de digitalisert Andøya Space Center

ULLEVÅL, OSLO (digi.no): På Andøya Space Center har man skutt opp forskningsraketter i mer enn 50 år. Mens det tidligere var snakk om analog teknologi, handler det nå om kunstig intelligens og autonome systemer i droner, samt sanntids behandling av store mengder data fra sensorer i raketter. Dette er så spesialisert, at de må lage veldig mye selv.

– IT-budsjettet er den største kostnadsposten hos oss, bortsett fra lønn. Og det blir ikke mindre. Og sånn må det være, skal vi henge med og være i stand til å levere det våre kunder forventer – ikke minst innenfor forsvarsteknologi, forteller Odd Roger Enoksen til digi.no.

Enoksen er administrerende direktør ved Andøya Space Center, og tidligere olje- og energiminister. Under et et foredrag på Dell Technologies Forum på Ullevål kunne han fortelle at han alltid har vært veldig teknologiinteressert, og at han da han var kommunalminister i 1999 fikk høre fra departementsråden at han hadde plaget dem til vannvidd med å få IT-avdelingen til å innføre papirløst kontor. Det gikk ikke – men Enoksen fikk en ny sjanse da han fikk jobben som sjef for Andøya Space Center i 2007.

– Jeg har fra dag én på Andøya arbeidet for å gjøre Andøya papirløst. Det har jeg klart! fortalte Enoksen.

Ser på seg selv som en IT-bedrift

I en samtale med digi.no etter foredraget fortalte Enoksen at de ser på seg selv som en IT-bedrift, og at de har ansatte som jobber med IT innenfor flere ulike områder.

I tillegg til en tradisjonell IT-avdeling som har ansvar for blant annet nettverk, programvare og brukerstøtte, har de også ansatte som utvikler maskin- og programvare for avlesing av sensordata fra raketter, samt at de også utvikler en del løsninger selv innenfor blant annet kunstig intelligens til bruk i sikkerhets-, navigasjons- og antikollisjonssystemer for droner.

– Vi prøver å ligge i forkant på både hardware og software, nettopp for at vi skal kunne tilby kundene våre det beste.

Det er fortsatt noen systemer som kjører som «on-premise»-løsninger, på grunn av strenge sikkerhetskrav eller spesielle behov hos noen av kunder – spesielt innenfor forsvarsteknologi. Men i det store og hele forsøker selskapet å basere seg mest mulig på skybaserte løsninger – eller rettere sagt hybride skyløsninger med lagring både lokalt og i skyen.

Ti års arbeid – 12 minutter på å få ned data fra rakettene

Siden den første raketten ble skutt opp fra Andøya i 1962, har det blitt skutt opp mer enn 1200 raketter derfra. Grunnen til at det fortsatt skytes opp forskningsraketter, er ifølge Enoksen at det stadig vekk kommer ny teknologi og mer avanserte sensorer.

– Vi kan gå enda dypere inn i forskning, og levere enda mer data til forskerne. Vi har ingen egne forskere ansatt hos oss, selv om vi har flere med forskerkompetanse. Vi er en tjenesteleverandør som er avhengig av å ha robuste systemer som kan levere data til våre kunder fra rakettene.

Når raketter skytes opp kan dette være noe forskere kan ha jobbet med i kanskje så mye som ti år, og kostnadene kan være svært høye – ofte flere hundre millioner kroner. Men når raketten først er i lufta, tar det ikke mer enn rundt 12 minutter før den forsvinner i havet. På disse 12 minuttene skal data lastes ned fra raketten i sanntid. Naturlig nok er det ikke noe poeng å lagre noe ombord i rakettene, alt må overføres til bakken før raketten destrueres.

– Da må alt fungere. Vi får bare én mulighet. Vi må ha systemer som fungerer 100 prosent. Kvalitet, systemer og sikkerhet er helt avgjørende.

Det kan være alt fra noen få sensorer i en rakett, til rundt et par hundre.

Dataene lastes ned fra rakettene via seks parabolantenner på bakken, og den antennen som til enhver tid har den beste forbindelsen er den som blir brukt.

Utvikler både maskinvare og programvare selv

Andøya Space Center er 90 prosent eid av Nærings- og fiskeridepartementet og 10 prosent av Kongsberg-gruppen. I tillegg til å skyte opp raketter, utvikler og tester de også teknologi for kundene sine – som er blant annet Nasa, Forsvaret, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

Selskapet utvikler og opererer også droner av ulike størrelser og typer. I tillegg driver de undervisning av rundt 6000 kursdeltakere i året, gjennom datterselskapet Narom som jobber med opplæring innenfor romfart og romteknologi.

Det er først og fremst innenfor droneteknologi at selskapet driver med egen utvikling, og da på området kunstig intelligens. Dette brukes først og fremst i forbindelse med sikkerhet, antikollisjonssystemer og navigasjon. Av det selskapet jobber med nå er systemer hvor en plattform skal kunne snakke med andre plattformer, for eksempel for å unngå kollisjoner mellom droner eller mellom droner og bemannede systemer (for eksempel passasjerfly).

– Vi har ikke mange programmerere, men vi gjør likevel en del utvikling selv. Vi jobber jo innenfor en sektor hvor det ikke finnes standardløsninger, og vi ikke kan kjøpe alt. Vi utvikler både en del hardware og en del software selv.

Mye har endret seg siden de begynte å jobbe med droneteknologi på Andøya for 10-12 år siden. Den gangen fantes det ikke hyllevareløsninger.

– Vi brukte masse penger på å utvikle ting som du nå kan kjøpe på Elkjøp for få tusen kroner. Utviklingen har gått utrolig fort, og vi er bare i begynnelsen av bruk av kunstig intelligens og autonome systemer.

Droner, nano- og mikrosatellitter

Mens det er oppskyting av forskningsraketter som tradisjonelt har vært det viktigste for Andøya Space Center, er det to andre områder selskapet ser på som vekstområder de kommende årene: Det ene er droner, mens det andre er oppskyting av satellitter.

Mens satellitter tidligere veide temmelig mye – Enoksen brukte Telenors Thor-satellitt på 1800 kilo som eksempel – får du nå små nano- eller mikrosatellitter som veier helt ned mot fem kilo. Disse masseproduseres, skytes opp i et stort antall, men har kort levetid – og bruker derfor den nyeste teknologien.

– Det er stor mangel på oppskytingskapasitet på denne typen satellitter. Og Andøya er ett av de få stedene i Europa som egner seg for oppskyting av slike.

Til nå har Andøya Space Center skutt opp raketter på opptil 8 tonn, men når de skal begynne å skyte opp flere satellitter kan det hende man vil skyte opp raketter på opptil 200 tonn.

– Bruk av små satellitter i konstellasjoner er noe av bakgrunnen for at vi satser der vi gjør. Du har internasjonale aktører som Oneweb og Google, som har ambisjoner om å skyte opp tusenvis av satellitter som skal danne et globalt nettverk som skal gi dekning rundt hele kloden.

– Vi ser at bruk av små satellitter i konstellasjoner kommer til å forandre måten å jobbe på, forteller Enoksen.

Jobber mot hele verden via samarbeidsløsninger

God kommunikasjon med omverdenen er nødvendig når man holder til på et såpass avsidesliggende sted som Andøya og har kunder over hele verden. Det går faktisk en fiberkabel fra Andøya til Svalbard, noe som er nødvendig ettersom Kongsberg Satellite Services har base på Svalbard.

Enoksen forteller at Kongsberg Satellite Services er verdens største kommersielle leverandør av nedlesingsdata fra satellitt, og en veldig sentral samarbeidspartner for Andøya.

– I 1999 da jeg var kommunalminister så var en av mine kampsaker nettopp å få bygget ut infrastruktur som gjorde at vi kunne ta den digitale transformasjonen. Uten dette ville vi sitte på hvert vårt nes med hver vår PC, og ikke kunne kommunisere med hverandre slik man gjør i dag. Jeg mente det var et statlig ansvar å få dette på plass, og jeg skal innrømme at det har gått atskillig raskere og bedre å få bygget ut denne infrastrukturen enn det jeg så for meg i 1999. Men den gangen skjønte ikke alle behovet.

Med rundt 150 reisedøgn i året er han og kollegaene avhengig av gode samarbeidsverktøy – og til det har de valgt skybaserte løsninger. Nærmere bestemt så har Andøya Space Center basert seg på Microsofts Office 365-løsninger, og benytter Microsoft teams og Skype for business til teamarbeid.

– Dette har nesten vært en revolusjon i måten vi jobber sammen, med ansatte på mange ulike steder. Jeg kan ha videokonferanser med samarbeidspartnere over hele verden, samtidig. Det gir oss en enorm fleksibilitet, og vi kan trekke inn konsulenter og tredjepart i det arbeidet vi gjør på Andøya.

Mange søker seg til Andøya

Man skulle kanskje tro at det å få tak i den rette kompetansen på et såpass lite sted som Andøya er vanskelig, men det har ifølge Enoksen ikke vært vanskelig.

Enoksen forteller at de rekrutterer internasjonalt, og at selv om de kanskje ikke er lønnsledende så synes mange det Andøya Space Center holder på med er såpass spennende at gjerne flytter dit. Ifølge Enoksen er det også stor variasjon i arbeidsoppgaver hos dem, ettersom det er et ganske lite miljø hvor alle må kunne litt om mye – ikke bare innenfor et veldig snevert område.

– Rekrutteringen går veldig greit. Det skyldes nok at det er såpass spesielt det vi holder på med. Vi hadde fire stillinger vi lyste ut med høyt kvalifikasjonskrav, og vi hadde 49 søkere. De fire som fikk tilbud om jobb takket ja, og flyttet til Andøya.

• Det er mange som har valgt å jobbe i teknologibransjen i distriktene, vi har besøkt Brønnøysund: Utviklerne slet med å finne jobb etter dot com-krisen – pakket sakene og flyttet nordover