Mener innføring av «utskjelt system» er en suksess: –  Hva forventet de? Totalkrasj eller totalkollaps?

– Problembildet vi har nå er altomfattende. Vi har gått fra et forutsigbart, trygt IT-system, til et som er uforutsigbart og uoversiktlig. Uansett hvor hardt vi prøver, er det er umulig å jobbe like effektiv som vi gjorde før.

Det sier overlegene Mie Cappelen Skovholt, Monica Jernberg Engstrøm og Kristin Helset ved Kirurgisk klinikk ved St. Olavs til Digi. De tre var i forkant av innføringen svært skeptiske til det nye IT-systemet. De har ingen tro på systemet er i normal drift innen uka er omme.

Svært belastende

– Vi tenker at det rett og slett ikke er håp for Helseplattformen. Nå er det på tide at sykehusledelsen tar bekymringene våre på alvor. Det var forventet at vi skulle være i full drift etter fire uker. For at det skal skje må det oppstå et mirakel.

– Om driften ikke er som normal i slutten av uka, tenker vi at ledelsen må si stopp. Styrevedtaket til St Olavs hospital var en forutsetting for igangsetting at vi var i full drift etter fire uker. Dersom dette ikke er tilfellet, må det bety at vi må går tilbake til systemet vi hadde, sier de.

Heller ikke sykehusdirektør Grethe Aasved tror at sykehuset vil være i normal drift i løpet av uka. Digi har rettet flere henvendelser til St. Olavs, men sykehuset har ikke besvart våre henvendelser. Derfor referer vi til hva Aasved sa til NRK tirsdag.

Mangelfulle tilbakemeldinger

Ifølge henne har problemene vært særlig belastende for enkeltavdelinger ved sykehuset.

– Vi er helt avhengige av at en del veldig tungvinte arbeidsflyter blir retta opp, for at vi skal klare fristen, sier hun til statskanalen.

Digi har vært i kontakt med de tre legene flere ganger etter innføringen av IT-systemet til 4,2 milliarder kroner i midten av november. De har opplevd innføringen som svært vanskelig og belastende gjennom hele perioden.

Vi har også vært i kontakt med sykehusansatte som opplever innføringen som problemfri, selv om de anerkjenner problemene kollegene sliter med.

Gjennom hele innføringsperioden har det blitt rapportert inn feil og mangler i rapporteringsløsningen til Helseplattformen. Legene reagerer på mangelfulle tilbakemeldinger som har stor skapt usikkerhet for de ansatte ved avdelingen ved sykehuset.

Overlegene mener det er stor avstand i hva som kommuniseres ut og hvordan løsningen oppfattes for de på gulvet.

Problemer og feil

De etterlyser blant annet bedre testing i forkant av utrullingen.

– Vi hadde et system som var sikkert og lett å bruke. Vi kunne jobbe effektiv og gi god pasientbehandling uten risiko. Det kan vi ikke lenger, sier de.

De siste ukene har Helseplattformen møtt mye motstand blant både fastleger og sykehusansatte. Fastlegene i Midt-Norge mottok uleselige epikriser om pasienter som hadde vært til undersøkelser.

Det har også vært problemer med håndteringen av sensitive opplysninger i systemet. Blodprøver som er bestilt har blant annet havnet hos klinikere på andre siden av landet, opplyser overlegene.

Også et tredevetalls gynekologiske henvisninger har vært på avveie. De havnet hos Helse Bergen. Datatilsynet sier de følger nøye med på innføringen av det nye IT-systemet.

Tilpasset gjennom flere år

– Mange mindre alvorlige avvik kan samlet sett gi indikasjoner på en mer gjennomgående svikt. Vi følger derfor tett med på prosessen, sa juridisk fagdirektør Susanne Lie i Datatilsynet i forrige uke.

Ifølge henne er feilsendingene en krenkelse av pasientenes rettigheter. At opplysningene har havnet hos helsepersonell med lovpålagt taushetsplikt er likevel formildende omstendigheter, sier hun.

Det var natt til lørdag 12. november Helseplattformen for første gang var oppe og gikk for helsearbeiderne i Midt-Norge. I forkant av innføringen var det ventet at det skulle dukke opp utfordringer og behov for justeringer som ikke var mulig å forutse under bygging og testing av plattformen.

Den nye IKT-plattformen er gjennom flere år tilpasset av helse- og IT-personell fra hele regionen sammen med ansatte i Helseplattformen.

Helseplattformen: - Vi er veldig fornøyd

Styreleder Helge Garåsen i Helseplattformen mener innføringen av det nye milliardsystemet har vært vellykket, til tross for alle problemene de siste ukene.

– Vi er veldig fornøyde. Helseplattformen og samarbeidspartnere i sykehus og kommuner har jobbet godt med å få dette til å fungere, sa Garåsen til eget nettsted 28. november og fortsatte:

– De fleste utfordringene som aktørene står i ser ut til å være løsbare på kort tid. De ansatte har lagt ned en stor innsats både i Helseplattformen, Epic, St.Olav og i kommunene, og gjennomført en stor omlegging.

Overlegene Mie Cappelen Skovholt, Monica Jernberg Engstrøm og Kristin Helset ved Kirurgisk klinikk ved St. Olavs mener det er helt uforståelig at Helseplattformen ser på innføringen som vellykket.

– Når Garåsen sier at innføringen har gått bra, synes vi det er sjokkerende. Hva hadde de forventet? Totalkrasj eller totalkollaps? De gir inntrykk av at de ikke kjenner til alle problemene. Det kan vi ikke forstå. De må jo kjenne til at vi som jobber med dette systemet til daglig sliter, sier de tre.

– Dårlig brukervennlighet

Overlegene mer brukervennligheten i grensesnittet er ikke-eksisterende. De bruker masse tid på å lete seg frem i menyene for å gjøre jobben sin.

Selv om de har brukt systemet i tre uker, og fått god støtte fra supportpersonellet som har vandret rundt i gangene i gule refleksvester, er de fortsatt redd for å gjøre feil.

– Noen av problemene som oppstår skyldes brukerfeil. Vi opplever likevel at disse oppstår fordi systemet er så vanskelig å bruke. Da er det i bunn og grunn ikke vår feil, men systemet som er bygd på en slik måte at det ikke er brukbart.

Viseadministrerende direktør Christer Mjåset i Helseplattformen sier innføringen til nytt IT-system har vært en enormt stor omlegging for alle berøre.

Selv om mange brukere opplever Helseplattformen som tungvint og vanskelig utformet, har de også fått positive tilbakemeldinger, sier han

Flere avdelinger ved sykehuset var tidlig oppe og gikk uten problemer, opplyser han. Også de seks kommunene som fikk løsningen innført har opplevd innføringen som problemfri, sier han.

Noen er rammet hardere enn andre

Mjåset forteller at Helseplattformen også har sikret integrasjon mot over hundre ulike leverandører uten store problemer.

Derfor er ikke helheten så ille som enkeltavdelinger ved St. Olavs opplevelever det, fastslår direktøren. Mjåset sier trondheimssykehuset har jobbet lenge med forberedelsen av innføringen. Nettopp fordi de visste at det kom til å bli en krevende reise.

– Vi har full forståelse for at innføringen oppleves spesielt belastende for enkelte avdelinger. Feil er rettet fortløpende. I noen tilfeller bygger vi også om, og de endringene tar litt lengre tid. Tre uker er ikke lang tid i denne sammenhengen, sier han.

Den viseadministrerende direktøren sier at enkelte av de sykehusansatte har blitt rammet hardere av feil enn andre. Blant annet har det vært større utfordringer med bildediagnostikkdelen av programplattformen, sier han.

– Det har vært jobbet intenst med forbedringer og samarbeidet med klinikkledelsen oppfatter vi som godt. Når vi sier at innføringen har gått veldig bra i stort, er det riktig selv om det nok ikke oppleves slik for de som står midt oppe i disse problemene, sammenfatter Christer Mjåset.