Annonse
digitalisering og offentlig it
Mister fortsatt oppdrag: Konsulenten hevdet saken hans var «lagt i en skuff» og glemt
Den norske IT-konsulenten som skal ha lidd et massivt inntektstap som følge av lang behandlingstid av en sikkerhetsklarering, tapte saken mot staten.
Mannen krevde totalt 800.000 kroner etter at han mistet et konsulentoppdrag med Telenor i februar 2023.
IT-konsulenten mente også at den lange behandlingstiden hos Sivil klareringsmyndighet (SKM) var årsaken til at han fortsetter å miste oppdrag i 2024.
– Jeg er uenig i dommen, og opplever at det ikke tas hensyn til nyansene. Jeg mener fremdeles at det har skjedd noe galt i behandlingen, og at det ikke stemmer at den lange saksbehandlingen skyldes økt saksmengde hos SKM, sier konsulenten til Digi.
Ti måneders oppdrag
Mannen gikk inn i et ti måneders oppdrag med Telenor i slutten av 2022 der han skulle jobbe som konsulent for det norske teleselskapet.
De siste åtte årene har han jobbet som selvstendig konsulent og drevet med programvareutvikling for Visma, Tomra, 99X og Sopra Steria. Totalt har han jobbet i norsk IT-bransje i over 20 år.
Siden jobben i Telenor krevde sikkerhetsklarering, ble det søkt om i slutten av september 2022. I februar var søknaden fortsatt ikke ferdig behandlet, og Telenor-oppdraget måtte avsluttes.
Ikke før i juni 2023 ble mannen innkalt til en samtale om klareringsbehovet. Da fant SKM ut at behovet for klarering ikke lenger var relevant, og avsluttet hele prosessen.
Annonse
Taper fortsatt penger
Det fikk påfølgende konsekvenser for IT-konsulenten. Han hevdet at siden han nå ikke er sikkerhetsklarert, fortsatte han å miste oppdrag også i 2023 og 2024.
Dette fører fortsatt til at han taper penger, hevdet mannen i behandlingen av saken.
Oslo tingrett er enig med mannen i at saksbehandlingen tok uforholdsmessig lang tid.
Det skyldes derimot ikke saksbehandlingsfeil, som konsulenten hevdet, skriver tingrettsdommer Andreas Øie Brekke i dommen.
Effekt av Nato-toppmøte
Annonse
Selv om søknaden om sikkerhetsklarering aldri ble ferdigstilt, mener tingretten at SKM var nedlesset i arbeid i perioden da mannen hadde behov for klarering.
Høsten 2022 og våren 2023 opplevde Sivil klareringsmyndighet en eksplosjon av søknader.
Totalt økte oppdragsmengden fra 2022 til 2023 med 20 prosent.
Spesielt var situasjonen krevende våren 2023. Det skyltes Nato-toppmøte hvor generalsekretær, Jens Stoltenberg, tok i mot 250 delegater og flere utenriksministere i Oslo rådhus i juni.
Hav av saker
Siden møtet ble kalt inn med kort frist, fikk SKM et hav av saker hvor de måtte klarere folk i utenrikstjenesten, politiet og øvrige etater slik at møtet kunne gå sin gang.
Annonse
Derfor ble også mannens søknad om klarering nedprioritert, noe som var helt greit etter Oslo tingretts syn.
IT-konsulenten mente videre at siden hans sikkerhetsklarering var et ukomplisert tilfelle, burde klareringen være en enkel sak for SKM å behandle.
Blant annet begrunnet han det med at han tidligere var sikkerhetsklarert.
Tidligere klarert «hemmelig»
Men siden mannen er tyrkisk statsborger, har familie i Tyrkia – som han også sender penger til – mener tingretten at det var på sin plass at SKM ville gjøre ytterligere undersøkelser rundt mannen og hans klareringsbehov.
At han i perioden 2010 til 2015 hadde klareringen «hemmelig», er ikke ensbetydende med at saken hans var ukomplisert.
Annonse
Endringer i økonomi, nasjonal og utenlandsk politikk-, krigs- og konfliktsituasjon og andre geopolitiske forhold, kan medføre at en tidligere klarert person anses som en sikkerhetsrisiko, uten at det har skjedd vesentlige endringer ved personen, påpekes det i dommen.
Lagt saken i en skuff
IT-konsulenten mente på sin side at den lange behandlingstiden hos SKM skyldtes at det statlige organet hadde «lagt saken i en skuff» og så glemt den.
Det mener tingretten det ikke finnes noen holdepunkter for, selv om de er enig i at liggetiden har vært lang.
Retten er også enig med SKM at mannens klareringsbehov bortfalt da oppdraget med Telenor ble avsluttet.
Tingrettsdommer Andreas Øie Brekke påpeker videre at den krevende ressurssituasjonen i SKM ikke er noe det statlige organet kan lastes for. Bevilgningene til Sivil klareringsmyndighet er et politisk spørsmål og utenfor deres kontroll, konstateres det i dommen.
