Møt rådmannen som kutter «kommunal snerk» og ikke er redd for å programmere selv når det trengs

Arne Ingebrigtsen er ikke som rådmenn flest. Langt derifra. Han fikk jobben i Kristiansund kommune uten verken politisk erfaring eller bakgrunn fra offentlig sektor.

I stedet hadde han 20 års erfaring fra databransjen og privat næringsliv. Seriegründeren forlot solfylte Florida i 2015 for å bli toppbyråkrat i sin regntunge hjemkommune, der slagordet lyder «i medvind uansett vær».

Kristiansund var i ubalanse og på det tidspunkt satt under økonomisk administrasjon (Robek-lista). Det er de ikke lenger.

Venter kaos i kommunene

Ingebrigtsen tror flere norske kommuner kommer til å slite hvis de ikke lykkes med digitalisering, og det begynner å haste.

– Kommuneøkonomien er forholdsvis gjeldstynget. Ser vi noen år fram vil det bli kaos for de som ikke har effektivisert seg. Det skyldes delvis demografisk utvikling med sviktende inntektsgrunnlag og økte kostnader, sier han.

Og digitalisering er ifølge rådmannen ikke noe kommunene bør vurdere. Det er helt nødvendig, og noe de må gjøre.

– I 2023 smeller det stort sett i alle kommunale budsjetter. Da vil en del statlige krav til innsparing slå inn. Da vil en del lovendringer begynne å være gjeldende og økningen i pleie og omsorgsektoren starter.

– Det er ikke mange år til?

– Nei, og vi hadde jo en nabokommune som i 2030 vil ha tre pensjonister per yrkesaktive. Det vil jo være krevende.

– Dere skal klare overgangen?

– Ja, jeg tror de som er klare med teknologiske hjelpemidler får det til. Og resten kommer til å få en kontinuerlig, nedadgående tjenestekvalitet grunnet mangler på ressurser, folk og kompetanse, sier Ingebrigtsen til digi.no.

Rådmannsrollen tror han er en underkommunisert ressurs. I loven er dette en administrasjonssjef, men ofte blir det litt mye administrasjon og lite sjef, slik han ser det.

– Vi må sette en retning, motivere og inspirere.

Vil fjerne kommunal snerk og «feile raskt»

Ingebrigtsen har tatt flere digitaliseringsgrep siden han tiltrådte, og han deler noen råd.

Det innebærer blant annet å kvitte seg med det han kaller «kommunalt snerk». Innfallsvinkelen kan til forveksling minne om smidig eller lean oppstartsmetodikk.

– Vi er livredde for å ta store skritt, så det blir musesteg. I stedet må vi tørre å kaste ting og det har vi gjort. Drep plan B. Hvis ikke kommer plan B til å bli plan A. I Kristiansund prøver vi så godt vi kan å feile raskt. Det er altfor tungvint å holde på den gamle innrullingsmetoden. Hvis alle andre har lykkes med noe før deg, så dropp pilotprosjektet. Da er det bare å begynne.

– I hvilken grad trekker du på erfaring fra IT-virksomhet i din tilnærming til jobben som rådmann?

– Det er kanskje det viktigste. Clickbase drev med verktøy for beslutningsstøtte, så jeg har sittet i styrerom i inn- og utland og diskutert beslutninger i selskaper som omsetter for milliarder av dollar. Det er nyttig ballast, for kommuneøkonomien er kompleks, og mer kompleks enn budsjettet vårt tilsier. 2 milliarder kommunale kroner som nå er mitt budsjett kan nok tilsvare 10 milliarder private kroner, hvis du forstår.

Han viser til at mens en privat virksomhet er mer homogen, er det langt flere faktorer som spiller inn i det offentlige.

– Derfor er det en vesentlig fordel at jeg har vært med på strategiske beslutningsprosesser i store multinasjonale selskaper. Ikke som beslutningstaker, men som tilrettelegger for beslutningene.

Koder fortsatt

Arne Ingebrigtsen røper overfor digi.no at han fremdeles kan finne på å programmere. Han fremstår både pragmatisk og utålmodig.

– Senest i går programmerte jeg. Vi hadde en leverandør av noe møteromsutstyr som hadde holdt på i månedsvis og fiklet. Så da gjorde jeg det selv. Det tok en halvtime. Dette er jo en kuriositet selvfølgelig, men jeg orker ikke å høre at det er vanskelig, når jeg vet det er lett, sier rådmannen.

Det var noen datastrukturer i JSON han ordnet.

Språket han foretrakk i «gamledager» var Pascal. Nå går det mer i frontend/UX-programmering. Favorittspråket hans er PHP.

Enklere IT-infrastruktur

Nylig holdt Ingebrigtsen et foredrag hos Microsoft Norge på Lysaker. Han fortalte da at kommunen har 86 fagapplikasjoner, og at disse skal ligge i nettskyen.

– Hittil har vi flyttet et titalls systemer ut i skyen. Den viktigste jobben er kanskje å finne ut hvilke systemer som ikke er verdt å flytte, altså hva vi legger ned. Vi setter krav til applikasjonene, de skal kunne leve i skyen, enten som legacy på en server eller som en separat skytjeneste, utdyper han.

Fagsystemene må også leveres som del av en samhandlingsplattform, eller være integrert mot denne. Her har han tatt et retningsvalg og falt ned på Microsoft-stakk, med blant annet samskriving i Word, gruppearbeid i Teams og digital telefoni (VoIP) gjennom Skype.

På spørsmål om det har vært utfordringer knyttet til overgangen, lyder svaret slik.

– Ja, utfordringene har gått på at interkommunale og kommunale systemene tidligere har sameksistert. Nå er de i hver sin tenant, altså på to sammenkoblede skyer som trenger ressurser fra hverandre. Grensesnittet mellom disse to systemene har vi måttet bruke en del tid på. Det er egentlig ingen problem å flytte alt av maskinvare ut i skyen. Teknisk er det mulig, men så skal en ivareta sikkerheten. Er man to parter må en bruke en del tid på hvordan informasjonen skal flyte.

Rent praktisk har Kristiansund kommune også kastet ut mer avanserte og kostbare Cisco-rutere til fordel for billigere utstyr. Rådmannen tar faktisk til orde for mindre sikkerhet. Dette i betydningen åpne trådløse wifi-nettverk uten passord og bruk av Mesh-teknologi.

– Det gjør det ikke bare billigere, men lar oss også koble på fire ganger så mange elever. Fjern krypteringsnøkler på trådløse nettverkspunkter og etabler åpne og redundante nett. Desto viktigere blir det å sikre skytjenestene sine godt, lyder rådmannens råd.

Alt fra en nettleser

Forenklet infrastruktur er muliggjort av datakraft fra nettskyen. Kristiansund har blant annet valgt å kvitte seg med lukkede nettverk.

I stedet satser de blant annet på tjenester der man kan autentisere seg i en åpen infrastruktur, for eksempel via den nasjonale felleskomponenten ID-porten.

– Vi er ikke i mål på noen som helst måte, men Kommune-Norge må kunne tørre å spørre hvem du er. I teorien kunne vi tilbudt barnehageplass på flekken, hvis vi visste hvem du er. Og i Kristiansund kommune trenger du kun en nettleser for adgang til tjenestene. Det gjelder enten du er ansatt eller politiker. Slik gir vi tilgang både til applikasjonene og de politiske møteplanene.

Utskrifter lar seg også løse i denne modellen, ved at man identifiserer seg med kode eller kort for å skrive ut dokumenter, poengterer han.

Kostnadsfri LoRaWAN

Administrasjonssjefen er opptatt av moderne teknologi, inkludert sensorer og tingenes internett. Kommunen har fått satt opp et LoRaWAN-basert trådløst nettverk med 15 kilometers rekkevidde, som attpåtil ikke har kostet dem en krone.

– Vi har lurt strømselskapet til å sette det opp gratis, for de trenger det også på trafostasjonene, smiler Ingebrigtsen.

Datahastigheten er ikke mye å skryte av, men her trenger ikke det å spille noen rolle.

– Det er en liten datamengde, men sensorer som fanger opp om en parkeringsplass er ledig eller ikke krever ikke mer enn 1 eller 0 (binære tall, red.anm), og en vannstandsmåler trenger kanskje å overføre seks sifre. Når vi senere skal overvåke puls eller blodtrykk vil det innebære mer intense datastrømmer, og da må en finne andre løsninger, sier Ingebrigtsen.

Kommunen er medeier i nevnte kraftselskap, og har dermed en viss påvirkningkraft på valget om å etablere et trådløst nettverk for IoT.

– Prisen for hele LoRaWAN-nettverket kostet ikke mer enn det en halvmeter med fiber ville ha kostet hvis man skal grave i gata.

– Dette blir dynamitt

Kommunen er i ferd med å forberede anbudsdokumenter for en mer digitalisert hverdag, der sensorer og IoT kan bidra til effektivisering. Her nevner rådmannen blant annet måling av fyllingsgraden til kommunale søppelkasser.

– Sensorer, robotisering og kunstig intelligens kommer til å bli ganske dynamitt etter hvert. Blant annet ved renhold eller søppelkasser som kan tømmes når de er 80 prosent fulle. Det er heller ingen vits å vaske rom som ikke er brukt siden sist, sier han.

Administrasjonen hadde nylig flyttet inn i nytt bygg, da Ingebrigtsen tiltrådte som rådmann for tre år siden. Et bygg som var kablet opp med nettverk i veggene. Dermed rakk han akkurat ikke å spare penger på å velge en trådløs tilnærming også her.

– Kabler i veggen hadde vi strengt tatt ikke trengt. Vi kunne spart noen millioner kroner på å velge trådløs kommunikasjon, sier han.

Nøkkelen

Rådmannen vil ikke ta fortjenesten for alle skrittene de har tatt alene. En rekke personer og miljøer har bidratt.

– Kompetansen har vært der, men backingen for å kunne ta steget har kanskje ikke vært til stede tidligere. Det er mange som har mye kompetanse i kommunen. IT-avdelingen med Arild Ovesen i spissen er blitt revitalisert. Det har også det interkommunale IT-selskapet IKT ORKidé. Samspillet mellom de teknologiske miljøene og med fagene i kommunene har vært viktig. Det å tørre å prøve sammen er nøkkelen, sier han.

Desentralisert robotisering

Hva blir neste skritt knyttet til digitalisering i Kristiansund kommune som du ser for deg?

– Av det vi ikke har begynt med, så tror jeg at vi kommer til å drive med desentralisert robotisering, noen år fram i tid. Mange repeterende arbeidsoppgaver kan automatiseres.

Ifølge Ingebrigtsen er det dem som kjenner disse arbeidsprosessene som må få kompetanse til å robotisere oppgavene. Det heter RPA eller robotic process automation.

– Hvis du sitter med repeterende oppgaver vil vi kunne tilføre deg kompetanse slik at du selv kan automatisere. Det å drive med å leie inn konsulenter som både må lære seg prosessen og automatisere oppgavene tror jeg er en veldig tungvinn tilnærming.