Nasjonalbiblioteket leder internasjonal KI-satsning

Anerkjente institusjoner som Smithsonian, Harvard og Stanford er blant de over 40 institusjonene som samarbeider om KI-bruk for bibliotek, museer og arkiv under norsk ledelse.

Nasjonalbiblioteket har fått administrativt ansvar for den nyoppstartede globale organisasjonen AI4LAM frem til 2028. Gjennom den skal biblioteker, arkiver, museer, universiteter og teknologimiljøer fra Europa, USA, og Asia jobbe sammen for å «utvikle og fremme etiske retningslinjer for ansvarlig bruk av kunstig intelligens, og støtte utviklingen av konkrete løsninger for digitalt innhold, søk, bevaring og formidling av kulturarv», står det i en pressemelding fra Nasjonalbiblioteket.

– AI4LAM samler kulturarvinstitusjoner, forskere og teknologimiljøer som ønsker å utvikle ansvarlig og etterprøvbar bruk av kunstig intelligens. Det handler om både å utnytte mulighetene og å håndtere risikoene på en måte som ivaretar demokratiet, kunnskapen og tilliten, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Den tøffe gutten i klassen

Svein Arne Brygfjeld er sekretariatsmedlem i AI4LAM og spesialrådgiver for KI for Nasjonalbiblioteket. Han beskriver Nasjonalbiblioteket som den tøffe gutten i AI4LAMs metaforiske skoleklasse, hvor de leder gruppen.

– Ofte er det vi som bidrar til andre, fordi vi har kommet så langt, forteller han.

Nasjonalbiblioteket startet i 2018 sin egen KI-lab, hvor de lager og trener språkmodeller som de videre skal dele ut gratis. De trener for eksempel modeller for norsk og samisk språk på oppdrag fra Stortinget.

Brygfjeld forteller at biblioteket sitter på hele 18 petabyte med data som de kan bruke på å lære opp modellene. De ønsker å inngå avtaler med eksempelvis forlag og aviser for å kunne trene modeller på materiale beskyttet under opphavsrett.

Disse modellene og erfaringen med å lage de vil da deles med resten av AI4LAM for å kunne brukes av og berike kunnskapen til medlemmene.

Verdensunikum

– Vi kjenner ingen andre i verden som gjør det vi gjør, sier Brygfjeld om prosjektene deres.

– Vi har en digital satsing her som er unik, som går tilbake til 2005.

Han viser til hvordan biblioteket gikk frem for å digitalisere hele arkivet sitt. Ifølge Brygfjeld er det takket være IT-avdelingen og digitaliseringsavdelingen at de kan gjennomføre dagens KI prosjekter. Det hadde ikke gått med kun de tolv på modellfabrikken, som han sier de ønsker å øke til 18 ansatte.

Kunnskapen, erfaringen, tankene og arbeidsmetodene som er unike for Nasjonalbiblioteket ønsker han å dele videre i verden for å videreutvikle verktøy.

– Om Open AI eller Deepseek sine modeller blir bedre av å bruke våre åpne data, så er det bra. Det er bra for Norge, sier han.

Samtidig som de leder an med bidrag, får de tilbake fra andre også. Kungliga Bibliotek i Sverige har blant annet utviklet en modell som leser brukerens tekst og leter etter passende bilder ved å analysere arkivet visuelt. Gjennom tett dialog og erfaringsoverføring, ønsker Brygfjeld at vi skal kunne ta i bruk samme teknologi.

AI4LAM startet som et nettverk ved Fantastic Futures-konferansen ved Nasjonalbiblioteket i 2018, og ble ved et møte 3. desember i London i år etablert som en organisasjon. 46 institusjoner omkring i verden var med på etableringen og bidrar med finansiering. Nettverket har nær 2000 aktive deltakere.