Nesten alle nettsider bryter reglene for universell utforming

Christian Thon har 3 prosent synsevne. Han ser at det sitter to journalister i sofaen, men detaljer som øyefarge forblir et mysterium. Når han ikke jobber, liker han å game og produsere musikk. Hobbyer som ikke alltid har vært så enkle å drive med for Thon, men som lar seg gjøre med tilgjengelighetstiltak.

– Det handler om deltagelse i samfunnet og at alle skal kunne delta på lik linje, sier han selv.

Thon jobber som seniorrådgiver i Norges Blindeforbund og bistår bedrifter og organisasjoner med hjelp til å forbedre universell utforming for IKT. Dette gjør han på vegne av 450.000 nordmenn med nedsatt syn og 9300blinde her i landet.

Skal være for alle

I fjor la regjeringen frem en plan for å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030. Her står det at digitale tjenester må være universelt utformet for å være tilgjengelige for alle.

Universell utforming (uu) betyr at noe skal kunne brukes enkelt og likt for alle, uansett funksjonsevne. Digitalt omfatter det blant annet leselig skrift, volumkontroll og grunnleggende HTML-koding, men for Thon handler det om mye mer.

– Det digitale kunne løst så mye for oss, påpeker Thon. – Det digitale kan jo bryte ned mange barrierer, men så oppstår det kanskje flere på grunn av manglende universell utforming.

Som del av jobben prater han med medlemmer i forbundet, arbeidsgivere og selskaper. Folk kommer til ham daglig med frustrasjoner. Mennesker som ikke kommer seg inn på nettbank, elever som ikke får sjekket karakterer, hjemmeværende som ikke får handlet på nett, blinde i arbeidslivet som til og med mister jobben.

97 prosent brudd

I Norge er det tilsynet for universell utforming av IKT, Uu-tilsynet, som har ansvar for at man følger retningslinjene for digital universell utforming. De er basert på den internasjonale WCAG-standarden. Man kan bøtelegges med opptil 150.000 kroner daglig for brudd, som Universitetet i Bergen ble i 2021.

Malin Rygg er direktør for Uu-tilsynet med 19 ansatte og sier at arbeidet med digital inkludering er essensielt for landets digitaliseringsstrategi.

– Digital deltagelse for alle er en forutsetning for demokratisk deltagelse.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) kom i oktober med Nasjonal indeks for digital inkludering (DI-indeks). Målet med verktøyet er å kunne bruke det for å forebygge digitalt utenforskap. Indeksen skal vise utvikling over tid og viser i dag data frå basisåret 2023, men oppdateres annethvert år.

97 prosent av sider og apper som ble testet av Uu-tilsynet mellom 2015 og 2023, hadde brudd på regelverket for universell utforming for IKT.

Rygg sier at tallene ikke er representative for alle norske nettsider og apper siden de tester risikobasert. Det vil si at de fører tilsyn med et utvalg som har et stort antall brukere og der det er fare for svikt.

– Det vi ser, er at det fortsatt er svært få løsninger som oppfyller minimumskravene til universell utforming, sier hun.

Automatiske løsninger

Tobias Andersen og Lilly A. Helmersen er ansatt i Experis og jobber med universell utforming av nettsider. Andersen er seniorkonsulent, mens Helmersen er UX-designer og tester nettsider for WCAG-brudd.

Duoen peker på at det mangler kunnskap om universell utforming og at det ofte kun er de spesielt interesserte som har jobbet med det.

– Mange vet nok bare ikke hvor de skal starte, og det er veldig mye å sette seg inn i, sier Helmersen.

De viser til flere gode kurs om universell utforming som har blitt utdatert grunnet nytt regelverk.

Samtidig må eldre programvare ofte bygges helt på nytt for å implementere god universell utforming, noe som kan være både dyrt og tidkrevende, forklarer de. Eller nettsider kan ha blitt utformet over lengre tid av forskjellige grupper utviklere, noe som også kompliserer prosessen.

Ofte er det helt grunnleggende HTML-feil som ligger i bunn av problemene. Men mye kan nå testes automatisk, som sparer tid og ressurser.

– Nå som det finnes teknologi som autotester det lavthengende, er det ikke mye mer unnskyldninger. Det er en investering i likeverd og inkludering, sier Andersen.

Grunnleggende feil

Tilsynsdirektør Malin Rygg forteller at mange av feilene de finner, er enkle å gjøre noe med.

– Vi avdekker ofte helt grunnleggende feil som manglende alt-tekst og dårlig kontrast. Det viser at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre før alle kan delta digitalt på like vilkår, sier direktøren.

En stor del av arbeidet til Uu-tilsynet er å forebygge med dialog og veiledning. Rygg tror ikke at aktører med vitende og vilje lager IKT-løsninger som bryter med loven.

– Vi prøver å lære flere hvordan man kan jobbe godt med det, og at de sitter igjen med en innsikt og lærdom, forklarer Malin Rygg.

Blant grepene er introduksjon av universell utforming i utdanningen for utviklere og designere, samt å snakke mer med dem med funksjonsvariasjoner for å forstå behovene bedre.

Christian Thon mener at bedre kunnskap om universell utforming er noe som vil gagne alle, ikke bare de med funksjonsnedsettelser.

– Det er jo veldig praktisk for alle med heis i bygg, selv for dem som ikke er dårlige til bens, sammenligner han.