Nkom: Den digitale infrastrukturen i Norge påvirker miljøet i høy grad

Som andre myndigheter i verden har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) kartlagt miljøpåvirkningen fra digital infrastruktur. Med digital infrastruktur menes alt fra fiber og datasentre til mobiltelefoner og PC-er.

Bærekraftsanalysen som ble lagt fram for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) tirsdag, viser at miljøpåvirkningen fra den digitale infrastrukturen i Norge er stor og kommer til å øke i fremtiden. Samtidig har regjeringen som et uttalt mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.

Fremleggelsen ble gjort i datasenteret Skygard, som er under bygging i Hovinbyen nær Økern i Oslo.

Avhengige av datasentre

– Skal vi lykkes med digitaliseringen, trenger vi datasentre og god infrastruktur. Datasentre er på mange måter hjertene i infrastrukturen for å lykkes. Da blir datasentrene verktøyet for digitaliseringen og for å lykkes med kunstig intelligens. Men vi er også nødt til å sørge for at datasenternæringen er så bærekraftig som mulig, sier Tung.

Hun er også opptatt av at den digitale overgangen, også for næringen i seg selv, blir bærekraftig.

– Det er avgjørende for oss å lykkes med, sier Tung.

Hun peker også på at det er viktig for landets beredskap å ha datasentre på norsk jord.

– Det at vi kan ha tilgang til data og kommunikasjonsverktøy i krisesituasjoner, det er viktig. Men det krever mye strøm, det tar mye plass, og det fører også til klimautslipp. Derfor er vi nødt til å ha to tanker i hodet samtidig.

Noe av det analysen gir svar på, er hvor mye utslipp datasentrene, fibrene og brukerenhetene fører til gjennom hele livsløpet, både i Norge og under produksjonen, som stort sett skjer utenlands.

En tredobling

Hovedfunnene er ifølge Nkom-sjef John-Eivind Velure at de totale CO₂-utslippene fra digital infrastruktur i 2024 var på 1,1 millioner tonn. Dette er ifølge Velure sammenlignbart med fjorårets utslipp fra innenlandsflytrafikken.

– Analysen viser at dette fotavtrykket vil øke betydelig i årene som kommer, hvis vi ikke gjør noe. Vi har sett at det kan øke med 58 prosent fram mot 2030 og blir nesten tre ganger så stort i 2050, forteller Velure. Han påpeker at framtidsprognosene er usikre og tar utgangspunkt i noen scenarioer.

– I dag er det skjermer, mobiltelefoner og digitale enheter som står for de største utslippene. Samtidig ser vi at salget av disse har stabilisert seg i noen grad, og i noen grad går ned.

Økt etterspørsel

Samtidig vet vi at datasentre er i vekst, og Nkom ser for seg at energiforbruket og utslippene i 2050 er sjudoblet fra dagens nivå. Dette drives fram av økt etterspørsel etter digitale tjenester, ikke minst kunstig intelligens.

– Vi må redusere klimafotavtrykket fra denne infrastrukturen, og vi må øke bærekraftseffekten av digitalisering i andre sektorer. Veldig mange av KI-modellene er energikrevende, så det handler om å lage KI-modeller som er effektive, sier Velure.

Han nevner den norske Tsetlin-maskinen som et eksempel på dette, i tillegg til varmegjenvinning fra datasentre, noe som var noe av grunnen til at arrangementet var lagt til Skygard-datasenteret, hvor overskuddsvarmen skal sendes inn i fjernvarmeanlegget til Hafslund.

Nasjonal indeks

– Nkom har fått i oppdrag å følge opp denne analysen og få på plass en såkalt bærekraftsindeks, som skal følge opp veien videre mot netto nullutslipp.

Den dreier seg om en datadrevet, nasjonal indeks for å måle og framskrive miljøpåvirkningen fra digital infrastruktur. Velure kaller den et dashbord som skal være åpen for både myndigheter, forskere og alle andre.

– Den gir oss en felles referanse på hvordan vi ligger an og vil gjør det lettere å prioritere og sette mål, sier Velure.

Til Digi sier Velure at analysen viser at klimapåvirkningen fra digital infrastruktur er betydelig.

– Det er kanskje ikke overraskende, men det er i alle fall sånn at dersom man ikke gjør noe, med dette, vil påvirkningen øke betydelig i årene som kommer. Det er et veldig viktig område, og vi har fått et veldig godt kunnskapsgrunnlag.

Tas med i datasenterstrategien

Statsråden, Karianne Tung, sier til Digi at hun er veldig glad for at regjeringen har fått denne analysen på plass.

– Den kan gi oss et godt kunnskapsgrunnlag over hva klimafotavtrykket til digitaliseringen er i et vidt perspektiv. Jeg er ikke overrasket over funnene, for vi lever i et gjennomdigitalisert samfunn hvor vi bruker telefoner, datamaskiner og digital infrastruktur hele tiden. Det er klart det tar sin plass på klimaregnskapet.

Tung sier hun gleder seg til å få opp den nevnte indeksen for å kunne se hvordan ulike scenarioer vil slå ut.

– Nå er det rett rundt hjørnet en ny datasenterstrategi, og det er klart at her kommer det et veldig godt kunnskapsgrunnlag inn i det arbeidet. Vi ønsker en datasenternæring i Norge som er verdens mest bærekraftige, og det klart at utslippene må ned.

Tung forteller for øvrig at hun nok ikke er den største forbrukeren av digitale tjenester på mobilen sin.

– Mindre enn før, og det tror jeg faktisk handler om den jobben jeg har. Jeg har ikke tiden til å sitte og småpludre på telefonen min og lete og surfe lenger. Det blir veldig mye nyheter.