– Norge vil, men får det ikke til

Mandag ettermiddag offentliggjøres Abelias omstillingsbarometer for 2024 på Arendalsuka. Digi har fått forhåndstilgang til rapporten og dens konklusjoner.

– Norge vil, men får det ikke til, oppsummerer NHO-foreningen det i en e-post til Digi.

Norge ligger generelt rundt midten av resultatlisten blant de 21 landene som evalueres, men resultatene viser en negativ utvikling i flere nøkkelområder, inkludert relevant kompetanse, teknologiadopsjon, entreprenøraktivitet og risikokapitalinvesteringer.

Omstillingsbarometeret konkluderer også med at Norge har gode forutsetninger for innovasjon, inkludert samarbeid om innovasjon og offentlige investeringer i forskning og utvikling («FoU»), men ligger lavt på private investeringer i både FoU og risikokapital.

Grunnskole-gründere

På teknologidimensjonen presterer Norge godt i barometeret, spesielt på digitale ferdigheter og digitalisering av offentlige tjenester, men samtidig påpekes det at Norge har en relativt liten IKT-næring og sakker akterut i bruk av avanserte teknologier som kunstig intelligens, 3D-printing og robotikk.

– Rapporten viser at Norge har en negativ trend i teknologi- og entreprenørutdanning, hva mener du er de viktigste tiltakene for å snu denne trenden, Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide?

– Entreprenørskap bør være en integrert del av utdanningssystemet, fra grunnskole til høyere utdanning. Dette vil bidra til å utvikle en ny generasjon av gründere med riktig kunnskap og ferdigheter.

Høy digital kompetanse

Norge scorer i omstillingsbarometeret høyt på digitale ferdigheter og offentlig digitalisering, men lavt på bruk av avanserte teknologier som kunstig intelligens (KI) og 3D-printing.

– Hva er årsaken til dette gapet, og hva kan gjøres for å redusere det?

– Folket har høy generell digital kompetanse. Samtidig mangler vi den digitale spisskompetansen som næringslivet trenger for å både utvikle og ta i bruk banebrytende teknologi. Det er færre som tar høyere utdanning i Norge enn landene rundt oss, og færre som studerer teknologifag. Dette får derfor en dobbel negativ effekt, som medfører at næringslivet ikke får tilgang på den kompetansen de trenger.

Norge presterer ifølge barometeret godt i sammenligning med andre land når det gjelder digitale ferdigheter i befolkningen og digitalisering av offentlige tjenester.

Samtidig har den positive utviklingen innen teknologi flatet ut, og Norges rangering er tilnærmet lik tidligere år, konkluderer omstillings­barometeret.

– Skal vi løse dette, må vi gjenta et kjent Abelia-mantra: Flere IKT-studieplasser, mer etter- og videreutdanning og lettere tilgang på internasjonal spisskompetanse.

Trenger mer FoU-investering fra private

– Rapporten nevner at Norge har gode offentlige investeringer i FoU, men svake private investeringer. Hvordan kan vi stimulere til mer privat FoU-investering?

– Norge har en råvarebasert næringsstruktur der bedriftene har svake insentiver til å investere i FoU. Derfor scorer vi langt lavere enn for eksempel Sverige og Danmark der veksten drives av kunnskapsintensive bedrifter som Astra Zeneca og Novo Nordisk.

Slike selskaper reinvesterer en langt større andel av inntjeningen i ny forskning, ny teknologi og nye forretningsmodeller, påpeker han.

– Skal vi få mer privat FoU i Norge, kan regjeringen stille krav til de store statseide selskapene om å øke sin FoU-andel gjennom eierskapsdialogen.

Langt bak våre naboland

– Hvilke andre land ser du som gode eksempler på omstilling, og hvilke lærdommer kan Norge trekke fra disse landene?

– Vi kan lære mye av våre nordiske naboer når det gjelder bruk av muliggjørende teknologi. Her ligger vi langt bak våre naboland. Det er litt overraskende.

Her ligger Danmark på 1. plass (93), Finland på 2. plass (93) og Sverige på 4. plass (67), mens Norge (48) ligger under snittet – og utviklingen er negativ.

Med «muliggjørende teknologi» menes ikke bare kunstig intelligens, men også andre teknologier som har betydelig potensiale til å drive omfattende endringer og forbedringer i forskjellige sektorer og industrier. Disse teknologiene åpner for nye måter å gjøre ting på og bidrar til å skape nye produkter og tjenester, og forbedre eksisterende prosesser. De kan fungere som katalysatorer for innovasjon, økt produktivitet og konkurranseevne.

– Det er lett å tro at rike og velfungerende Norge er godt rigget for fremtiden, men dette er dessverre ikke tilfellet. Vi har fortsatt en tungt petroleumsmarinert økonomi og mangler i dag kompetanse, innovasjonskraft og kapital for å sikre fremtidig konkurranseevne. Dette kan true velferdsstaten slik vi kjenner den på sikt.

– Har vi vært for opphengt i oljen?

– Ja, det haster nå. Alle er enige om at vi må ha nye næringer og nye arbeidsplasser som kan erstatte olje- og gassarbeidsplassene i fremtiden. Vi burde hatt disse jobbene allerede.

Næringsstrukturen er fortsatt tungt basert på fossile energikilder, konkluderer rapporten med, noe som hemmer omstillingen mot en mer bærekraftig økonomi. Også på kompetansedimensjonen presterer Norge middelmådig, spesielt innen teknologi- og entreprenørutdanning, og vi har ifølge rapportens konklusjoner begrenset tilgang på internasjonal kompetanse.

– Rapporten peker på flere områder med negativ utvikling. Hva anser du som de viktigste utfordringene for Norges omstillingsevne?

– Høy kompetanse, ikke minst innen teknologi, er en forutsetning for at vi skal lykkes og sikre Norges fremtidige verdiskaping.

– Omstillingsbarometeret viser at Norge mangler teknologisk spisskompetanse, og taper den internasjonale kampen om de klokeste hodene. For et land som må skape nye næringer og eksportinntekter er dette svært dårlige nyheter.

Utdanner for få

– Hva er de mest overraskende funnene i rapporten når det gjelder Norges prestasjoner i forhold til andre nasjoner?

– Den norske befolkningen har gode digitale ferdigheter, og Norge er best i klassen når det kommer til digitalisering av offentlige tjenester. Samtidig er norske bedrifter dårlige på å ta i bruk muliggjørende teknologi som kunstig intelligens.

Våre nordiske naboer ligger også helt i toppen når det gjelder tilgang på teknologisk spisskompetanse. Både Danmark (80 poeng), Finland (80 poeng) og Sverige (77 poeng) gjør det bra, mens Norge med bare 40 poeng ligger nær bunnen.

– Vi utdanner relativt få innenfor teknologi- og realfag. I Sverige tar 33 prosent master i teknologi- og realfag mens i Norge ligger andelen på 26 prosent.

Ifølge Abelia-sjefen har vi i Norge relativt få med høyere utdanning (47 prosent) sammenlignet med våre naboland. Sverige ligger på tredje plass her (68) foran Danmark (55) og Finland (50) av de 21 landene omstillings­barometeret har tatt for seg.

Bør utnytte samarbeid

– Hvordan kan samarbeidet mellom offentlig og privat sektor styrkes for å bedre Norges omstillingsevne?

– Ifølge omstillingsbarometeret skårer Norge høyt på samarbeid. Samarbeid er en styrke vi som nasjon bør utnytte. Vi har for eksempel en landsdekkende struktur med innovasjonsselskaper og klynger som tilrettelegger for økt samarbeid mellom det private og offentlige og hjelper bedrifter på deres vekstreise.

Lover ikke bra for det grønne skiftet

Ifølge rapportens konklusjoner er Norges svakeste resultat knyttet til forutsetningene for grønn omstilling.

Norges resultater på disse områdene viser at det er et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å legge til rette for grønn omstilling gjennom økonomiske incentiver, skatter og direkte miljøverntiltak.

– Teknologi og digitalisering er en forutsetning for både etablert og ny industri- og næringsutvikling – og for det grønne skiftet. Gründer­aktiviteten og risiko­kapital­tilgangen er lav og synkende. Dette er alarmerende for fremtidig jobbskaping.

Mange sammenlignbare land har ifølge barometeret flere og mer omfattende miljøverntiltak enn Norge, noe som setter Norge i en svakere posisjon på dette området. Flere land har også sterkere incentiver for energieffektivisering, noe som plasserer Norge lavere på denne skalaen.

Regjeringen har ballen

– IKT-sektoren i Norge er liten sammenlignet med andre land, sier omstillingsbarometeret. Hvilke strategier ser du for å styrke denne sektoren?

– Norge må ønske å utvikle et internasjonalt konkurransedyktig kunnskaps- og teknologisamfunn som kan sikre norske interesser, bidra til inntekter og arbeidsplasser når oljevirksomhetens bidrag minker og etter hvert fases ut.

Søreide mener vi kan bli konkurransekraftige i en mengde nisjer og at disse til sammen kan skape en mer mangfoldig næringsstruktur enn vi har i dag.

– Vi ser frem til hvordan regjeringens veikart for teknologinæringen svarer ut dette, sier Abelia-sjefen og spiller ballen over.