Norsk eID-konflikt kan havne hos Efta

− Man blir veldig oppgitt og skuffet og mister tilliten til myndighetene, sier Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Nå kan en årelang konflikt om norsk elektronisk ID havne på bordet hos Efta-domstolen.

Bakgrunnen er en klage NFU sendte diskrimineringsnemnda i 2022.

Det er nemlig statens ansvar å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får lik tilgang til informasjon og elektroniske tjenester, mente NFU og klagde inn Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet for diskriminering. Departementet vil imidlertid ikke ta noe av skylda.

− Vi forstår ikke hvorfor staten ikke kan rekke hendene i været og si at dette er for dårlig. Det er så rart at de prøver å kjempe mot på alle mulige måter, hvorfor? Det er så soleklart diskriminering, sier Ekberg.

Utestengt

Trenger du hjelp til å bruke BankID? Da får du ikke logget på med høyeste sikkerhetsnivå.

Å bestille en legetime gjennom helsenorge.no, vippse for kaffen i håndballhallen eller ha et spotify-abonnementet. Ting andre tar for gitt, kan være umulig.

Kun private aktører leverer eID på høyeste sikkerhetsnivå. Leverandørene selv setter kravene du må fylle for å få løsningen. En diagnose kan være nok til å få nei. Dermed blir også folk som har rett til å handle på egne vegne, utestengt fra en stadig større del av samfunnet.

Allerede i 2016 kontaktet NFU ministeren med ansvar for digitalisering om problemene med BankID.

− Så skjedde det egentlig ingenting, og det ble bare et større problem, sier Ekberg.

Da pandemien kom, ble situasjonen enda verre. Ingen tok kontanter, Vipps ble standard. Du trengte også BankID for å hente ut coronapass på Helsenorge.

− At myndighetene har så viktige informasjonskanaler som ikke er tilgjengelige for alle, er jo helt håpløst, sier Ekberg.

Klagde inn staten

NFU sendte sin klage mot departementet til Diskrimineringsnemnda i mai 2022. Klagen ble ikke behandlet i nemnda før februar 2024.

Nemnda konkluderte at departementet ikke har diskriminert.

Til tross for at departementet med ansvar for digitaliseringen var riktig innklaget, kunne de ikke holdes ansvarlig for problemet, ettersom det er hver enkelt tjenesteeier, ikke departementet, som setter sikkerhetsnivå på sine digitale tjenester, mente nemnda.

− Dersom personer med funksjonsnedsettelse ikke får tilgang til offentlige eller private tjenester fordi de mener sikkerhetsnivået er satt for høyt, og de mener dette utgjør et brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, må den enkelte løsningen ved tjenesteeier klages inn for nemnda, konkluderte Diskrimineringsnemnda.

Samtidig mente nemnda at de ikke kunne «overprøve regjeringens digitaliseringspolitikk», en formulering som er hentet direkte fra departementets egen argumentasjon i saken.

NFU valgte å klage på uttalelsen til Sivilombudet.

Ikke imponert

Sivilombudet var ikke imponert over Diskrimineringsnemndas uttalelse, og pekte på mangelfull utredning og begrunnelse.

Ombudet reagerer blant annet på at Diskrimineringsnemnda ser ut til å avfeie problemstillingen som politisk.

− Om et spørsmål er «politisk» er ikke avgjørende for om nemnda kan prøve det eller ikke, skriver de i sin uttalelse.

At departementet var rett innklaget, men likevel ikke kunne holdes ansvarlig, var heller ikke godt nok mente ombudet.

Sivilombudet anbefalte NFU å be om få saken behandlet på nytt.

Den 2. desember 2025 skulle nemnda behandle saken igjen. Det skjedde ikke.

Vil be Efta om hjelp

Det er riktig at Diskrimineringsnemnda har gjenåpnet saken og vurderer å be Efta-domstolen om en tolkningsuttalelse, bekrefter Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda, på telefon til Digi.

− Vi tar uttalelsen fra Sivilombudet til etterretning. Jeg oppfatter at essensen i Sivilombudets tilbakemelding er at begrunnelsen ikke var god nok, eller at det ikke er mulig å se om vurderingene som nemnda har gjort er gode nok, sier Nishantha.

Nå er det sannsynlig at nemnda vil be Eftaom en uttalelse om et av de vanskelige temaene i klagen «sole control». Vilkåret i eIDAS krever at det er bare du, og ingen andre, som har tilgang til den digitale identiteten. Er det risiko for at andre kan bruke den, får du ikke utstedt bankID på høyeste sikkerhetsnivå.

− I sakene nemnda har vurdert til nå, har nemnda lagt til grunn den samme forståelsen av EU-regelverket som departementet gjør og som bankene gjør, sier Nishantha.

Men da denne saken kom tilbake fra Sivilombudet, fant nemnda at de ønsket Efta-domstolens syn på det nærmere innholdet i «sole control»-begrepet, opp mot en situasjon der en person ikke kan bruke BankID alene.

− Overordnet handler dette om forståelsen av et EU- og EØS-regelverk. Skal det forstås på den måten bankene og departementet har gjort til nå, er nok konklusjonen vi allerede ha kommet til, riktig. Skal regelverket forstås på en annen måte, må nemnda legge det til grunn i sine vurderinger fremover, sier Nishantha.

− Handler om vilje

Heller ikke staten kommer unna kravet om sole control, mener departementet. De sår tvil om en egen offentlig løsning vil kunne løse problemet.

− Det er veldig defensivt av myndighetene, jeg tenker det handler litt om vilje også, sier Ekberg.

Hun peker på at NFU tidligere har fått medhold i klager mot banker og at noen av bankene har funnet løsninger.

− Så lenge du klarer å taste, men trenger litt hjelp, er det OK. Du trenger ikke være hundre prosent selvgående, sier Ekberg.

Det er likevel forskjell fra bank til bank, noe som gjør det uforutsigbart. Svarer må bli en offentlig løsning, mener hun.

− Hvorfor kan ikke myndighetene ha en ordning som er lik for alle?

NFU er skuffet over at myndighetene ikke har gjort mer.

− Vi er frustrert og oppgitt og veldig utålmodige nå, sier Ekberg.

Utreder ny løsning

I strategien for eID og digitaliseringsstrategien legger regjeringen opp til at alle skal med, også digitalt.

«Alle relevante brukergrupper skal enkelt kunne skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har behov for», heter det i Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor.

Prosjektet som skal sikre sikker innlogging for flere norske innbyggere, er imidlertid forsinket. Konsepvalgutredningen eID for alle, som skulle vært klar til nyttår, har fått utvidet frist til slutten av februar. Det er lite sannsynlig at eventuell utvikling kan starte før 2028.

Tar tid

− Jeg har møtt flere som av ulike grunner ikke får BankID, men som likevel har rett til å opptre på egne vegne. Det er fortvilende for dem det gjelder, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) i en e-post til Digi og fortsetter:

− Jeg er trygg på at vi skal nå målet om at alle skal tilbys en digital lommebok med eID på høyt nivå innen 2030, men vi gjør alt vi kan for at den skal komme på plass enda tidligere.

Hun ønsker ikke å kommentere den konkrete saken som nå kan bli lagt frem for Efta, før nemnda har gitt en ny uttalelse. På generelt grunnlag sier hun likevel at det å jobbe for at alle blir inkludert i det digitale samfunnet er en av hennes aller viktigste prioriteringer.

− En elektronisk ID er en helt grunnleggende forutsetning for å fungere i det digitale Norge. Arbeidet med innføring av en digital lommebok og gjennomføring av eIDAS2-forordningen er godt i gang. Vi utreder nå hvordan alle i Norge kan tilbys en digital lommebok med eID på høyt sikkerhetsnivå. En konseptvalgutredning skal være klar innen utgangen av februar 2026. Når vi skal tilby en digital lommebok til alle, er det viktig at løsningen fungerer godt og er trygg og at den kan brukes på tvers av landegrenser i Europa. Dette er prosesser som tar tid, svarer Tung når Digi spør om departementet kunne gjort mer.