Norsk helsenetts Oslo-kontor flytter til Grünerløkka

Norsk helsenett (NHN) drifter 80 nasjonale IKT-løsninger og har 981 ansatte fordelt på hovedkontoret i Trondheim, Svalbard, Tromsø og Oslo. Sistnevnte har 515 ansatte og ligger på Skøyen.

Enn så lenge.

Når kontrakten for lokalene på Skøyen går ut i januar 2026, flytter nemlig det statseide foretaket til Sannergata 2 på Grünerløkka. I tillegg opprettes det et nytt kontor i Moss.

– Vi fikk beskjed fra huseier at vi ikke fikk forlenge eksisterende leieavtale, sier Sanna Andersen Granbo til Digi.

Hun er NHNs direktør organisasjon og kommunikasjon. Statsbygg har bistått i å finne nye og egnede lokaler i Oslo og Moss, fortsetter hun.

Lokalene

Leiekontrakten på Grünerløkka er på 10 år, mens den i Moss er på fem år.

Arealet i Oslo går ned fra 10.851 kvadratmeter på Skøyen til 7500 kvadratmeter i Sannergata 2 på Grünerløkka, fordelt på tre etasjer – plan fem, seks og syv.

– Det er omtrent hundre arbeidsplasser i hver etasje med tilhørende korttidsplasser, fokusrom, møterom og sosiale soner, samt kjøkken og hvilerom. Arbeidsplassene er etablert i mindre soner i landskapet med kort vei til møte- og fokusrom.

Lokalene i Moss er på sin side 790 kvadratmeter stort, med adresse Dronningens gate 19. Her vil det være 35 arbeidsplasser som fordeles i fem ulike arbeidssoner. I tillegg vil lokalene ha sosial sone, kjøkkenkrok og hvilerom.

Sannergata 2 i Oslo er under rehabilitering og ferdigstilles høsten 2025.

– I bygget er det også et kontorfellesskap, under navnet «The Box», hvor vi som leietaker kan leie ekstra kontorplasser, prosjektrom og møterom i ulike størrelser.

«Free seating»

NHN har i en stund hatt «free seating». Det er et konsept hvor ansatte ofte ikke har faste plasser, men i stedet velger hvor de vil sitte hver dag. Mye tyder på at det blir enda litt mer kamp om kontorplassene etter flyttingen.

Arbeidsplassdekningen i Oslo skal bli på rundt 60 prosent, mens i Moss vil det være rundt 70 prosent. Det betyr at lokalene i Moss vil ha 35 arbeidsplasser fordelt på 50 ansatte.

– Analyser viser at vi i mye større grad kan dele på arbeidsplassene og fasilitetene slik at vi får en mer bærekraftig arealbruk.

– «Free seating» er ikke alltid like populært, hvordan har reaksjonen vært blant de ansatte hos dere?

– Vi legger til rette for samarbeid og deling på tvers, og variasjon for ansatte hvor de kan velge best mulig omgivelser for å få gjort en god jobb.

Hjemmekontor er også en mulighet.

– Vi tilrettelegger med utstyr til hjemmekontoret slik at ansatte har en god arbeidsplass hjemme, som kontorstol, PC-skjerm, tastatur, og så videre. I tillegg dekker vi inntil 5000 kroner for kjøp av kontorpult til hjemmekontoret.

– Er det noen som likevel får egen fast plass?

– Det er en forutsetning at arbeidsstedet ved hjemmekontor egner seg til å utføre arbeidsoppgavene like bra som på kontoret, og kravet til IT-sikkerhet må ivaretas.

Men de gjør tilpasninger der det er behov for det, påpeker hun.

– Det kan være enkeltpersoner med ulike behov, både personlige og mer praktiske som gjør at vi må tilrettelegge for enkeltpersoner. Dette gjør vi basert på de behovene som oppstår når de oppstår.

Blandet mottakelse

NHNs retningslinjer sier likevel at kontoret skal være hovedarbeidsplass, fordi kontoret er den viktigste arenaen for samhandling og kulturbygging.

– Det er leveransene til kundene, oppgavenes karakter, hensynet til teamets beste og individuelle behov som er førende for hvor man utfører jobben fra.

– Hva med flytting fra Skøyen til mer sentrumsnære strøk, har det vært populært?

– Som med alt annet er reaksjonen litt ulik for den enkelte. Mange er fornøyd og gleder seg til flyttingen. Så er det noen, spesielt de som bor vest for Oslo og får lenger reisevei, som ikke er like fornøyd.

Kritisk

Bjørn Halvorsen, leder for NTL Sentralforvaltningen, er generelt kritisk til «free seating».

– Vi går sterkt i mot underdekning, og er for faste plasser, sier han til Digi.

Han påpeker at Arbeidsmiljøloven krever universell utforming og personlig tilrettelegging på arbeidsplassen, og at dette forutsetter fast plass. For eksempel skal ikke ansatte med funksjons­utfordringer være nødt til å justere stol og pult når de kommer på jobb hver morgen.

– Arbeidsfellesskap og trivsel kommer ikke godt ut av dette. Det man sparer kortsiktig på lite areal blir dyrere på lang sikt når effektiviteten og samarbeidet blir svekket.

Han mener slike løsninger krever større areal enn vanlig – ikke mindre – og at vinningen dermed kan gå opp i spinningen.

– Aktivitetsbaserte løsninger forutsetter større areal enn det man ville hatt med fast plass til alle. Da skal man ha masse møterom, multirom og mulighet for å flytte rundt i lokale soner. Det er ikke mulig når areal kuttes.

Han åpner imidlertid for at dette kan variere etter hvilke stillinger og arbeidsoppgaver det dreier seg om.

– Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) hadde en større undersøkelse for tre år siden, som viste at sykefraværet økte med 16 til 18 prosent ved delte kontorer og ulike former for kontorlandskap. Risikoen for å bli uføretrygdet økte med 50 prosent.

Hjemmekontor som alternativ er heller ikke problemfritt, mener han.

– Hjemmekontorforskriften er fortsatt for svak på dette, særlig på arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge. Yrkesskadeforsikringen er også for dårlig, og burde suppleres med andre forsikringer fra arbeidsgivers side.

Han medgår likevel at mange ser det som en bonus å få jobbe hjemmefra et par dager i uka.

– Da kan det bli lettere å få hverdagen til å gå rundt. Men forskningen viser at grensene mellom privatliv og jobb da viskes ut, og vi jobber mye mer og flere timer fra hjemmekontor.