Norske datasentres verdiskapning hylles – analytiker er skeptisk

− Datasenterindustrien i Norge vokser raskt og sysselsatte over 2000 mennesker i 2023. Våre medlemmer har blitt store arbeidsgivere i en rekke norske kommuner og vil bli viktigere etter hvert som bransjen vokser, sier Bjørn Rønning.

Han er daglig leder i Norsk Datasenterindustri (NDI). Bransjeforeningen ligger under IKT-Norge og har medlemmer som Statkraft, Green Mountain, Stack EMEA, Bulk Infrastructure, Lefdal Mine og Basefarm.

Første i sitt slag

Rapporten «Datasenterindustrien i Norge 2023-2024» er den første av sitt slag og vil følges opp årlig fremover.

Rønning sier at anlysene skal sikre at fremtidige debatter rundt etablering av datasentre i Norge er basert på fakta.

Dette er første gang det publiseres kvalitetssikrede tall som viser antall årsverk, energiforbruk og installert energikapasitet ved norske datasentre.

− Dette er en oppstilling av fakta slik at bransjen slipper å tilbakevise udokumenterte påstander. Vi mener rapporten er solid og viser noen av de samme resultatene som NVE-analyser også tidligere har gjort, sier Rønning, som står som en av hovedforfatterne.

500 megawatt

Datasenterindustrien i Norge hadde per desember 2023 en installert kapasitet på 500 megawatt.

Kun 150 megawatt av denne kapasiteten utnyttes i dag. Det tilsvarer rundt 1 prosent av Norges totale kraftproduksjon.

Prognosene er at energiforbruket vil øke til rundt 2 prosent i 2028.

Til sammenligning benytter den tradisjonelle kraftintensive industrien rundt 27 prosent av det norske totalforbruket.

Datasentre bidrar med dobbelt så høy sysselsettingseffekt på energien som brukes, sammenlignet med tradisjonell kraftkrevende industri, heter det i rapporten.

Den viser til analysen «Ringvirkninger av nye kraftintensive industrier i Nordland» fra analyseselskapet Menon Economics.

Ulike tall

− I forhold til det vi har levert, kan vi si at tallene NDI opererer med, er betydelig høyere enn våre beregninger. Det betyr ikke nødvendigvis at tallene deres er feil, sier partner Even Winje i Menon.

Han var prosjektleder for analysen, som ble laget på oppdrag for Nordland fylkeskommune.

Winje sier at datasenternæringen er under utvikling og at mer tradisjonell kraftkrevende industri er på et helt annet sted i modenhetsreisen.

Dermed er potensialet for verdiskapning på energien også noe lavere.

− Tallene deres er ikke direkte feil, men de reflekterer nok ikke nødvendigvis hva man kan forvente å hente ut av datasenter-prosjektene på sikt, sier Winje.

Kjøpte tjenester fra 800 selskaper

Rønning sier NDI-tallene er høyere enn andre analyser som er gjort.

− Bransjens raske vekst betyr at antall arbeidsplasser datasentre bidrar med, vil fortsette å øke i mange år fremover, sier han.

I 2023 var det 650 fulltidsansatte i den norske delen av bransjen. Av disse er 330 ansatt i datasenter-bedriftene, og 320 var innleid på fulltid fra underleverandører.

Samtidig kjøpte næringen tjenester fra 800 norske selskaper. Totalt var 1700 ansatte hos underleverandørene engasjert på fulltid for datasenterindustrien i 2023.

Dette skyldes primært gjennomføring av store utbyggingsprosjekter, påpeker bransjeforeningen.

Rønning sier at næringen er en betydelig kraft i lokalt næringsliv.

− Datasentrene bringer inn skatteinntekter og gir høyere grad av sysselsetting for dem som bor ute i distriktene. En fordel er at man baserer mye av arbeidskraften på fagutdannet personell.

− Næringen trenger elektrikere, rørleggere og elektroingeniører. Dette er kompetanse som er relativt lett å rekruttere utenfor de store byene, og behovet er størst for fagutdannet personell.

Sender penger ut av landet

Datasenternæringen blir ofte kritisert for å sende pengene rett ut av landet til kapitalsterke eiere.

NDI mener kritikken er et feilspor. Rønning sier næringen bidrar til å holde samfunnskritisk infrastruktur i gang.

Medlemmene hans er vår digitale ryggrad og dermed en forutsetning for at sykehus, mobilnett, kollektivtransport, kraftverk og en rekke andre virksomheter kan fungere, argumenterer han.

− Det er svært lite av den kraftkrevende industrien som er på norske hender i dag. Stort sett all norsk tungindustri er eid av kinesiske eller amerikanske selskaper.

− Det er vel bare Hydro som fortsatt har norske eiere, dermed skiller ikke næringen vår seg vesentlig fra annen norsk tungindustri, sier Rønning.