NTNU: – Samtlige kommuner bryter loven om tilgjengelighet

I the Economists demokratiindeks for 2022 troner Norge atter en gang på topp. Mye av årsaken til det er full pott for både politisk kultur og deltagelse, samt selve valgprosessen.

De fleste nordmenn ville nok sagt at det er en selvfølge at man skal legge til rette for at alle som har stemmerett, skal få stemme, dersom de har ønske om det.

Men slik er det ikke nødvendigvis i praksis, ifølge forskere fra NTNUs institutt for design.

Samtlige 356 kommuner

I en studie som ble publisert i oktober 2022 konkluderte de med at samtlige 356 norske kommuner i større eller mindre grad bryter regelverket for universell utforming for sine nettsider.

Det kan i ytterste konsekvens betyr at store grupper ikke finner eller forstår nødvendig informasjon for å delta i samfunnslivet, herunder for eksempel stemme under lokalvalget den 11. september 2023.

– Du er ikke garantert å få informasjon hvor det er stemmelokaler 11. september i kommune 1, lese sakslista til kommunestyremøtet i kommune 2 eller kunne sende inn søknadsskjema om å sette opp et tilbygg på huset sitt i kommune 3, skriver forskerne Anne Britt Torkildsby og Yavuz Inal ved NTNU til Digi.

– I Norge er ikke kommunale nettsider for alle, for eksempel hvis du har hørselshemming, synsnedsettelse eller motorisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vet ikke nøyaktig hvor mange mennesker som har slik funksjonsnedsettelse, fordi andelen varierer ut ifra hva slags definisjoner som benyttes.

Ofte brukes tallene 15-18 prosent av befolkningen. Blant annet er det er omkring tusen helt blinde, og så mange som 180.000 mennesker har så svekket syn at de har vansker med å utføre daglige gjøremål.

I tillegg kommer de omkring åtte prosent av den mannlige befolkningen som er fargeblinde og dermed kan slite med å skille ulike fargenyanser fra hverandre. Det samme gjelder rundt en halv prosent av kvinnene.

Tegn til bedring?

Når studien er nesten et år gammel, kan det i teorien bety at tilstanden nå er mye bedre enn da studien ble gjennomført. Men dessverre ser det ikke slik ut.

NTNU-forskerne arbeider med å oppdatere studien, men skriver til Digi at de ikke kan gå ut med nyere tall, siden de ennå ikke har publisert sine resultatet fra det siste året.

– Men det vi kan gjøre i påvente av publikasjonen, er å dele den gode nyheten at de foreløpige resultatene fra februar i år er bedre, skriver de.

Men ikke nødvendigvis, og ikke nødvendigvis mye bedre, mener Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

Problemet er, sier de, at NTNU har benyttet automatiske verktøy til å utføre sine undersøkelser med. Det finnes flere ulike slike verktøy, og NTNU har brukt TAW og WAVE som henholdsvis spanske og danske myndigheter bruker.

Digdir forteller at de som tilsynsmyndighet har vurdert nettopp disse verktøyene, men valgt å bruke andre enn disse.

Uansett holder ikke automatikken.

– Det er viktig å merke seg at det er en svært begrenset del av kravene som blir testet automatisk, og mange krav er heller ikke omfattet av den automatiske testen, sier Malin Rygg i Digdir.

– Det er ingen automatiske verktøy som per i dag kan gi et riktig svar på om et brudd på testkrav er et brudd på loven.

Dermed må man likevel utføre tilsyn delvis manuelt, om man skal få et riktig bilde, mener Digdir.

– Resultatene fra denne målingen kan være en indikasjon på brudd på forskriften, men det er ingen fasit. Likevel kan vi si at overordnet stemmer jo bildet med våre tilsyn og kontroller, sier Rygg.

Mange feil

– Vår studie viser at ingen av kommunenes nettsider oppfyller et akseptabelt nivå av overholdelse for tilgjengelighet, skriver NTNU-forskerne Anne Britt Torkildsby og Yavuz Inal til Digi.

I gjennomsnitt bryter nettsidene hele 40 sjekkpunkter, og mange av feilene er på nivå A, det vil si minimumsnivået. Kravet i Norge er høyere, det vil si AA, mens nivå AAA er for det meste valgfritt.

– De vanligste feilene er svært lav kontrast i tekst og illustrasjoner, ingen overskrift, tom lenke eller knapp som det skulle klikkes på for mer informasjon, ufullstendig eller komplisert språk og mangel på alternativ tekst, skriver forskerne.

Ingen av de 356 kommunene eller 11 fylkeskommunene hadde feilfrie nettsider, men antall feil varierte:

• 1-29 feil: 89 prosent av nettstedene
• 30-59 feil: 6 prosent av nettstedene
• 60-89 feil: 3 prosent av nettstedene
• 90 eller flere feil: 2 prosent av nettstedene

Generelt hadde mindre kommuner flere feil enn større, men fest feil var likevel å finne i Viken-kommunene.

Store forskjeller

Fra 1. februar 2023 skal alle offentlige virksomheter ha en tilgjengelighetserklæring på sine nettsider, men Digdir påpeker at det til tider er store sprik mellom hva kommunene selv rapporterer i den, og hva Digdir selv finner i sine tilsyn.

– Når vi sammenligner på aggregert nivå, ser vi at kommunene rapporterer etterlevelse på 78 prosent, mens vi i våre kontroller finner etterlevelse i snitt på 36 prosent når det gjelder kontrast, sier Malin Rygg i Digdir.

Et annet eksempel er alternativ tekst, der kommunene rapporterer 68 prosent etterlevelse. I Digdirs kontroller, derimot, er etterlevelsen på 43 prosent.

– Bakgrunnen kan være ulik testmetodikk, ulik tolkning av regelverket eller litt for optimistisk rapportering, sier Rygg.

Fagmiljøet er ikke overrasket

Tone Nordbø er daglig leder i UX Norge, en ideell organisasjon som samler fagmiljøet for brukeropplevelse, og hun er dessverre ikke overrasket over konklusjonene.

– Det er mange som fremdeles ligger bakpå når det gjelder å sørge for at de digitale produktene og tjenestene deres er universelt utformet, sier Nordbø.

– Dessverre er det noen som ser på universell utforming som et ork de må igjennom for å unngå å få bøter.

Som designer og lærebokforfatter innen faget mener hun det ikke er kommunenes lovbrudd eller mulighet for bøter som bør være fokus, men at dette handler om mennesker, og at alle skal kunne bruke digitale produkter og tjenester på likt nivå.

– Mange av tjenestene dette gjelder er selvbetjeningsløsninger, og når disse ikke er universelt utformet er det rett og slett en del mennesker som ikke klarer å være selvbetjente der de burde ha mulighet til det, sier Nordbø.

Hun oppfordrer til å få inn universell utforming i alle ledd i produktutviklingen, fra design og teknologi og helt opp til ledernivå. Det er ennå en del rusk i maskineriet, mener hun, men sier vi er i en overgang hvor det blir mer og mer innarbeidet å jobbe med dette fra starten av.

– Jobber vi på denne måten fra starten av, sørger vi for at løsningene vi lager blir bedre for alle, og vi slipper å prøve å rydde opp i gammelt rot senere med mål om å oppfylle lovkrav.

– Fokuser på menneskene, ikke på lovkravene, oppfordrer Nordbø.