Ny nasjonal strategi for eID

Hver gang du logger inn for å sjekke skatten, endre en sykemelding på Nav.no eller vise frem koronapasset, må du gjennom den offentlige fellesløsningen ID-porten. For å komme gjennom ID-porten med riktig identitet, kan du bruke en av tre markedsbaserte eID-er, BankID, Buypass eller Commfides, eller den offentlige løsningen MinID.

Etter to tiår med løsningen er BankID fullstendig dominerende. Samtidig er bruken hos unge og eldre lav, og systemet mangler samtykke-løsning.

Denne uka kom regjeringens nye strategi for eID ut på høring, med høringsfrist 22. august.

– Målet er at alle skal kunne skaffe seg en eID og at vi får velfungerende konkurranse i eID-leverandørmarkedet, skriver det ansvarlige departementet, Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), i en pressemelding.

Offentlig ansatte som har sett seg lei på å bruke privat eID på jobb, har også grunn til forsiktig optimisme.

Flere skal bruke eID

«Alle relevante brukergrupper skal enkelt kunne skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har behov for», heter det i strategien. Målet er et stykke unna.

Unge under 16 år bruker pålogging til Feide, som gir sikker tilgang til digitale løsninger i skolen, men mangler ofte annen eID. Det er problematisk, siden barn ned i 12-årsalderen kan ha behov for digital kontakt med helsesektor eller barnevern uten at foreldrene er involvert, mener KDD.

Eldre og psykisk utviklingshemmede kan også mangle tilgang, og det er dårlig med samtykkeløsninger for eID. 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, tilsvarende 600.000 personer, er definert som ikke digitale, ifølge strategien. I tillegg er rundt 65.000 nordmenn satt under verge. Pårørende og verger må fortsatt møte opp på offentlige kontorer og forholde seg til køer og papirbunker.

– Vi må sørge for at personer som ikke evner å bruke digitale tjenester selv, får den hjelpen de trenger, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i pressemeldingen.

Et av tiltakene som foreslås i strategien, er derfor å gjøre det mulig å bruke eID på vegne av andre og sikre «konkrete løsninger for brukerstyrte fullmakter».

Ville åpne konkurransen

Den forrige strategien, som kom i 2008, hadde som mål å legge til rette for konkurranse. Strategien som ble lagt frem denne uka, går langt i å innrømme at det offentlige ikke har lyktes med målet. BankID er fullstendig dominerende.

– Denne fordelingen av brukere har vært relativt lik de siste ti årene, og ingen nye aktører har kommet til. Dette kan innebære en risiko i forhold til robusthet- og sikkerhet og en ulempe i forhandling med markedsaktørene om priser, skriver KDD i strategien.

Strategiens svar på denne utfordringen er å videreutvikle den offentlige løsningen. MidID får snart på plass app for engangskoder, og biometrisk kontroll for utstedelse av eID-en er underveis.

Et felles europeisk marked kan komme til å åpne konkurransen og gjøre at flere aktører slipper til, tror KDD og peker på arbeidet med felles europeisk digital lommebok.

Digital lommebok

Nasjonalt elektronisk ID-kort, studiebevis, førerkort, resepter, koronasertifikat og flybilletten, alt med samme juridiske status som om det var skrevet ut på papir, får plass i en digital lommebok.

Det er drømmen bak en felles europeisk digital lommebok, som også skal gjøre det enklere å logge seg på digitale tjenester på tvers av landegrenser. Skal du søke jobb i et annet land, eller leie bil på ferie, kan en slik lommebok spare deg for mye papirarbeid.

Nå jobber EU med det oppdaterte regelverket, eIDAS 2.0, som vil gi rammer og legge føringer også for den norske utviklingen.

EU legger opp til at de som leverer tjenester som krever pålogging, skal pålegges å akseptere lommeboka som sikker eID. Det vil blant annet gjelde helse, bank og finans, telekom og post, også i Norge.

På den måten kan utlendinger som bor i Norge få enklere tilgang til norske offentlige digitale tjenester.

Egen løsning for å logge på som ansatt

Strategien har også forsiktige svar om funksjonalitet som har vært etterspurt i offentlig sektor i årevis.

Ansatte i stat og kommune må ofte bruke sin private eID for å logge på løsninger de trenger på jobben. Det oppleves som både som lite effektivt og lite brukervennlig.

– Behovsanalysene viser at brukere, særlig ansatte innen kommunal helse- og omsorgssektor, reagerer på at de må benytte sin private eID og mobiltelefon for å kunne autentisere og logge seg inn i jobbsammenheng, skriver KDD i rapporten.

Konfidensiell digital post har havnet i statsansattes private Altinn-innboks, og andre har reagert på at de må signere store anskaffelseskontrakter med egen privat eID og ikke et virksomhetssertifikat.

– Det er en ambisjon at det skal etableres et tydelig skille mellom når en eID blir benyttet til private og jobbrelaterte formål for ansatte i offentlig sektor, hvor innloggingen skal være enkel og kostnadsfri for offentlige ansatte i jobbsammenheng, skriver KDD i strategien.

Men ordbruken er likevel forsiktig. Strategien lover bare at regjeringen vil «vurdere å etablere en teknisk løsning for pålogging i jobbsammenheng i offentlig sektor».