Nye IT-konsulentavtaler i Skatteetaten: Dette er endringene

Skatteetaten har IT-konsulenter på rammeavtaler innenfor en rekke områder som systemutvikling, sikkerhet, datavarehus, informasjon og analyse, IT-arkitektur og infrastruktur og drift.

Nå skal etaten inngå nye avtaler til en totalverdi av fire milliarder kroner. De skal erstatte dagens rammeavtaler, som utløper i september.

Avtalene skal sikre at Skatteetaten får tilgang på kapasitet og kompetanse til utviklingsoppgaver de neste to årene, med mulighet for opsjoner på to år til.

Jurist Kjersti Christina Moody og seniorrådgiver Finn Bjarne Østby har ansvar for gjennomføring av anskaffelser i Skatteetaten og forteller at rammeavtalene er en stor og viktig anskaffelse for etaten.

Fristen for å levere inn tilbud var mandag denne uken.

30 leverandører

Avtalene har 14 delområder, hvor det velges mellom tre til ti leverandører på hvert delområde (se faktaboks). Det legges opp til gjennomføring av minikonkurranser ved besvarelse av forespørsler.

– Vi har en bred dekning i leverandører. Det legges opp til at leverandørene kan knytte til seg underleverandører. På den måten sikrer vi oss leveranser på alle lokasjoner, og det gir en bredde i antall leverandører, sier Østby.

I dag har etaten konsulentavtaler med 30 leverandører.

Kompetanseprofiler

Med den nye konsulentavtalen går etaten bort fra å bruke CV-er når de skal vurdere konsulentenes kompetanse og erfaring. CV-er har ofte mindre spesifikk og varierende informasjon og kan være vanskelig å evaluere, mener etaten. I stedet vil de nå innføre det de kaller kompetanseprofiler, en form for skjemaer som er spisset mot det etaten ønsker å vite. Det skal gi mer sammenlignbar informasjon om tilbudene som kommer inn og gjøre det lettere å evaluere dem.

Etaten ber leverandørene fylle ut skjemaer der de skal beskrive et oppdrag de har utført for en kunde, som er likt eller tilsvarende etatens eksempelforespørsel.

I kompetanseprofilene skal det opplyses om blant annet oppdragets innhold, hvilken metode som er anvendt, gjennomføring av oppdraget og ansvarsdelingen mellom kunde og leverandør.

– Ved å være så spesifikke, får vi frem kompetanse som vi ikke ville fått frem i en CV. Hvis det står «har vært utvikler for NAV», gir det ikke spesifikk informasjon om innholdet i erfaringen og kompetansen. Dette er noe vi vil få frem i kompetanseprofilen, sier Moody.

Økt behov for konsulentformidling

Skatteetaten skal også inngå en ny rammeavtale om konsulentformidling med en verdi på

160 millioner kroner.

Dette for å sikre kontinuerlig tilgang på ressurser. Skatteetaten har opplevd behov for en slik avtale, da leverandørene ikke alltid har tilgjengelige ressurser som de kan tilby i en minikonkurranse, forteller de.

I dag har etaten en avtale med Ework i Norge.

Østby beskriver et økt behov for en slik formidlerrolle. Det er et krav at formidleren skal være uavhengig og ikke ha egne fast ansatte konsulenter.

– 2020 var et spesielt år for Skatteetaten. Da var det en økning i behovet for eksterne konsulenter. Innenfor enkelte delområder var det vanskelig å få tak i ressurser, særlig innenfor IT-arkitektur.

Forventer flere teamforespørsler

Skatteetaten forteller at de ønsker å benytte teamforespørsler på de nye rammeavtalene. Det vil si leveranse av flere personer som jobber i et team. Ved minikonkurranser oppgir etaten om de har behov for team eller enkeltressurser.

– Leverandørmarkedet ønsker mer fokus på teamforespørsler. Det er noe vi ønsker å satse mer på, blant annet for å sikre prioriteringer og tettere relasjoner med leverandørene, sier Moody.

– En fordel med å ha avtaler med etablerte team, er at de vil være dyktige til å jobbe og løse oppgaver sammen og dra veksler på hverandre, sier hun.

Flere oppgaver — flere konsulenter

Avtalen inkluderer blant annet ledelse og rådgivning, systemutvikling, IT-arkitektur og videreutvikling og forvaltning av Skatteetatens datavarehus på Oracle-plattformen.

Delområdene Universell utforming og Robotisert og digital prosessautomasjon (RPA og DPA) er nye.

Rammeavtalen har en verdi på opp til fire milliarder kroner på fire år. Det antas et forbruk mellom 700 millioner og én milliard per år. Det siste året lå forbruket i overkant av 800 millioner, og Østby tror det kan bli en økning i bruken fremover.

Han kan ikke oppgi noe eksakt antall konsulenter de vil inngå avtaler med. Men han sier antallet har økt i løpet av de fire siste årene og at dette henger sammen med at etaten har fått flere oppgaver. Blant dem er innkreving i Tolletaten, Nav-innkreving, Statens innkrevingssentral og oppgavene som Kemnerkontoret tidligere hadde.

En stor satsing som vil inngå i de nye avtalene, er prosjektet «Fremtidens innkreving». Prosjektet vil gå fra 2022 til 2028 og vil samle all innkreving i staten i ett system, inkludert Nav, politi og Lånekassen.

– Det er et av de største prosjektene Skatteetaten har hatt, og det vil kreve en del eksterne ressurser. Det er ikke klart hvor mye. Der er vi helt i en startfase, sier Østby.

Interne ansettelser vs. konsulentbruk

Nå sitter mange i Skatteetaten på hjemmekontor, men i en normalsituasjon sitter konsulentene vanligvis sammen med de interne IT-miljøene i etaten på Helsfyr, i Grimstad og i Mo i Rana.

Konsulentene fungerer som et supplement til egne ressurser, og enkelte oppgaver er ikke egnet til å kunne løses av egne ressurser, forteller Moody. I tillegg er det ikke alltid lett å få dekket opp behovet for egne ansatte:

– Vi har opplevd at vi ikke får bemannet opp enkelte stillinger, og da vil bruk av konsulenter være hensiktsmessig, sier hun.