Nye rapporter fra to ekspertgrupper: Norge bør bruke data og analyser bedre i kriser

Innhenting av kunnskap og håndtering av data bør være en del av beredskapsplanene i alle sektorer. Det mener to ekspertgrupper som nå har levert sine rapporter.

– Når en krise inntreffer, trenger vi kunnskap raskt for å kunne vurdere omfanget av krisen og hvem som er mest berørt. Det er viktig for å ta gode avgjørelser, sier statssekretær Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

I forbindelse med koronapandemien satte regjeringen i mars ned to ekspertgrupper som skulle se på hvordan behovet for kunnskap under kriser håndteres. Gruppene har nå levert sine rapporter.

«Hvilke data som er relevant i en krise avhenger av flere faktorer, som krisens art og størrelse. I tillegg til personopplysninger kan eksempelvis data om trafikk, vær, nettverk, geologi og foretak være relevant. Vi vil ikke avgrense mot noen typer data», heter det i den ene rapporten.

– Må bygges når vi ikke er i krise

Den ene ekspertgruppen, ledet av seniorforsker Simen Markussen på Frischsenteret, har sett på effektiv og sikker infrastruktur for deling av relevant statistikk og data i kriser.

Den andre ekspertgruppen, ledet av økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger, har sett på juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data, samt bruk av randomiserte forsøk, i kriser.

– Her har vi fått mange gode råd som vi ser frem til å vurdere og arbeide videre med. Jeg merker meg at begge ekspertgruppene er enige om at et godt fungerende kunnskapssystem må bygges når vi ikke er i krise, og det er et veldig viktig poeng, sier Hoel i meldingen.

– Det er viktig at vi nå jobber sammen over tid på tvers av departementer og sektorer om utvikling av regelverk og infrastruktur for behandling av data, sier han.

Noen av forslagene fra de to ekspertgruppene:

• Klargjøre dagens regler og vurdere en egen lov om deling og bruk av data når vi ikke er i en krise, slik at vi er bedre forberedt.
• Legge til rette for at det offentlige tester tiltak på en mindre gruppe først, før de eventuelt skaleres opp. Det er også behov for mer kunnskap om denne måten å jobbe på.
• Sørge for at innhenting av kunnskap og håndtering av data er en del av beredskapsplanene i alle sektorer.
• Styrke mulighetene til å etablere og bruke beredskapsregistre i kriser. Slike registre gir mulighet til å samle inn og sammenstille store mengder data raskt.
• Gi raskere tilgang til sanntidsdata og rådata både i normaltid og i krise og investere i infrastruktur for mottak og prosessering av store datamengder.
• Utvikle fellesløsninger for å gjøre deling av data mellom kommunene og sentrale myndigheter enklere, og gi enklere tilgang til data fra offentlige registre.

Veien videre

En kjernegruppe av flere departementer og direktorater skal nå jobbe videre med forslagene. Blant annet vil dette være et av temaene i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som legges frem høsten 2022.

Kjernegruppen er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse.