Nytt spleiselag til lønnsomme IT-prosjekter: 9 av 10 søkere deler en pott på over 100 millioner

Ni ulike digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor har fått foreløpig tilsagn om til sammen 109,5 millioner kroner fra den såkalte «medfinansieringsordningen».

Ifølge distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland skal ordningen gi bedre digitale tjenester til deg og meg, samt bidra til en mer effektiv forvaltning.

Milliardgevinst

Siden 2016 har til sammen 72 prosjekter fått tildelt til sammen 754 millioner kroner fra den offentlige tilskuddsordningen.

Målt i kroner og øre er den anslåtte gevinsten skyhøy. Det samme er det årlige innsparingen som følge av investeringene.

– Den samlede netto nå-verdien for disse prosjektene er beregnet til vel 26,2 milliarder kroner fordelt over 10 år, og innsparingspotensialet i offentlig sektor er beregnet til i overkant av 1 milliard kroner per år, konstaterer Helleland i en pressemelding.

NHOs forening for kunnskapsbedrifter, Abelia, har tidligere rost ordningen og kalt det en kjempesuksess med tall som «overgår alle forventninger». Abelia har imidlertid etterlyst en ordning også for kommunene.

I dag kan ikke kommuner og fylkeskommuner søke om medfinansiering, men de kan være samarbeidspartner med et statlig forvaltningsorgan som søker. Og KS eller et utvalg av kommuner er faktisk med som samarbeidspartner på 3 av de 9 prosjektene som får støtte denne gangen.

– Ingen har oppgitt konkret samarbeid med næringsliv, men tildelingen av midlene utløser gjerne anskaffelser i prosjektene som igjen fører til samarbeid med næringsliv, får Digi.no opplyst av Digitaliseringsdirektoratet.

Med andre ord så drysser det nok oppdrag på IT-bransjen også, som følge av disse tildelingene.

FHI bygger ny plattform

Prosjektene og deres antatte samfunnsnytte er ramset opp i en kunngjøring fra regjeringen og vi gjengir teksten i sin helhet under.

Listen inkluderer blant annet midler til Folkehelseinstituttet (FHI), som skal gå til å utvikle en ny plattform for deling av statistikkdata, et prosjekt som under den pågående pandemien bør være høyaktuelt.

» Kort om prosjektene (klikk for å utvide)

• Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) erfarer at ROS-analyser til kommunane si arealplanlegging er av svært varierande kvalitet. Det skal lagast ei digital løysing for risiko- og sårbarhetsanalyser som sikrar at ROS-analysar blir gjennomført meir effektivt, med betre kvalitet og meir einskapleg. Dette vil spare tid både for kommunane, statsforvaltarane og private utbyggjarar.
• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har 180 kundar med til saman 200.000 lønsmottakarar som dei leverer tenester til. Dei skal no automatisere lønsutbetalinga til kundane sine, og få slutt på tidkrevjande manuelle prosessar. Ny teknisk programvare vil gjere det mogleg å tilrettelegge for same tenester i sjølvbeteningsportalen som i DFØ-appen. Både DFØ og kundane sparar mange timar på dette.
• Helsedirektoratet skal leggje til rette for at pasientar kan få digitale behandlings- og eigenbehandlingsplanar, ved å dele og samanstille data frå ulike kjelder. Helsepersonell med ansvar for å følge opp pasientar manglar i dag moglegheit til å samhandle godt nok. Dette er særleg viktig for pasientar med alvorleg sjukdom, med store og samansette behov og der fleire behandlarar er involvert på tvers av tenestestader. Tiltaket vil gi betre pasientoppfølging og spare tid i helse- og omsorgssektoren.
• Folkehelseinstituttet (FHI) er ein viktig produsent av statistikk. Prosjektet skal utvikle og ta i bruk ei ny IT- løysing/plattform som skal gjere helsedata lett tilgjengeleg og støtte meir automatisert deling og overføring av statistikkdata til interne og eksterne system og aktørar. Dette vil spare tid både hos FHI og andre aktørar som kan nytte seg av helsedata, innanfor sikre rammer.
• Patentstyret skal effektivisere saksbehandlinga og måten næringslivet kan få tilgang til, ta i bruk, behandle og dele IPR-data (data om immaterielle rettar). Dei vil bruke ny teknologi og utvikle løysingar som gjer det enkelt å vise, analysere og eksportere data for interne brukarar og eksterne kundar. Løysinga blir utvikla på Altinn 3.0 og bidrar til å utvikle felleskomponenter andre også kan ha nytte av. Løysing vil spare tid både hos Patentstyret og hos næringsdrivande.
• Sjøfartsdirektoratet skal utvikle ein ny samhandlingsplattform mellom direktoratet og kundane deira, og lage eit nytt fagsystem for direktoratet og organisasjonar som opptrer på vegner av direktoratet. Dette vil forenkle ein del arbeidsoppgåver for direktoratet, og privat næringsliv vil spare tid på at det blir enklare å halde seg oppdatert på regelverk. Det er i tillegg nytteverknader knytt til mogleg reduksjon i tal dødsulukker, personskadar og fartøysskader som følge av betre tilsyn.
• Landbruksdirektoratet skal lage eit nytt digitalt merkeregisteret som skal stette reindriftsnæringa sitt behov for tilgang til effektive og brukarvennlege elektroniske system, effektivisere og forenkle prosessar og erstatte dagens manuelle oppgåver. Det er eit krav i reindriftslova at all rein i det samiske reinbeiteområdet skal merkast med eigaren sitt merke. Eit digitalt register vil auke kvaliteten på data og bidra til auka tillit mellom ei urfolksnæring og staten.
• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil lage løysingar som gir betre oversikt over og bruk av data om offentlege anskaffingar. Dei skal lage ein intern datakatalog over datasett, med kontinuerleg oppdatering, autentisering, visualisering og klargjering for analyseformål. Beskriving av datasett vil bli lagt i Felles datakatalog, og det vil leggjast til rette for deling av aktuelle opne datasett. Kunnskap om offentlege innkjøp trengst både som grunnlag for overordna politikkutforming og for å sjå til at politiske mål blir nådd. Det er viktig at befolkninga har tillit til at offentlege midlar blir brukt effektivt.
• Brønnøysundregistra har registrert at ein stor del av brukarane av NAV si gjeldsrådgivningsteneste hamner i økonomisk uføre gjennom drift av enkeltpersonforetak (ENK). Den viktigaste utløysande årsaka til problema er knytt til innbetaling av MVA og skatt. Brønnøysundregistrene ønskjer å gi innbyggjarar som etablerer ENK betre føresetnader for å unngå økonomisk uføre. Dei vil difor lage ein gjenbrukbar, teknologisk infrastruktur som innhentar økonomisk data frå aktuelle kjeder, samanstille desse og lage ei teneste for brukarane som gjer data tilgjengelege og visualiserer dei. Data vil bli kombinert med informasjon og “dultar” til betre økonomistyring eller til å søke hjelp. Prosjektet samarbeider med Skatteetaten om deira store satsing på samordna og effektiv innkreving.

Nesten alle får

Innen søknadsfristen 20. januar 2021 var det kommet inn 10 søknader fra statlige virksomheter. Det opplyser direktoratet på spørsmål fra Digi.no.

9 av 10 prosjektsøknader er altså valgt ut til å motta midler fra en pott på nærmere 110 millioner kroner. Det betyr at konkurransen ikke har vært all verden.

Deltakelsen har også falt en god del siden 2016, da det ved første tildeling kom inn 44 søknader fra 36 ulike virksomheter.

Lyser ut ny runde

Fortsatt er det mulig å få innpass i årets ordning, ettersom det er flere penger på bordet.

I statsbudsjettet for 2021 ble det nemlig satt av 189 millioner kroner til medfinansiering av nye digitaliseringstiltak.

Restpotten på 79,5 millioner kroner venter på flere gode prosjekter og skal deles ut etter en ny søknadsrunde til høsten med frist 2. august. Da må det også følge med en gevinstrealiseringsplan for å rekke å bruke pengene inneværende år.