digitalisering og offentlig it

Oslo er avhengig av Microsoft. Kjøper inn lisenser for 575 millioner kroner

Hovedstaden er også en foregangskommune for fri programvare, ifølge finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Oslo kommune kjøper inn Microsoft-programvare i stort monn.
Oslo kommune kjøper inn Microsoft-programvare i stort monn.

Oslo kommune er den største arbeidsgiveren i hovedstaden og samtidig en av landets største. IT-innkjøpene blir tilsvarende digre, noe som gjør dem til en attraktiv kunde for bransjen.

Michael Jacobs ledet i flere år Microsoft Norge, inntil han gikk til Atea i undefined: Atea
Michael Jacobs ledet i flere år Microsoft Norge, inntil han gikk til Atea i undefined: Atea

Atea har nå vunnet oppdraget med å levere Microsoft-lisenser, som er verdt svimlende 575 millioner kroner, uten at vi regner med merverdiavgift. Anskaffelsen er fordelt over fire år.

Administrerende direktør Michael Jacobs i Atea sier i en kunngjøring sendt til digi.no at «dette er en stor dag for oss».

Jacobs, som også er tidligere norgessjef i Microsoft, ser nå frem til at de skal levere support, kompetanse, opplæring og bistand med å holde Oslo kommune oppdatert på Microsofts programvareunivers.

Lisenser til 40.000 ansatte

– Dette gir kommunen mulighet for å leie programvarelisenser til om lag 40.000 ansatte. Programvare skal brukes til e-post, fillagring, kontorstøtte, gjennomføring av digitale møter, dokumentdeling og samhandling, får digi.no opplyst av fagavdelingen.

Programvaren skal kunne være tilgjengelig på mobil, nettbrett så vel som PC. I tillegg leies et sikkerhetstillegg knyttet til kontorstøtteløsningen. Dette inngår som en sentral del av sikkerheten i kommunens felles IKT-plattform og vil også brukes i forbindelse med andre skyløsninger.

Oslo kommune har som mange andre gått vekk fra kjøp av Microsoft Office-lisenser. Nå leier de retten til å bruke skytjenesten Microsoft 365, som de siste årene er blitt IT-kjempens nye seddelpresse.

Atea får status som såkalt Licensing Solution Provider (LSP) de neste fire årene. Det inkluderer verktøy for å håndtere eller å optimalisere lisensporteføljen, men også bistand ved lisensrevisjoner. I tillegg skal de bistå med å holde Oslo kommune oppdatert på Microsofts veikart for aktuelle produkter.

– Hyllevare gir mange gevinster

Problemfri dokumentutveksling er blant mange fordeler med standard programvare, ifølge MDGs finansbyråd Einar Wilhelmsen. Foto: Sturlason
Problemfri dokumentutveksling er blant mange fordeler med standard programvare, ifølge MDGs finansbyråd Einar Wilhelmsen.

Einar Wilhelmsen fra Miljøpartiet de Grønne (MDG) er mannen som styrer pengesekken i Oslo kommune. Som finansbyråd er han også ansvarlig for storbyens digitalisering.

– Tilgang på fremtidsrettede arbeidsverktøy vil bidra til å styrke Oslo kommune som en attraktiv arbeidsplass. Dette er sentralt i digitaliseringen av kommunen, sier Wilhelmsen til digi.no.

Han mener overgangen til skybasert kontorstøtte og samhandlingsløsning legger til rette for bedre samhandling mellom ansatte på tvers av kommunens mange virksomheter, men også eksternt.

Stikkord som nevnes er adgang til dokumenter fra hvor som helst, økt sikkerhet og personvern.

– Bruk av standardisert programvare gir i dette tilfellet en rekke gevinster så som forutsigbarhet i etablering av tjenester, mulighet for gjenbruk av kompetanse og

problemfri dokumentutveksling, framholder finansbyråden.

Friprog-partiet

Wilhelmsen representerer et politisk parti, som både lokalt og nasjonalt, har programfestet at de vil satse på fri programvare.

Miljøpartiet slår fast at de vil fremme bruk av fri programvare i offentlig sektor. Da blir det interessant å utfordre finansbyråden på anskaffelsen av Microsoft-lisenser for godt over en halv milliard kroner. I hvilken grad er det vurdert alternativer?

– Det er riktig at MDG både nasjonalt og lokalt er opptatt av å fremme fri programvare i offentlig sektor, og at vi ønsker at Oslo skal være en foregangskommune på

dette. Det mener jeg også vi er i Oslo kommune, sier han.

Einar Wilhelmsen viser til at byrådsplattformen, som Arbeiderpartiet, SV og MDG styrer på sammen, sier at de vil bidra til utvikling og bruk av åpen kildekode sammen med andre virksomheter i offentlig sektor, frivilligheten og næringslivet.

– Det er viktig at det offentlige går foran i bruk av åpen kildekode der det er mulig, slik at det offentliges midler kan bidra til kunnskapsdeling og utvikling også utenfor

kommunen.

Er avhengig av Microsoft

Fagavdelingen utdyper: I vurderingen som lå til grunn for lisens-anskaffelsen, ble

begge de to hovedalternativene av kontorstøtte- og samhandlingsløsning som tilbys vurdert. Begge alternativene var i utgangspunktet aktuelle.

– For å sikre sømløshet og effektivitet til interne arbeidsprosesser, har omtrent 40 ulike fag-, saks- og arkivsystemer varierende grad av tilknytning til Microsoft Office. En stor del av tjenesteproduksjonen til Oslo kommune er derfor avhengig av programvare fra

Microsoft.

Åpne, lokalinstallerte kontorstøtteløsninger ble også vurdert. Alternativene utgjør imidlertid ikke et reelt, skybasert kontorstøtte- og samhandlingsalternativ, slik fagavdelingen vurderer det.

– Bruker mye friprog

Med disse forholdene som bakteppe, synes finansbyrådet at Oslo kommune er en foregangskommune på bruk av fri programvare?

– Ja, i Oslo kommune benytter vi mye fri programvare og åpne kildekodeløsninger som del av utviklingen og driftsinfrastrukturen vår. Vi har også en noen egenutviklede løsninger som vi deler åpent, sier Einar Wilhelmsen.

De faglige byråkratene utdyper at fri programvare og åpen kildekode er mye brukt nettopp i utvikling og driftsinfrastrukturen.

Noe de særlig fremhever er bruk av Linux på serversiden, i tillegg til OpenSSH som

krypterer kommunikasjonen mellom utvikler og server.

– For vår Java Virtual Machine, som flesteparten av våre backend kjører på, benytter vi OpenJDK, som er fri programvare. Vi benytter også frontend-rammeverk som Vue

og React, som begge er fri programvare, opplyser fagavdelingen.

Noen få av løsningene er også delt under en fri lisens.

På spørsmål fra digi.no om hva de kan vise til av konkrete tiltak, så vises det til at for eksempel bydelsfakta delvis er utgitt på denne måten. Det understrekes at fri lisens ikke omfatter hele løsningen, men er begrenset til visualiseringene og selve brukergrensesnittet.

Powered by Labrador CMS