Politiet vil totalfornye IT-porteføljen – konsulentene får travle dager

Politiet har allerede det største IT-budsjettet i staten, men mange av pengene går med til drift og forvaltning av eldre og lite brukervennlige løsninger.

– Etaten legger opp til en «full ommøblering» av IT-porteføljen, bekrefter Catherine Janson, direktør for Politiets IT-enhet (PIT), overfor Digi.

Nå ber de om flere milliarder kroner i en konseptvalgtutredning (KVU) om særlig kostbare IT-investeringer, som leveres i november.

– Vi vil starte fra bunnen for å kunne skalere gode ideer og si «ja, dette kan vi løse teknologisk». I dag er svaret ofte «ja, men først må vi fikse noe annet», sier Janson.

I fjor fikk politiet kritikk av Riksrevisjonen for manglende digitalisering, teknisk gjeld og ineffektiv ressursbruk.

Stykkes opp i biter

Helhetlig digitalisering i politiet er ikke ett kjempeprosjekt, men et lengre løp hvor de skal hente ut gevinster underveis.

– Det er en langsiktig utvikling og helhetlig gjennomgang av digital infrastruktur og arbeidsprosesser, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

– Ideelt sett hadde vi ønsket oss en statens produktmodell, som kunne gi oss en jevnere finansiering over tid, men vi kommer til å stykke det opp i flere mindre biter, sier PIT-direktør Janson.

Politiet har et stort etterslep av gamle, tilårskomne datasystemer og en IKT-infrastruktur som trenger opprusting. Janson har kalt det «et gammel røkleverk i en salig spagetti».

30 år gamle løsninger

Systemer eldre enn OL på Lillehammer skal erstattes. Dataverktøyet som etter planen først byttes ut, er Politioperativt system. Den såkalte PO-loggen, som brukes for å loggføre hendelser og henvendelser, har vært i bruk helt siden 1992.

– Der har vi allerede startet å teste ut deler av det nye systemet. Vi regner med å komme gjennom dette et par år fram i tid, sier Skulstad.

Han legger til at BL-systemet (basisløsninger) fra 1996, som er politiet og påtalemyndighetens saksbehandlingsløsning, skal erstattes i et lengre perspektiv fram mot 2030.

Friske øremerkede milliarder kan tidligst komme til anvendelse i 2027, gitt behandling på regjeringens budsjettkonferanse i mars og et påkrevd forprosjekt i 2026.

Helt avhengig av konsulenter

Politiet sliter med å redusere bruken av konsulenter, noe som er en krystallklar marsjordre fra regjeringen.

Tvert imot har bruken av innleide teknologer økt jevnt og trutt siden 2019, og den blir neppe mindre nå som de planlegger det store IT-løftet.

– Det blir gode tider for IT-konsulentbransjen, det her?

– Dessverre gjør det det, sier PIT-direktør Catherine Janson, som i mange år av karrieren selv har vært IT-konsulent.

For å møte utfordringene med å rydde opp i gamle systemer og modernisere, kommer de ikke utenom innleie av IT-kompetanse.

– Det er på en måte paradokset her, vi skal helst greie oss uten konsulenter, men med størrelsesorden på de pengene vi ber om, er vi helt avhengig av konsulenter. Men vi vil gjerne sitte med eierskapet og i førersetet selv. Vi vil sette opp dette som produktområder der linjen bærer ansvaret for utviklingen, sier Janson.

Høna og egget

Digitaliseringsminister Karianne Tung og justisminister Emilie Enger Mehl var begge tilstede ved Politihuset på Grønland i Oslo.

Der fikk de presentert eksempler på innovasjon i politiet, blant annet innen kunstig intelligens, samt ambisjonene om full teknologisk fornyelse.

Grunnlag for optimisme, mente regjeringens medlemmer. Det er likevel altfor tidlig å si om politiet vil få den ønskede finansieringen.

– Det som bekymrer meg mest, er budsjettene. Det er en høna-og-egget-situasjon: Hvis vi investerer nok, kan vi frigjøre ressurser, men tilbakemeldingen er ofte at IT allerede spiser av dagens ressurser. Dette er utfordrende og noe vi må komme tilbake til, sa justisminister Mehl.