Redd Barna: Ansvarsfraskrivelse om digitale læreverktøy

Ett år etter at personvernkommisjonen leverte sin rapport om status for personvernet i Norge, har verken strakstiltak eller de andre 140 forslagene ført til endring i praksisen ved bruk av digitale læreverktøy på norske skoler.

– Man kan ikke tillate at det pågår en så massiv direkte markedsføring som det er i skolen i dag, sier rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna til Digi. Tidligere i sommer skrev hun en kronikk på NRK Ytring, der hun etterspør mer politisk handlekraft fra kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Trenger en nasjonal standard

Det er kommunene som har det øverste ansvaret for personvern i offentlige skoler og barnehager, mens det for videregående skoler er fylkeskommunen.

Hegg i Redd Barna mener at dette ansvaret må ligge høyere opp i utdanningssystemet og at det må etableres nasjonale regelverk og rutiner og utvikles egen teknologi.

– Når vi skal bruke teknologi i skolen, kan vi ikke bruke teknologi som er laget for voksne. Vi må bruke teknologi som er laget for barn, og som er mye mer kontrollert og regulert, sier Hegg.

Hun mener det foregår en ansvarsfraskrivelse fra kunnskapsministeren i håndteringen av målrettet reklame og personvern i norske skoler og at det gjøres for lite for å sikre barn og unges rettigheter.

Mister kontroll

Én av anbefalingene i kommisjonens rapport var et nasjonalt kompetanse- og testmiljø, som kan hjelpe kommunene med å sikre personvernet i skolene.

− Dette støtter vi fullt ut og har snakket om lenge. Få, om noen, kommuner har nok kompetanse og kapasitet til å vurdere alle verktøyene og ressursene. Det er dessuten en enorm ressurslekkasje, sier Datatilsynets direktør, Line Marianne Coll.

Datatilsynet uttrykker stor bekymring for persondata som kommersielle aktører og selskaper, inkludert Youtube, Google og Apple, henter i skolesammenheng og benytter for å lage målrettet reklame. De viser også til at barns data kommer på avveie, sensitive opplysninger blir feilsendt eller feilpublisert, passord deles og data krysser grenser ukontrollert og forsvinner.

− Vi ser dessuten også en stor risiko for flere og mer alvorligere digitale angrep. Det er alvorlig, sier Coll.

− Digitale verktøy er en sentral del av norske barns skolehverdag, og kommunene sliter med å sikre barnas personvern i løsningene. Hvis det ikke settes inn flere konkrete tiltak, mister vi fullstendig kontrollen over barnas persondata, sier direktøren.

Må gjøre egne erfaringer

Kunnskapsminister Tonje Brenna svarer at det er viktig at skolene og lærerne har god kompetanse og de riktige verktøyene tilgjengelig. Derfor har de lansert en strategi for digital kompetanse og infrastruktur sammen med Kommunesektorens organisasjon (KS).

− Tiltakene i strategien skal støtte skolene i å ta gode og trygge digitale valg for sine elever og styrke personvernet i norsk barnehage og skole, sier Brenna.

Hun mener imidlertid at kritisk tenking og bruk av ulike kilder gjør elevene i stand til å gjøre gode vurderinger selv.

− Vi møter alle reklame og falske nyheter i hverdagen, og da er skolen viktig for å gi barna våre god digital dømmekraft og forståelse for både de gode og dårligere sidene ved internett, skriver Brenna.

Har ennå ikke konkludert

Kommunal- og distriktsdepartementet har dialog med Kunnskapsdepartementet om oppfølging av kommisjonens forslag vedrørende skole og barnehage, men det er foreløpig ikke konkludert om hvordan forslagene skal følges opp.

− Det tas sikte på å ha en overordnet oversikt over oppfølgingen av forslagspunktene i løpet av 2023, skriver statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet til Digi.

Brenna sier at de vurderer behovet for mer målrettet veiledning til kommunene.

− Barn og elever skal ikke utsettes for kommersielt press gjennom sporing og reklame i undervisningen. Dette er tydelig i både markedsføringsloven og opplæringsloven. Opplæringsloven gir skoleeier et særlig ansvar for å sikre at elevene ikke blir utsatt for reklamer som skaper kommersielt press, eller som kan påvirke holdninger og verdier, i undervisningen, opplyser ministeren.

Line Coll i Datatilsynet er skuffet over at forslagene fra kommisjonen har blitt liggende så lenge.

− Vi synes det har vært overraskende lite oppmerksomhet rundt personvernkommisjonens rapport og anbefalinger. Jeg er skuffet over at politikere og medier ikke tar tak i det. Det er komplisert, men også veldig viktig i et samfunn med stadig mer intensiv bruk av personopplysninger, sier Coll.