Regjeringens nye IKT-etat er i drift: – Styrker den digitale sikkerheten vår

Etableringen av SGP bidrar til økt digital sikkerhet i samfunnet, håper regjeringen. Løsningene de skal levere blir helt avgjørende i norsk sikkerhetspolitikk.

– Behovet for sikker kommunikasjon har økt grunnet den politiske situasjonen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding og fortsetter:

– I en krisesituasjon er graderte IKT-tjenester avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nasjonalt begrenset nett

Statens graderte plattformtjenester spinner ut fra Forsvarsdepartementets IKT-enhet.

Garm har tidligere uttalt at fagmiljøet som jobber der er blant Norges fremste ekspertmiljøer.

Frem til i år har de levert Nasjonalt begrenset nett. Det er et lukket nettverk for omtrent 170 virksomheter og 10.000 brukere. Nettet tilbys på 900 lokasjoner i rundt 100 land.

Forsvarsdepartementet forventer en tredobling av brukere de neste årene.

SGP skal også levere plattformen Nasjonalt hemmelig nett. Den skal muliggjøre deling av informasjon og kommunikasjon gjennom skrift, tale og video for virksomheter underlagt sikkerhetsloven.

100 ansatte i Oslo

Planen er at den går i drift i løpet av årets første fire måneder.

Den nye etaten vil ha 100 ansatte og tilholdssted i Havnelageret på Langkaia sentralt i Oslo.

SGP er et viktig satsingsområde i langtidsplanen for Forsvarssektoren, og de vil derfor også øke bemanningen fremover.

Forsvarsdepartementet mener etableringen av den nye etaten vil tilrettelegge for bedre samhandling mellom offentlige og private virksomheter.

De skal blant annet utvikle nye digitale fellesløsninger for statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret.

Digitale grunnmuren

Tjenestene skal understøtte kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser i fred, krise og krig.

I tillegg skal de være tilbyder og leverandør av sentrale deler av den digitale grunnmuren i Norges totalforsvar.

– Etableringen av Statens graderte plattformtjenester og utrullingen av plattform for Nasjonalt hemmelig nett skal bidra til å trygge Norge og styrke den digitale sikkerheten vår, sier forsvarsminister Gram.

I september ble det kjent at enheten skal ledes av 54 år gamle Roar Olsen. De siste årene har han hatt en rekke ulike direktørstillinger, og var senest toppsjef for Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (SIKT).

Rådgir Forsvarets ledelse

Når Olsen går inn i den nye toppjobben blir en av oppgavene hans å rådgi Forsvarets ledelse.

– Jeg ser veldig frem til å ta fatt på dette viktige samfunnsoppdraget, sa Olsen til Digi i oktober i fjor.

Den digitale utviklingen i Forsvaret har de siste årene fått mye kritikk.

Høsten 2022 mente Riksrevisjonen at det var vesentlig risiko i prestisjeprosjektene Mast og Mime.

Det som i 2021 ble frontet som norgeshistoriens største IT-kontrakter ble satt på vent i februar 2023, etter at Forsvaret konkluderte med at de måtte endre planene for gjennomføringen.

Milliardprosjekter på vent

Milliarder skulle brukes på Mast og Mime-prosjektene, og endemålet var at nye skyløsninger skulle erstatte og oppgradere Forsvarets eksisterende løsninger.

Verdien av de totale leveransene ble i 2021 estimert til opp mot 16 milliarder norske kroner.

Sopra Steria, Accenture og Capgemini ble valgt til å gå videre med prosjektet, men mistet oppdraget da Forsvaret endret målbildet.

Leder for forsvarsektoren, Ragnhild Hauge, i Capgemini fortalte til Digi i mars at av omfanget av prosjektene vokste ut av dimensjoner.

– Det begynte som militær anvendelse av skytjenester, så ble det veldig uoversiktlig etter hvert. Dette var utfordrende for leverandørmarkedet, fortalte leder for forsvarsektoren, sa hun da.