digitalisering og offentlig it

Riksrevisjonen: Ikke oversikt over risiko knyttet til person- og helseopplysninger

Virksomheter med helseregistre har ikke vurdert risikoen godt nok, og de har ikke god nok oversikt over hvordan leverandørene ivaretar sikkerheten, mener Riksrevisjonen.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la torsdag frem sin årlige gjennomgang av statens regnskaper, samt flere enkeltundersøkelser. Revisjonen retter blant annet kritikk mot flere statlige virksomheters håndtering av helseregistre.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la torsdag frem sin årlige gjennomgang av statens regnskaper, samt flere enkeltundersøkelser. Revisjonen retter blant annet kritikk mot flere statlige virksomheters håndtering av helseregistre.

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk har ikke god nok oversikt over risikoen knyttet til person- og helseopplysninger i sine helseregistre, og de jobber ikke systematisk med risiko og tiltak.

Dette viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen, som retter kritikk mot informasjonssikkerhet og tilgjengeliggjøring av person- og helseopplysninger i helseregistre.

– Det gjelder for eksempel risikoen for om det kan komme uvedkommende inn, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Digi.

– Det andre, og det er minst like viktig, er at virksomhetene ikke har tilstrekkelig oversikt over hvordan forholdene er hos leverandørene av tjenestene de benytter, sier han.

Riksrevisjonen retter også kritikk mot at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ikke overholder lovpålagte frister for tilgjengeliggjøring av helseopplysninger til forskere.

Helseregistre i Norge

  • I Norge finnes mange helseregistre som bidrar til å ivareta og forbedre helsetjenester og behandlingstilbud. Av totalt 15 sentrale offentlige helseregistre er det 11 helseregistre som er lovbestemt i lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Ni av de elleve lovbestemte helseregistrene er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
  • Formålet med helseregistrene er å samle person- og helseopplysninger, slik at disse kan behandles samlet og brukes til blant annet kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser og forskning. Helseregistrene gir informasjon om blant annet smittsomme sykdommer, bivirkninger, dødsårsaker og helse- og omsorgstjenester.

Har også undersøkt forhold hos leverandøren

Det er Norsk Helsenett som er ekstern tjenesteleverandør for alle registre.

Riksrevisjonen har også undersøkt forholdene hos leverandøren, og konkludert med at viktige informasjonssikkerhetstiltak her ikke er implementert eller fungerer ikke etter hensikten.

– De har ikke satt i verk tiltakene som er nødvendige for å redusere risiko. Det kan knytte seg til tilgangsstyring, og manglende loggføring, sier Schjøtt-Pedersen.

Det er ifølge Riksrevisjonen også svakheter i avtaleverket som er inngått med Norsk Helsenett.

Ansvaret ligger hos virksomheten, som må forsikre seg om at leverandøren ivaretar sikkerhetshensyn, understreker revisjonen, selv om de har avtaler med leverandører om drift.

Fire utvalgte registre

Undersøkelsen omfatter fire utvalgte registre, der de fant avvikene hos samtlige. Riksrevisjonen valgte ut disse ut fra en risikovurdering og analyser fra blant annet Datatilsynet:

  • Dødsårsaksregisteret
  • Meldingssystemet for smittsomme sykdommer
  • Kommunalt pasient- og brukerregister
  • Systemet for bivirkningsrapportering

Virksomhetene som er dataansvarlig for disse helseregistrene er Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk.

Den 63 sider lange rapporten leveres nå til Stortinget for at de skal kunne kontrollere Helsedepartementets oppfølging.

Powered by Labrador CMS