Roboter på dette skattekontoret i distrikts-Norge omberegner pensjon for hele landet

NORDFJORDEID (digi.no): – Robotfunksjonen handler om skattepliktige som får større utbetalinger knyttet til pensjon, det kan være uføre som får en utbetaling fra NAV i en større sum som gjelder flere år. Da regner robotene på hva som lønner seg for skatteyteren. For eksempel om det er gunstig å få fordelt utbetalingen over flere år i skatteoppgjøret. Det er en perfekt robotjobb der det handler om å trykke på de rette knappene, sier Mundal.

– En del av tilfellene er kompliserte og går over flere år og regelverk. Da må vi også sette inn menneskelige ressurser. Dette gir de ansatte anledning til å jobbe med mer faglig utfordrende oppgaver enn om de skulle gjøre denne regnejobben selv. Skatteetaten utfører cirka 150.000 slike utregninger i året.

Det var lenge usikkert om Skatteetatens kontor på Nordfjordeid skulle bestå da den statlige etaten gjennomførte en større omorganisering nylig. Kommunens ordfører Alfred Bjørlo (V) skapte nasjonal furore da han gikk knallhardt ut mot egen regjerings distriktspolitikk. Kontoret fikk bestå, og nå opplever miljøet blomstring med nyrekruttering, tilførsel av nasjonale oppgaver og teknologiutvikling.

Roboter og human kapital

– Vi tror på en utvikling der vi får flere roboter. En av robotene har vært i bruk her siden i fjor. I løpet av dette året har vi fått to nye. De er der for å ta jobben en robot kan gjøre. Dermed får vi frigjort ressurser til de kompliserte sakene. Vi bygger opp roboter, men også human kapital. Vi skal være fremoverlent og ta i bruk ny teknologi, sier Mundal.

– Vi ser en utvikling, roboten som har vært i aksjon siden i fjor leverer bedre nå enn i starten. Samtidig kommer det flere. Vi tror utviklingen skal fortsette.

Robotene er ikke menneskelignende skapninger som står fysisk i lokalene, men derimot vanlige datamaskiner som er fysisk plassert hos IT-avdelingen i Oslo. Det er også der kodemiljøet sitter. Resultatene av utregningene hentes ut på Nordfjordeid.

– Hos oss er det en PC vi ser jobber. Vi er inne og følger med, og tar kvalitetssjekk på sakene. Vi er tett på IT-avdelingen i Oslo gjennom Skype.

Del av digitaliseringsstrategi

Utregning av større pensjonsutbetalinger er et av områdene kontoret på Eid har nasjonalt fagansvar for. Et annet er forhåndsfastsetting av dødsbo.

I regjeringens digitaliseringsstrategi er det ønsket at prosessen rundt dødsfall blir digitalisert som en del av prosjektet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). I dette prosjektet samarbeider Skatteetaten med blant andre Brønnøysundregistrene, Domstolsadministrasjonen, Kartverket, og finansnæringen.

– Etterlatte har en betydelig jobb i forbindelse med innhenting av opplysninger ved dødsfall. Dette er belastende i en ellers vanskelig tid. Vi skal prøve å gjøre det bedre, og digitalisering er nøkkelen til det.

Siviløkonomen Mundal begynte i jobben i mars i år, og er avdelingens kontakt inn mot sentrale skattemyndigheter. Hun sier utviklingen blir initiert fra sentralt hold.

– Det er et sterkt fokus på digitalisering i Skatteetaten, det er ønsket at avdelingene får et eierskap til utviklingen, og at det skapes en bevisstgjøring på forskjellen roboter kan utgjøre.

Søkere i kø

Argumentet om at det er vanskelig å skaffe kompetent arbeidskraft til distriktene ble tilbakevist da kontoret lyste ut tre stillinger til de nasjonale skatteoppgavene.

– Det meldte seg 47 søkere som alle var kvalifisert. Vi stilte krav om minimum bachelorgrad. Mange hadde master, og det var jurister blant søkerne. Vi lyste i utgangspunktet ut tre stillinger, men siden vi hadde så mange gode søkere, fikk vi ansette fire, sier kontorlederen med tittel underdirektør.

– Denne prosessen viser at vi absolutt klarer å rekruttere godt i distriktene. Vi var usikre på hva vi kunne vente oss av søkere. Men vi fikk så mange godt kvalifiserte at det ble en veldig interessant rekrutteringsprosess.

Skatteetaten ble omorganisert fra 1. januar i år. Fra å være inndelt i regioner, jobber de nå i landsdekkende divisjoner.

Frigjort 4500 dagsverk

Ifølge fungerende IT-direktør i Skatteetaten Petter Walle er det programvareroboter (RPA) Skatteetaten bruker som et supplement til de pågående IT-moderniseringsprosjektene.

– De brukes der det ikke foreligger planer om modernisering i nær fremtid, hvor automatisering ikke lar seg gjøre med konvensjonelle programmeringsteknikker og det ikke krever endring i eksisterende prosesser. Dagens roboter jobber i hovedsak med kontroller i skattemeldingen, men de jobber også med å registrere flyttemeldinger i nytt og gammelt folkeregister, fastsette merverdiavgift, og forhåndsfastsette skatt for aksjeselskap, sier Walle.

Han sier bruk av RPA til å automatisere manuelle arbeidsoppgaver har gitt svært god effekt på kort tid.

– Siden juni 2018 er mer enn 4500 dagsverk frigjort i 13 arbeidsprosesser, og arbeidskapasiteten kan ganges med syv.

Ifølge Walle vil utviklingen fortsette.

– Skatteetaten ønsker å automatisere flere arbeidsoppgaver ved hjelp av RPA og øker i høst kapasiteten for å kunne ta flere oppgaver fra idé til realisering.