Sånn jobber Oljefondet med KI: – Følger dere ikke med nå, er dere en «lost case»

– I altfor mange bedrifter skjer det ikke nok. Er dere ikke med nå, havner dere bakpå og kommer aldri på offensiven igjen.

Det sa oljefondsjefen fra Kanalplass-scenen under et foredrag på Arendalsuka tirsdag.

Norges Bank Investment Management snakket om hvordan Oljefondet de siste årene har satset stort på kunstig intelligens og lyktes med bruken.

15 prosent mer effektive

Tangen mener organisasjonen i dag opererer 15 prosent mer effektivt enn i 2024.

– Venter dere for lenge med å implementere KI, da går dere konkurs. Dette er vinn eller forsvinn og dødsalvorlig, sa Tangen fra scenen i Arendal og fortsatte:

– Følger dere ikke med nå, er dere en «lost case».

Oljefondsjefen mener det er mulig å gjøre store effektivitetsjafs årlig med riktig implementering av ulike KI-verktøy og løsninger.

Klarer aldri å ta deg igjen

Han har tro på at Oljefondet kan effektivisere driften med så mye som 20 prosent i året.

– Blir du så mye mer effektiv enn konkurrentene årlig, klarer de aldri å ta deg igjen, sa Tangen fra scenen.

Oljefondet bruker i dag kunstig intelligens til å identifisere nye investeringsmuligheter, forutse markedsbevegelser og optimalisere porteføljen.

De mener det kan skape bedre avkastning og endre måten Norge forvalter vår felles formue på.

KI-analyse brukes blant annet til å identifisere uventede selskaper hvor det er potensial for å hente ut store verdier.

Claude og Cursor

Fondets tradere bruker dataene som genereres, som underlag for egne beslutninger.

Modellene som benyttes, er skreddersydd til Oljefondets behov. Algoritmene må tilpasses fondets virkelighet, handelsvolum og krav.

Blant verktøyene som benyttes hyppigst i fondets kontorer i dag, finner vi Microsofts Copilot, Anthropics Claude og Anyspheres Cursor.

Grunnlegger av GritAI Aleksander Stensby mener KI-løsningene bør sammenlignes med egne medarbeidere.

– Tenker du på dem som et verktøy, blir du skuffa over at de ikke gir resultatet du håper på, sa han og fortsatte:

– Bruker du dem som en medarbeider – som du gir tilbakemelding og feedback – da åpner en helt ny verden seg opp.

Satset på kursing

I starten av KI-reisen satset Oljefondet stort på kursing av de ansatte.

Det ble arrangert «hackatons» for hele selskapet, hvor medarbeiderne måtte løse gruppeoppgaver sammen.

Hver gruppe hadde tilgang til en egen KI-superbruker som hjalp og veiledet resten av staben.

Oljefondet har kjempetro på opplæringsmetoden. Fortsatt har de jevnlige teknologidager hvor de ansatte får krevende oppgaver å bryne seg på.

– Det er også viktig å ha folk ute i organisasjonen som man lett kan gripe tak i. Disse superbrukerne finnes i alle avdelinger og har fått ekstra kursing, forklarte Birgitte Bryne.

Direktøren for teknologi og drift sa at Oljefondet bevisst har satt av store ressurser for å få enkeltmedarbeidere opp på superbrukernivå.

Tatt ut av daglig drift

De har da blitt skånet for sine vanlige arbeidsoppgaver.

– Selv om det er smertefullt for organisasjonen, er dette noe man må gjennom om man ønsker å gjøre noe nytt, argumenterte Bryne.

Oljefondet har også fokusert på å skrelle bort alt av fremmedord for å gjøre teknologien mer tilgjengelig for de ansatte.

– Det er viktig å demokratisere og tilgjengeliggjøre KI-verktøyene så mye som mulig, sa Bryne.

Oljefondet er ikke så KI-aggressive for å skrelle bort årsverk. Hovedmålet er å gjøre organisasjonen mer effektiv og utrette mer med ressursene de har tilgjengelig.

Nicolai Tangen sa at han gikk aggressivt til verks for å gjøre fondet til en attraktiv arbeidsgiver for teknologer.

Offentlig sa han at de var Norges viktigste teknologibedrift.

– Vi var ikke det, men vi sa det. Det handlet om å plante flagget.

– Strategien førte til at flere og flere teknologer søkte seg til oss, og nå er vi blant de ledende teknologibedriftene i Norge, sa Tangen fra scenen.

Interne undersøkelser

For å måle gevinstene av KI-strategien gjør Oljefondet daglige analyser.

De henter ut rapporter som viser hvor høy bruken av verktøyene er innad i organisasjonen. Dermed kan unyttige pengesluk avsløres.

I tillegg kjøres det ofte interne spørreundersøkelser hvor de ansatte gir tilbakemeldinger.

Hvilke verktøy er nyttige? Er det noen forbedringer som kan gjøres? Finnes det hull i teknologiporteføljen?

Å ha ørene ute i organisasjonen er nemlig blant de aller viktigste målingene Oljefondet gjør, konstaterte teknologidirektør Bryne.

– Undersøkelsene er veldig viktige tilbakemeldinger for oss. De legger kursen for hvordan vi jobber fremover, sa hun og fortsatte:

– Når vi lanserer større prosjekter, er det en del prøving og feiling før vi kommer dit vi vil.

Brynes beste tips er å tenke på hvilke prosesser man trenger å automatisere bort, ikke hvilke arbeidsoppgaver man ønsker å kvitte seg med.

– Men vi prøver å kvitte oss med alt som er kjedelig, skyter Tangen inn fra sidelinjen, til latter fra publikum.