Sanntidsdata og samtykke: Brønnøysund­registrene vil åpne opp regnskapene

Gjennom et nordisk samarbeid, der Brønnøysundregistrene (Brreg) har en sentral rolle, skal regnskapsdata fra virksomheter åpnes og gjøres anvendelig.

Målet er å gjøre bedriftenes økonomiske data tilgjengelig i sanntid. Bedre dataflyt antas å gi en rekke positive gevinster.

Nordic Smart Government (NSG) er et initiativ som vil medføre regelendringer og nye krav, blant annet til standardisering og nye grensesnitt mot strukturerte data, som hentes rett fra bedriftenes økonomi- og regnskapssystemer i sanntid.

– Vi skal selvfølgelig ikke dele alt. Det vil være forretningshemmeligheter internt eller fra leverandør og kunder som skal forbli lukket. Mye annen informasjon kan gjøres tilgjengelig. Det handler om å gi kontrollerte tilganger med samtykke, sier prosjektleder Håkon Olderbakk til digi.no.

Brønnøysundregistrene er overbevist om at gevinstpotensialiet er stort. De tror også at NSG vil utløse mye spennende innovasjon ved å skape et eget økosystem.

NSG er i seg selv også et eksempel på at Brønnøysundregistrene jobber med innovative digitaliseringsprosjekter, også etter å ha mistet Altinn til Digitaliseringsdirektoratet.

Ikke helt ulikt PSD2

Etatens fagdirektør David Norheim trekker en parallell til «Open Banking» og EU-direktivet PSD2, som åpnet opp data i banknæringen.

– Vi vil stille krav til tilgang på informasjon fra regnskapssystemene. Det betyr ikke åpen tilgang, men at de må tilby visse grensesnitt til legitime parter. Bankene kan for eksempel få tilgang til regnskapsopplysninger hvis virksomheten ønsker det selv, sier Norheim.

IT-bransjen kan vente seg oppdrag med å tilpasse dagens økonomi-, regnskap- og ERP-systemer til de nye reglene, som kan ventes de neste årene.

– Ja, det at man krever noe nytt vil nok gi en viss spillover på konsulentbransjen som må leies inn, men de store gevinstene ligger i hva man kan få til med bruk av finansdata.

Norheim forventer også at fintech-selskaper har mye å glede seg til. Han nevner blant annet muligheter som å knytte sammen økonomiske data i et dashboard, og andre tjenester som kan kobles til regnskapssystemene i markedet.

– Det blir på linje med at man i dag (grunnet PSD2) kan få sin DNB-konto tilgjengelige i nettbanken til en annen bank. Eller Buffer-tjenesten til Sparebanen Vest, der innsyn i regnskapet ditt brukes til å gi kunder løpende kreditt, sier han.

– Sanntid er hele nøkkelen

Sanntidsdata er svært sentralt i NSG, som fordi det er et nordisk fellesprosjekt skal virke på tvers av landsgrensene i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

– Ja, sanntidsdata er hele nøkkelen for prosjektet. Litt flåsete har jeg sagt at det offentlige i dag sitter med i beste fall et to-måneders bilde av hvordan det går økonomisk med virksomhetene, gjennom MVA-rapporteringen. Årsregnskapet vi sitter med i Brønnøysundregistrene gir omtrent et ett år gammelt bilde.

Norheim trekker fram korona-tiltaket kompensasjonsordningen som et aktuelt eksempel.

– Nå er vi i gang med å se på en mulig løsning for kompensasjonsordning for reiselivsbransjen. Da skal vi sammenligne tall med et fall i omsetningen, men vi har ikke noe å sammenligne med. Det er det bare virksomhetens regnskapsfører som kan gjøre. Spørsmålet er om de oppgir riktig informasjon. Målet vårt er ikke å få inn mer informasjon til det offentlige, men at virksomhetene skal dele informasjon til sitt eget beste, sier fagdirektøren.

Vil ha med EU

Brønnøysundregistrene snakker om felles formater og standard på tvers av landene i Norden, men de øver press også mot EU, som ikke har kommet like langt.

– Vi har hatt møter med EU-kommissær Margrethe Vestager som syntes det var så interessant at hun ga oss dobbelt så lang tid som den danske ministeren. Ett av målene våre er å påvirke EU her. Vi har jo med oss både Sverige, Finland og Danmark, så det er ingen umulighet, sier David Norheim.

Finnene kaller konseptet for «realtime economy», som er et begrep man i sanntidsnasjonen og det digitalt ledende Estland også har hektet seg på, røper han.

Midler og uavklarte detaljer

Prosjektet har i en første del vært støttet av Nordisk ministerråd. Nå er et veikart for realisering meislet ut. De nordiske næringsministrene besluttet 1. september at de vil satse på NSG som ett av flere tiltak som skal bidra til å få fart på økonomien i Norden etter pandemien.

Totalt er pakken på 250 millioner danske kroner, fordelt på en god håndfull ulike tiltak. Ifølge Norheim er omtrent ti prosent eller 27 millioner danske kroner tenkt å gå til NSG, og søknad om midler blir sendt i høst.

– Det går til den nordiske organiseringen av prosjektet over fire år. Det er kanskje ikke de helt store pengene, men vi kommer til å jobbe både med standardisering, en del regelverksutvikling, men kanskje også utvikling av felleskomponenter. Det er en annen side av dette, sier fagdirektøren.

Spørsmål som må avklares er blant annet om Altinn eller ID-porten skal være involvert. Hvordan samtykke skal håndteres. Skal sikkerheten overlates til det private, som med BankID. Detaljene på nasjonalt plan er ennå ikke avklart.

– Det vi har gjort er å lage et slags kart over de evnene vi trenger i hvert land. Det er bevilget nok midler til at vi klarer å utnytte hverandres styrker. Her er det veldig mange interessenter, som skattemyndighetene, Statistisk sentralbyrå, Digitaliseringsdirektoratet, offentlige anbud gjennom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, regnskapsbransjen, bankene, fintech-miljøer og andre.

Frem mot 2024

– Når vil NSG være på plass?

– Målsetningen er å komme et langt stykke på vei innen 2024. Norge er kommet lengst av de nordiske landene på dette området, vil jeg påstå. I likhet med Finland er vi kanskje best rigget med alt vi gjør, sier Norheim og nevner DSOP-initiativet (Digitalt Samarbeid Offentlig Privat), også det et digitalt samarbeidsprosjekt som blant annet har resultert i samtykkebaserte lånesøknader.