– Skal vi lykkes med smarte byer, kan ikke alle sitte på hver sin tue og utvikle de samme tjenestene

Begrepene «smarte byer» og «smarte regioner» får stadig mer oppmerksomhet.

Formålet med denne tilnærmingen til byutvikling er å fornye, forenkle og forbedre byene, ifølge fjorårets stortingsmelding «Digital agenda for Norge» fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Endringene skal gavne byens innbyggere, næringslivet og offentlig sektor.

Digitalisering, og økt samarbeid og samhandling er noen av hovedingrediensene i en vellykket smart by-strategi, ifølge Stina Birkeland, SmartCity-ansvarlig i konsulentselskapet Sopra Steria.

Her skisserer hun noen av de viktigste forutsetningene for å lykkes med denne tilnærmingen.

Økonomiske incentiver

Kommuner og regioner bør premieres for å lager løsninger som kan skaleres og gjenbrukes av andre.

– Alle kan ikke sitte på hver sin tue og jobbe frem akkurat de samme tjenestene. Det er sløsing av samfunnets ressurser hvis for eksempel Oslo og Trondheim kommune utvikler hver sin bilparkeringsapp, sier hun og fortsetter:

– Tjenesten bør lages av én aktør eller som et samarbeidsprosjekt, standardiseres, så kan man sammen få på plass en forretningsmodell. Vi trenger flere slike samarbeidsprosjekt på tvers av byer og kommuner.

Hun trekker også frem behovet for flere kontaktpunkter mellom de offentlige instansene, private aktører og gründermiljøer, for å kunne dele kunnskap og erfaringer.

Kompetanseløft

Samarbeid på tvers stiller samtidig krav til økt digital kompetanse i det offentlige, spesielt i innkjøpsleddet.

Oslo kommune er allerede i gang med et digitalt kompetanseløft og skal kurse omkring 3000 mellomledere og toppledere.

– Her ønsker man å bygge en organisasjon som tør å ta mer risiko, noe de er ikke rigget for i dag, kommenterer Birkeland og utdyper:

– Ved å jobbe systematisk med tjenesteinnovasjon, iterere og innføre en fail fast-metodikk, minimerer man også risikoen for å lage tjenester eller løsninger som ikke blir tatt i bruk.

Pågående debatt

For å øke digitaliseringstakten i både stat og kommune må det også til en kulturendring, mener Birkeland.

– Tradisjonelle budsjetteringsprosesser gjør at etatene er opptatt av sine egne tildelinger, kostnader og gevinster. Lønnsomheten ved et nytt system kommer derimot ofte andre steder enn i den etaten som bærer utviklingskostnaden, sier hun og fortsetter:

– Dette diskuteres mye akkurat nå. For hvem skal ta regningen? Det handler like mye om organisasjonsutvikling som et endret syn på finansiering.

Deling av data

Mer deling og ikke minst bruk av data er et annet avgjørende moment.

– Man tror ofte at jobben er gjort når man gjør data tilgjengelig, men vi må også stimulere til bruken av denne, sier Birkeland og trekker frem Kartverket som et godt eksempel:

– De har vært veldig flinke både med gode APIer og dokumentasjon, og hackatons som fører til at datasettene faktisk blir brukt.

The Global Data Index plasserer Norge på en femteplass på sin åpen data-rangering.

Beregningen tar utgangspunkt i 15 ulike kategorier, blant disse vær-, kart- og lovdata og en rekke ulike miljø- og klimaparametre. Datasettene innenfor kategori vurderes så ut i fra tilgjengelighet, om det benyttes åpen lisens og ikke minst om dataene er gratis i bruk.

Mer enn bare teknologi

Oslo kommune er i gang med å utvikle sin visjon og strategi for en smartere by gjennom prosjektet SmartOslo. Strategien skal være ferdig i mars 2018, ifølge Geir Lippestad, byråd for næring og eierskap i kommunen.

– Jeg mener vi i langt større grad må bort fra tunge utredningsprosesser og være villige til å teste ut teknologier og løsninger. Dette utfordrer systemet vårt. Derfor trenger vi nye verktøy og metoder, forklarer han og fortsetter:

– Vi blir stadig flere mennesker i byene, og vi blir mer mangfoldige. I tillegg har verden og byene en enorm utfordring i å takle klimaendringer og lokal forurensning. Vi trenger innovasjon og endring i mobilitet og smarte energiløsninge. Samtidig skal vi opprettholde et bærekraftig samfunn med gode løsninger for innbyggerne våre.

Smart by-tilnærming kan skape rom for mer involvering, effektivisering og deltakelse, samt et mer bærekraftig byliv, mener byråden. Samtidig understreker han at dette handler om mer enn digitalisering og teknologi.

– En smart by er en by som setter innbyggeren i sentrum. Den viktigste suksessfaktoren for SmartOslo er at vi klarer å involvere og engasjere innbyggere, kunnskapsmiljøer og næringslivet i langt større grad.

Mer risikovillige

Akkurat som Birkeland, fremhever Lippestad behovet for å få på plass både en organisasjonskultur og nødvendige prosesser for å kunne håndtere den stadig økende utviklingstakten på teknologifeltet.

– Tradisjonelt har kommunene vært opptatt av å minimere risiko når vi gjennomfører prosjekter og gjør innkjøp. Dette har vært klokt all den tid teknologiutviklingen skjedde i et tempo vi kunne følge, sier han og utdyper:

– Nå er nye, billigere og bedre løsninger tilgjengelig før man rekker å si offentlig anskaffelse. Vi er nødt til å tilpasse våre prosesser til tempoet på utsiden av kommunen.

Mer testing og demonstrasjon av nye løsninger og teknologier, er et av grepene Lippestad skisserer.

– Vi må teste, forkaste det som ikke fungerer og implementere det som gjør det. Dette vil ikke bare gi kommunen bedre løsninger. Det vil også styrke næringslivet og bidra til innovasjon og eksportmuligheter.

Tester ut seniorløsning

Ifølge byråden har Oslo et godt utgangspunkt for å lykkes med å gjennomføre den kommende strategien, da kommunen allerede rangerer høyt på flere kåringer over verdens smarteste byer.

– Det kan blant annet være fordi vi har innbyggere som raskt tar i bruk ny teknologi og nye løsninger. Dette er kanskje vårt fremste fortrinn når det kommer til å utvikle og ta i bruk smart by-løsninger i Oslo.

Lippestad trekker frem prosjektet Aldersvennlig by som et eksempel på en god innbyggertjeneste under utvikling i kommunen.

– Her ble innbyggerne spurt om hva som skal til for at de skal kunne bruke byen mer og bo hjemme lenger. Et av svarene var lettere tilgjengelig transport.

Ruter tester nå ut bestillingsbusser for de over 67 år i Nordre Aker. Bussen kjører dør-til-dør og kan bestilles én time i forveien.

– Snart kommer også de selvkjørende bussene til Oslo. Når du ser dette i sammenheng, begynner det å bli svært spennende, mener byråden.

Få også med deg vårt intervju med finansbyråd Robert Steen: Oslo kommune: – Vi er blitt en melkeku for IT-næringen (Ekstra)