Skattekommisjonen anbefaler skatt på digitale tjenester

Onsdag ble skattekommisjonens rapport "Veien til et bedre og mer forutsigbart skattesystem" overlevert til finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Her kommer det frem at kommisjonen anbefaler at det utredes en egen skatt av omsetningen på digitale tjenester (DST).

I rapporten trekkes det frem at det er grunn til å tro at de skattemessige utfordringene knyttet til digitaliseringen av den globale økonomien vil øke i årene som kommer.

"Kommisjonen anbefaler at det utredes hvordan en omsetningsavgift på digitale tjenester (DST) kan utformes, slik at den eventuelt kan innføres dersom tilfredsstillende internasjonale avtaler ikke kommer på plass", heter det i rapporten.

Det pekes på at flere land har vurdert eller innført avgift på digitale tjenester.

"Kommisjonen mener at skattesystemet bør utformes slik at det i størst mulig grad er robust for økt internasjonal mobilitet og nye digitale forretningsmodeller", skriver kommisjonen.

Treffer ulikt

En digital tjenesteskatt, eller Digital Service Tax, er en inntektsbasert avgift som ilegges internasjonale teknologiselskaper.

Skattene eller avgiftene, og hvilke tjenester som omfattes, kan variere fra land til land.

Storbritannia har eksempelvis en skatt på 2 prosent som ilegges inntekter opptjent fra levering av sosiale medier-, søkemotor- og nettmarkedsplasstjenester til brukere i landet.

Her hjemme har blant annet Venstre og Miljøpartiet de grønne (MDG) stilt seg positive til en slik skatt i Norge.

Store deler av inntektene til teknologiselskaper som Google og Facebook-eier Meta kommer fra annonser. I tidligere år har regnskapene vist at teknologigigantene har betalt relativt lite skatt i Norge, tross høye inntekter.

Store annonseinntekter

Sosiale medier og internasjonale plattformer konkurrerer i det samme reklamemarkedet som norske medier, som har ført til at avisene taper markedsandeler.

I 2024 ble det totalt brukt nær 20 milliarder kroner på annonsering på internett rettet mot det norske markedet, ifølge Medietilsynet. Av denne summen gikk rundt 2,7 milliarder til avisene.

Globale aktører som Facebook og Google hentet totalt 12,5 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet i 2024, skriver Medietilsynet i rapporten Norsk medieøkonomi 2020-2024.

Det er en økning på 1,9 milliarder kroner fra året før.

"Utviklingen der globale aktører som Google og Facebook stadig tar en større del av det norske markedet, skaper stor usikkerhet om fremtidige annonse- og reklameinntekter for norske medievirksomheter", skriver Medietilsynet.