Skattekommisjonen vil gi teknologigigantene større skatteregning

En egen skatt på omsetningen på digitale tjenester bør utredes, anbefales det i skattekommisjonens rapport. Flere land har vurdert eller innført en skatt på digitale tjenester, noe kommisjonen også påpeker.

Seniorrådgiver Kaja Guttormsgaard i Tax Justice Norway mener dette er er et steg i riktig retning, etter at man i mange år har hørt at vi må vente på fremgang i internasjonale forhandlinger.

– Det har heller ikke vært åpning for å utarbeide noen alternativer for Norge for å adressere den veldig lave skatteraten som vi vet at en del av de store digitale selskapene betaler, tross enorme inntekter, sier hun til Digi.

Guttormsgaard peker på at dette handler mye om konkurranseelementet, hvor norske selskaper, som ikke har samme forretningsmodell som flere av de globale teknologiselskapene, skal få mer jevn konkurranse.

– Vi ser det særlig på annonsemarkedet, hvor mediebedriftene i Norge har ropt varsko om dette i ti år. De har ikke sjanse til å konkurrere med Meta eller Google når det kommer til annonsesalg, sier hun og fortsetter:

– Med de nye teknologiformene, særlig KI, men generelt algoritmebasert verdiskapning, har vi ikke verktøyene til å skattelegge dette her, noe som skaper en konkurransevridning.

Dominerer annonsemarkedet

Analyser har vist at Meta, Google, Snapchat og Tiktok alene tjener rundt halvparten av annonseinntektene i Norge, samtidig som de betaler minimalt med skatt.

Globale aktører som Facebook og Google hentet totalt 12,5 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet i 2024, skriver Medietilsynet i rapporten Norsk medieøkonomi 2020-2024.

I 2024 ble det totalt brukt nær 20 milliarder kroner på annonsering på internett rettet mot det norske markedet, ifølge Medietilsynet. Av denne summen gikk kun rundt 2,7 milliarder til avisene.

Kaja Guttormsgaard sier at dersom regjeringen følger opp anbefalingen, vil det sannsynligvis utredes forskjellige modeller for hvordan den vil se ut.

– Det man har sett i andre land, er at de typisk kanskje snevrer seg litt inn på typer selskaper eller type inntekter innenfor de digitale forretningsmodellene, sier hun.

Frankrike innførte i 2020 en skatt på inntektene til teknologigigantene.

Storbritannia har en skatt på 2 prosent som ilegges inntekter opptjent fra levering av sosiale medier-, søkemotor- og nettmarkedsplasstjenester til brukere i landet.

Uavklart utforming

Eigil Knutsen, tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og nå seniorrådgiver i Eviny, leder skattekommisjonen.

Han skriver i en e-post til Digi at kommisjonen ikke mener noe om hvordan en omsetningsavgift på digitale tjenester bør utformes.

– Det vi anbefaler, er at det utredes hvordan en avgift kan utformes, slik at den eventuelt kan innføres dersom tilfredsstillende internasjonale avtaler ikke kommer på plass, sier han.

Kommisjonen mener det er grunn til å tro at de skattemessige utfordringene knyttet til digitalisering av økonomien vil øke og at utfordringene primært må løses gjennom internasjonalt samarbeid.

– Digitale forretningsmodeller gjør det mulig for selskaper å skape betydelige inntekter uten fysisk tilstedeværelse. Dette har utfordret det etablerte internasjonale skatterammeverket, skriver Knutsen.

Internasjonal diskusjon

Kaja Guttormsgaard er enig med skattekommisjonen i at det ville vært mer praktisk med en felles internasjonal løsning.

– Det er åpenbart en byrde særlig for selskaper som må forholde seg til forskjellige typer digitale skatter på tvers av mange forskjellige land, sier hun.

Samtidig har det vært vanskelig å få på plass internasjonale avtaler.

I OECD har det i mange år vært en pågående diskusjon om en global digital skatt.

Guttormsgaard sier at siden det hovedsakelig er USA som har de største teknologiselskapene, er det i deres interesse at uenighetene fortsetter.

– De kommer alltid til å pushe imot, med mindre de møter en bred front fra hele verden. Frem til man får til det, er det viktig at de landene som har mulighet, begynner å prioritere unilaterale tiltak.